Øystein Djupedal (SV): Jeg tillater meg å stille administrasjonsministeren følgende spørsmål:

Ifølge avisa Nationen 12. januar 1994 er ingenting blitt brukt av de 25 millioner kr som ble avsatt til å skaffe lærlingplasser i statlig sektor i fjor.

Hva er statsrådens forklaring på dette, og hva vil statsråden gjøre for å skaffe lærlingplasser i statlig sektor?

Statsråd Nils Olav Totland: Staten har tatt på seg et ansvar som arbeidsgiver for å bidra til å skaffe flere lærlingplasser. Bakgrunnen for dette er at staten gjennom en årrekke har drevet opplæring av et stort antall unge arbeidstakere gjennom aspirant- og praksisordninger. Antallet omfattet i 1993 ca. 4000 unge. Når staten nå i tillegg satser på å øke antallet lærlinger, skyldes dette den store ungdomsledigheten og reformen i videregående opplæring.

Reform 94 forutsetter at lærlingplassene står klar høsten 1996, da det første kullet skal ta fatt på fagopplæringen i bedrift. Å bidra til å skaffe et tilstrekkelig antall lærlingplasser er et ansvar for alle arbeidsgivere, men hovedtyngden må komme i privat sektor. Som statens sentrale arbeidsgiver er det Administrasjonsdepartementets oppgave å ta initiativ til at statlige virksomheter tar sin del av jobben med å skaffe disse lærlingplassene.

Dette arbeidet skjer i samråd med tjenestemennenes hovedsammenslutninger. I en felles innstilling høsten 1992 formulerte partene et felles mål om å øke antallet lærlinger fra omkring 500 til 1000. Opptrappingen skulle skje på grunnlag av prinsippene i Reform 94. Ved tariffoppgjøret våren 1993 satte partene av 25 millioner kr for å stimulere til opprettelse av flere lærlingplasser i staten. Forutsetningen for opptrappingen var at partene i privat sektor kom fram til enighet om de sentrale prinsippene i løpet av året.

Arbeidet med å øke lærlingantallet har vist seg å være mer komplisert og tidkrevende enn tidligere antatt. Spesielt har det trukket ut å få de generelle rammebetingelsene i forhold til Reform 94 i orden. Først for kort tid siden, like før jul, er det nye tilskuddet til kvalitetssikring og gjennomstrømning kommet på plass gjennom salderingsproposisjonen, men det er ennå ikke klart når tilskuddet skal tre i kraft. Avlønningsspørsmålet er heller ikke løst. Til tross for dette arbeider vi i departementet aktivt med å finne fram til stimuleringstiltak.

Internt i staten er flere av de tradisjonelt viktige lærlingetatene, som Forsvaret, Statsbanene og Statens vegvesen, under omstilling og nedbemanning, som en vet. Dette vanskeliggjør arbeidet med å øke antallet lærlinger i staten. Men jeg har tro på at disse virksomhetene vil bidra til å nå målet vi har satt oss.

Det er forutsatt at partene i fellesskap skal finne kriterier for bruken av de 25 millioner kr. Jeg legger stor vekt på at vi kommer fram til gode løsninger på dette, slik at antallet lærlinger i staten kan økes til 1000, samtidig som vi viderefører statens omfattende engasjement når det gjelder opplæring av unge ellers.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret, som må være en ualminnelig dårlig trøst for de 96000 ungdommene i Norge som ikke har fast arbeid. Det er altså 96000 ungdommer under 30 år uten fast arbeid.

I fjor gikk antall lærlingplasser tilbake med 1500 nettopp fordi arbeidsgiverne verken i privat eller statlig sektor viser ansvar for ungdommen. Jeg legger merke til at statsråden i likhet med sin avdelingsdirektør skyver nedbemanningen i statlige forvaltningsbedrifter foran seg som et argument for at staten ikke skal ta ansvar.

Det var altså satt av 25 millioner kr i fjor, som ikke er brukt. Min utfordring til statsråden er selvfølgelig: Vil administrasjonsministeren ta initiativ til at det utarbeides en plan for hvordan disse pengene skal brukes, og i hvilke statsforvaltningsbedrifter de skal settes av, og selvfølgelig en forpliktende plan for at det i løpet av 1994 - i motsetning dessverre til i 1993 - blir tatt inn det antall lærlinger som Totland nå antyder at målsettingen er? Så vidt jeg forstår på Totland, mener han at de statlige forvaltningsbedriftene skal klare å komme opp i et antall av 1000. Det betyr at det må begynne å skje et eller annet.

Statsråd Nils Olav Totland: Denne regjering tar utfordringer også når det gjelder utvikling av lærlingplasser i staten. Den bekreftelse kan spørreren få tilbake.

Avsetningen av de 25 millioner kr ved tariffoppgjøret våren 1993 ble nettopp gjort for å stimulere til opprettelse av flere lærlingplasser i statlige etater og institusjoner. Det er viktig å få flere lærlinger i staten - jeg bekrefter det. Staten må også bidra til den økning av antallet lærlingplasser som ifølge Reform 94 er nødvendig for at 1/3 av ungdomskullet skal kunne tilbys lærlingplasser.

Statsråden deler den utålmodighet som spørreren gir uttrykk for. Men det er også slik at vi må føle oss trygge på at det vi gjør, er riktig, og at det blir et samsvar mellom det ansvaret staten som arbeidsgiver skal ta, og det de private gjør. De brikkene er ikke helt på plass. Men uavhengig av det vil vi, som jeg sa i mitt første svar, fra Administrasjonsdepartementets side forsøke å være en best mulig pådriver overfor de aktuelle etater. Jeg bekrefter det.

Øystein Djupedal (SV): Statsråden sier at han ønsker å være en pådriver for å få lærlingplasser i statlig sektor. Situasjonen i fjor var den at det var 1500 færre ungdommer som fikk muligheten til å komme ut i lære. Staten har 25 millioner kr på bok som ikke er brukt, til å skaffe ungdom en mulighet i arbeidslivet. Jeg må si at hvis den pådriverrollen som statsråden her antyder, skal fortsette i 1994, ser jeg svært mørkt på hvordan de pengene skal kunne bli brukt.

Det er helt åpenbart at de statlige forvaltningsbedriftene som er knyttet til statens eiendom og statens arbeidsgiveransvar, har mulighet til å pålegge sine bedrifter å ta inn lærlinger. Det er riktig som statsråden antyder, at en tredjedel av ungdomskullet i 1996 skal ut i lære. 5000 av de 20000 plassene skal, som det antydes, komme i offentlig virksomhet. Det innbefatter også kommuner og fylkeskommuner, men det innbefatter selvfølgelig også staten. Hvis det målet skal være mulig å nå, forutsetter det at staten begynner å ta ansvar og ikke driver med den tåketale, bortforklaring og ansvarsfraskrivelse som jeg synes statsråd Totland dessverre her gjorde.

Jeg gjentar mitt spørsmål: Er det sånn at statsråden vil ta initiativ til at det i løpet av 1994 utarbeides en plan for hvordan pengene skal brukes, hvor mange arbeidsplasser det vil bli, og hvor de skal komme?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg skjønner at jeg ikke har vært klar nok i det andre svaret. Jeg skal gi noen tilleggsopplysninger.

Det gjennomsnittlige antall lærlinger i staten ble i 1992 anslått til omkring 500. Antallet har økt i 1993, og vi regner med at vi ved utgangen av året hadde ca. 600. Når jeg bruker disse tallene, er det nettopp for å understreke at staten aldri kan bli en stor plass som arbeidsgiver for lærlinger ut fra det tradisjonelle mønster, fordi oppgavene i staten gjerne ikke ligger til rette for det. Det er de bedriftene som jeg nevnte, Forsvaret, Statens vegvesen og NSB, som har opplæringen omkring mekaniske/elektriske fag, ... og elektronikk. Det er begrenset, og derfor var tallet fra dette utvalget, og som partene var enige om, såpass sparsomt som 1000. Det er den realiteten og virkeligheten som vi også er nødt til å ha med i dette perspektivet.