Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 26. januar 1994

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Jeg er kjent med, via lokalpressen, at flere dagpendlere som benytter NSB/Gjøvikbanen, blir henvist til å stå, eller oppholde seg i godsvogna sittende på kasser. Dette skjer til tross for klager og lovnad om bedring.

Hvordan vil statsråden medvirke til at pendlerpassasjerene får den kvalitet og service de har rett på?

Statsråd Kjell Opseth: Problem NSB har hatt i samband med trafikkavviklinga i den seinare tida, har mellom anna gjeve seg utslag i at ein på einskilde tog har måtta ta i bruk ståplassar i større grad enn ønskjeleg. Gjøvikbanen hadde i perioden frå 29. november 1993 til 20. januar 1994 22 tog av i alt 656 tog der NSB har måtta ta i bruk ståplassar i varierande grad. NSB tek problema svært alvorleg og har sett i verk tiltak for å betre tilhøva.

NSB arbeider saman med Oppland fylkeskommune med eit forslag om korleis ein kan betre det samla kollektivtilbodet i regionen gjennom utvikling av tilbodet frå NSB og samarbeid mellom buss og tog. Forslaget legg opp til løysingar både på kort sikt gjennom ruteplanendring den 29. mai 1994, og på lang sikt i høve til bygging av ny hovudflyplass på Gardermoen. NSB opplyser at både materiell og frekvens vil bli betre på kort sikt. Mellom anna vil frekvensen auke med 50 pst. til og frå Gjøvik.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret og ønsker å komme med noen kommentarer.

Jeg registrerer at NSB tar problemene alvorlig, og jeg er glad for de utsagnene som kom om at dette vil bedre seg ganske snart. Men jeg vil samtidig si at jeg som ukependler stort sett er fornøyd med NSB. Saken jeg retter søkelyset mot, er dagpendlernes situasjon - særlig på søndre del av Gjøvikbanen, men også på Østfoldbanen, som jeg har fått henvendelser om.

I årsmeldingen for NSB 1992 uttaler administrerende direktør Rambjør blant annet: « Tidsmessige kjøreveier og materiell som tilfredsstiller kundens krav til pålitelighet og kvalitet, er en forutsetning for at NSB skal hevde seg i en åpen konkurranse. »

Senterpartiet foreslo å omdisponere midler ved årets budsjett - med 100 millioner kr til jernbanevei og 50 millioner kr til vognmateriell.

Vil statsråden medvirke til at NSB får økte ressurser i forhold til det akutte behov som er avslørt ved våre pendlertog?

Statsråd Kjell Opseth: Den akutte situasjonen NSB er oppe i, skriv seg først og fremst frå manglande investeringar på 1980-talet, som medfører at dei no køyrer med mykje gammalt og nedslite materiell. Det er difor ikkje noko særleg formålstenleg å tilføre ressursar i dag for å løyse den akutte situasjonen. Den må ein løyse på andre måtar. Denne regjeringa har tatt konsekvensen av at NSB har hatt manglande investeringar og har relativt mykje nedslite materiell som må fornyast gjennom dei løyvingane som er foreslåtte dei siste åra, og når dei får gjennomslag, vil nok situasjonen bli atskilleg betre.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker nok en gang for svaret.

Daglig pendling er en påkjenning i seg selv, og at folk får sitteplasser, må være et minstekrav.

Vil statsråden arbeide for at denne saken får høy prioritet, slik at en unngår fortsatt irritasjon og frustrasjon som i sin tur kan føre til nedsatt arbeidskapasitet for de impliserte?

Statsråd Kjell Opseth: Som eg sa i mitt hovudsvar, prioriterer NSB dette høgt, og difor vil det også bli sett i verk tiltak på Gjøvikbanen relativt raskt. NSB og statsråden er fullstendig merksame på at nøgde kundar er den beste reklamen for selskapet, og då er det innafor dei moglegheiter ein har til å betre situasjonen på kort sikt, ein må operere - og det gjer ein.

: