Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 26. januar 1994

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 4

John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille den ærede kommunal- og arbeidsminister følgende spørsmål:

Oslo kommune har nektet Rikshospitalet byggetillatelse for midlertidig oppføring av en brakke for fire isolater med tanke på å øke kapasiteten for benmargstransplantasjoner.

Kan kommunalministeren medvirke til at byggetillatelse blir gitt til Rikshospitalet, da behovet for en utvidelse av benmargstransplantasjoner er meget stort?

Statsråd Gunnar Berge: Oslo kommunes avslag på Rikshospitalets søknad om tillatelse til oppføring av brakker er gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven. Etter det jeg kjenner til, er saken nå til behandling hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, og jeg ønsker derfor ikke nå å gripe inn i klageprosessen slik saken står.

Kommunal- og arbeidsdepartementets myndighet til å behandle og avgjøre klagesaker er delegert til fylkesmannsembetene. Departementet sitter likevel med det overordnede ansvar for plan- og bygningsloven og kan gripe inn i enkeltsaker etter de generelle forvaltningsrettslige regler.

Saken vil følge den vanlige saksgang slik den er foreskrevet i plan- og bygningslovens regler om klage og de generelle regler om dette i forvaltningsloven. Dette innebærer altså at det er fylkesmannen som tar stilling til klagen.

Ved behandlingen av en klage kan klageorganet overprøve alle sider ved saken. Dette betyr at fylkesmannen både kan overprøve om loven er korrekt anvendt, og de skjønnsmessige vurderinger kommunen har foretatt.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er enig med Dagbladet, som karakteriserer vedtaket i Byutviklingskomiteen i Oslo som estetisk tøv. Det er særdeles viktig at Rikshospitalet så snart som mulig kan få utvide sitt tilbud om benmargstransplantasjon og også få utnytte de midlene som ligger i inneværende års budsjett for hospitalet.

Konsekvensen av Byutviklingskomiteens vedtak synes å være at vi må sende enda flere pasienter ut av landet for behandling, og at Rikshospitalet fratas muligheten til videre utprøving av behandlingsmetoden.

Jeg viser også til at brakkebygget er en midlertidig løsning inntil nytt rikshospital står ferdig. Det kan i denne situasjonen rett og slett ikke tillates at firkantede bygningsmyndigheter forhindrer livsreddende behandling ved vårt rikshospital. Det må være mulig også for Byutviklingskomiteen i Oslo å bruke hodet istedenfor sjablonger.

Mitt siste spørsmål til statsråden er: Mener ikke statsråden at i denne saken bør etikken gå foran estetikken?

Presidenten: Presidenten vil bare få minne om at man kanskje ikke bør bruke ordet « tøv » om andre myndigheters bestemmelser.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg kan være enig med presidenten i det. Man bør i hvert fall ikke gjøre det før man vet om det er behov for det.

Denne saken er altså nå til behandling hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, og som jeg sa i mitt svar, har fylkesmannen kompetanse til å overprøve alle sider ved saken, også de vurderinger og det skjønn Oslo kommune som myndighet her har utøvd.

Jeg må her si meg helt enig med representanten Alvheim, og hvis man ikke skulle kunne finne en løsning på denne saken, skjønner jeg ingenting. Det er faktisk mitt utgangspunkt at man skal finne en løsning på denne saken som ivaretar hensynet til det formål det her dreier seg om, men jeg syns ikke det er noen grunn til på nåværende tidspunkt å gripe inn i selve prosessen. Jeg kjenner fylkesmannen i Oslo og Akershus som en i høy grad erfaren politiker og embetsmann, og jeg har ingen grunn til å tro at ikke han vil utøve et sunt og fornuftig skjønn i sakens anledning, men hvis det mot formodning skulle skje, får vi heller komme tilbake til spørsmålet.

John Alvheim (Frp): Jeg takker også for det siste svaret, som for meg er ganske betryggende. Jeg er glad for at kommunalministeren og jeg i utgangspunktet her er enige.

: