Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til administrasjonsminister Nils Totland:

Fra de ansatte ved tidligere Statens Pristilsyn i Drammen er det vist at staten både økonomisk og kvalitativt vil tjene på en fortsatt opprettholdelse av Drammenskontoret.

Hvordan kan det være mulig å fatte et vedtak om nedleggelse av distriktskontoret i Drammen uten at det på forhånd er foretatt en økonomisk og kvalitativ vurdering av vedtaket?

Statsråd Nils Olav Totland: Representanten Lundteigen viser i sitt spørsmål til en angivelig dokumentasjon som ansatte ved tidligere Statens pristilsyn i Drammen skal ha laget. Den viser, etter hva Lundteigen opplyser, at staten både økonomisk og kvalitativt vil tjene på en opprettholdelse av et Drammen-kontor i det nye Konkurransetilsynet. Jeg er ikke kjent med det materiellet Lundteigen her viser til, men vil på grunnlag av den omfattende informasjon som jeg selv har tilgjengelig, si at min vurdering er en annen.

Jeg ser det slik at vi ikke nødvendigvis får lavere kostnader og bedre oppfølging av konkurranse- og prislovgivningen jo tettere regionskontorene ligger. Ingen regionskontorer i det nye tilsynet ligger med så kort avstand seg imellom som tilfellet er mellom Oslo og Drammen. Den regionen som Oslo skal dekke, er den regionen med størst folketall og næringsvirksomhet og dermed den regionen der vi står overfor de største konkurransepolitiske problemstillingene. Med denne organiseringen kan ressursene i det sentrale østlandsområdet derfor utnyttes mer fleksibelt enn tidligere fordi vi ikke lenger er bundet av noen regionsgrense mellom Oslo/Akershus/Østfold og Buskerud/ Vestfold/Telemark.

Dimensjoneringen av Konkurransetilsynets regionale apparat ble vurdert i sin helhet i forbindelse med utarbeiding av ny konkurranselov og ny pristiltakslov. Av hensyn som ble vektlagt, var blant annet hensynet til en best mulig kontroll av lovgivningen, herunder behov for å styrke håndhevingskapasiteten i det sentrale apparat. Innenfor den totale ressursramme som tilsynet er gitt, og som er en videreføring av den samlede økonomiske ramme som Prisdirektoratet og Statens pristilsyn hadde før sammenslåingen 1. januar 1994, kunne dette best gjøres ved å legge Drammen-kontoret inn i Konkurransetilsynet sentralt. Det var altså ikke bare forholdene i distriktet Drammen-kontoret betjente, som lå til grunn for beslutningen i regjering og storting. Det var en helhetsvurdering av hva det nye tilsynet ville være best tjent med på nasjonalt nivå. I denne helhetsvurderingen var følgelig både økonomiske og kvalitative faktorer sterkt i bildet.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Sånn som jeg forstår det, ligger det i kortene at en ønsker å styrke sentralleddet. Bemanningen på Drammen-kontoret dekker i dag som nevnt fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold, som omfatter om lag 15-20 pst. av handelsbedriftene i landet og en tilsvarende stor andel av befolkningen. Bemanningen på kontoret i dag dekker ikke de eksisterende behov for et kvalitativt godt konkurransetilsyn. Og så har vi et viktig moment: I tillegg til dagens oppgaver blir nå Konkurransetilsynets ytre etat tillagt nye oppgaver fra andre etater, eksempelvis kontroll med svart arbeid fra skattemyndighetene - altså økt innsats lokalt. På samme tid er sentralleddet avlastet oppgaver ved at kontor for kartellregister og prisrådskontoret er nedlagt. Disse 5-10 årsverkene er derved til disposisjon for andre oppgaver.

Det er rimelig enighet om at et effektivt konkurransetilsyn krever feltarbeid og kunnskap om lokalt næringsliv og tett tilgjengelighet for forbruker. Altså: Er dette en bevisst nedprioritering av Konkurransetilsynets kvalitative side for denne geografiske regionen fra departementets side, og i tilfelle, er det eller er det ikke foretatt en kvalitativ vurdering også økonomisk for kontoret?

Statsråd Nils Olav Totland: Det var en lang forutgående prosess før man kom fram til de beslutninger som ble foreslått fra Regjeringens side og vedtatt av Stortinget om hvordan det nye Konkurransetilsynet skulle se ut, med virkning fra den 1. januar i år. Og det er på denne bakgrunn og ut fra en helhetsvurdering - som jeg sa i det første innlegget - der nettopp kvalitet og bruk av ressursene spilte en viktig rolle, at man falt ned på at man ville være best tjent med å legge ned Drammen-kontoret og foreta arbeidet og feltarbeidet fra det sentrale kontor, ut fra de totale ressurser som en effektiv statsforvaltning alltid vil måtte stå overfor.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Jeg er klar over at det har vært en lang prosess, og det har vært vidt ulike syn her, ikke minst på distriktskontorenes framtid. Men Konkurransetilsynet skal jo påse at aktørene i markedet opptrer slik at vi får en best mulig ressursutnyttelse, og for egen del overser en altså dette ved å unnlate å foreta en økonomisk og kvalitativ vurdering av sine egne vedtak. Dette vil etter mitt skjønn måtte skape troverdighetsproblemer overfor de som Konkurransetilsynet skal påse at sikrer en best mulig ressursutnyttelse i samfunnet. Det er derfor etter mitt syn i forbrukernes og næringslivets interesse at myndighetenes atferd her endres, og at vedtak om nedleggelse utsettes for nærmere vurdering. Derved unngår en større troverdighetsproblemer når det gjelder Konkurransetilsynet. Jeg synes det her er vesentlig å ha samsvar mellom hva en selv gjør, og hva en krever av effektiv ressursutnyttelse også for andre. Det kreves noe mer enn helhetsvurderinger, det kreves konkrete vurderinger.

Statsråd Nils Olav Totland: Det må ikke henge igjen her at det i den prosessen som har foregått, ikke er foretatt både økonomiske og kvalitative vurderinger av organiseringen av Konkurransetilsynet. Antakeligvis er det slik at en del av de ansatte har hatt en annen oppfatning enn det man sentralt kom fram til for å treffe beslutningen. Jeg må anta det, i og med at det vises til en spesiell redegjørelse som jeg i mitt første innlegg sa ikke er kjent. Og så var utgangspunktet til å begynne med, i den første diskusjonen og i de første høringsrundene, at alle avdelingskontorene eller regionskontorene skulle nedlegges. Man jobbet seg da fram til det ene, som ligger i et sentralt strøk. Og vi mener at de distriktene dette gjelder, helt og fullt og sikkert vil kunne betjenes like godt fra Oslo som fra Drammen. Skulle det vise seg at dette, når vi har fått prøvd det en stund, ikke er liv laga, får vi jo se på det. Men jeg synes man i hvert fall skal få lov å prøve mer enn i fjorten dager.