Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren:

2.900 innvandrere som har flyttet fra Norge, har likevel norsk adresse, og dermed hatt muligheten til urettmessig å motta hjelp fra trygde- og sosialkontorene. Massive feilutbetalinger til utlandet kan derfor ikke utelukkes.

Vil Regjeringen sørge for å bedre kontrolltiltakene?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Utbetaling av trygdeytelser beror i stor grad på tillit til at stønadsmottakerens opplysninger er korrekte. I så måte kan det sies at systemet ikke utelukker misbruk. Opplysningene søkes selvfølgelig kontrollert så langt det er mulig og regningssvarende, men man har generelt sett ikke kommet til at det er formålstjenlig med et omfattende kontrollapparat fra det offentliges side.

Det arbeides likevel aktivt for å redusere omfanget av slike problemer. Tiltakene tar for det første sikte på at feilutbetalinger ikke skal oppstå, gjennom å sikre at de opplysningene man bygger på, til en hver tid er korrekte.

For å kunne stoppe utbetalingen av ytelser som ikke skal gis i utlandet, er en bedre folkeregistrering vesentlig, slik at man kan fange opp tilfellene så snart flytting skjer. Man har kommet i gang med mer aktive og oppsøkende folkeregistrering, som blant annet omfatter etablering av et lokalt primærkontaktnett i offentlige og private institusjoner, jeg tenker da på politi, banker, postkontor, skoleverk osv. Dette vil etter hvert bli en effektiv sperre mot feilutbetalinger som følge av uriktige opplysninger om bosted.

Det arbeides videre med en mer effektiv utnyttelse av moderne datateknologi og samkjøring av de forskjellige offentlige registre. Men dette må ses opp mot Datatilsynets regler om kobling av registre og den enkeltes personvern.

Jeg vil også nevne at Rikstrygdeverket vil opprette et register over personer som er medlem av folketrygden i samarbeide med Skattedirektoratet, Statistisk Sentralbyrå og Statskonsult. Det er meningen at dette registeret skal ajourføres så ofte at misbruk kan avdekkes tidlig. Disse og liknende tiltak bør samlet kunne bidra til å redusere mulighetene for feilutbetalinger på grunn av uriktige opplysninger om bosted.

Personer i utlandet kan også få feilutbetalinger som skyldes mangelfulle opplysninger om arbeidsinntekt. Slike feilutbetalinger kan kreves tilbake. Det er fra nyttår kommet regler som forenkler tilbakekrevingen ved at for mye utbetalt kan trekkes i framtidige ytelser.

Det kan også nevnes at utbetaling av ytelser som ikke skulle vært gitt, eller utbetalinger med for høyt beløp, rammes av straffebestemmelser i folketrygdloven og straffeloven.

Rettigheter etter sosialtjenesteloven forutsetter at vedkommende oppholder seg i landet. Med dette menes faktisk opphold. Registrert bosted eller liknende er uten betydning for rettigheter etter denne loven.

Jeg vil for min del tro at misbruk av sosialhjelp ikke kan være nevneverdig stort. En som får løpende sosialhjelp, vil jevnlig måtte ha kontakt med sosialkontoret. Om noen som ikke oppholder seg i landet, skulle gjøre forsøk på å få ut stønad, vil jeg tro at det vil bli oppdaget ganske fort. Jeg kan derfor ikke se at det er grunn til økte kontrolltiltak for sosialhjelpens vedkommende.

Også når det gjelder folketrygdens ytelser, er det lite grunnlag for å anta at misbruket har et vesentlig omfang. I mange tilfelle vil det dessuten foreligge en rett til utbetaling utenlands etter loven. Dette gjelder særlig pensjoner som er gitt på grunnlag av arbeidsinntekt.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er betryggende å høre at det er en del som gjøres, men det er et faktum at det er svært vanskelig å få tallfestet trygdeutbetalinger til utlandet. De offisielle tallene i 1992 var 750 millioner kr til 13000 personer. Folketrygdkontoret for utenlandssaker har totalbeløpene, men bare for personer som er registrert utflyttet, og de mangler spesifikasjoner. Rikstrygdeverket på sin side registrerer ikke opplysningene de får fra de lokale trygdekontorene, fordi de i teorien bare har med trygdede bosatt i Norge å gjøre. Det er store mørketall og milliardbeløp går til « eksport ».

Dessverre er området utlendinger og trygd stort og komplekst, og ingen har oversikt eller kontrollmyndighet, som også statsråden var inne på. Barnetrygd, sykelønn og attføringspenger kan ikke tas med over landegrensene. Men når folk flytter utenlands uten å melde fra, løper utbetalingen, og verdien i hjemlandet er ofte mangedobbelt. Når slike saker oppdages, blir da gjerningsmennene straffet i praksis? (Presidenten klubber) Statsråden sier at feilutbetalinger kan kreves tilbakebetalt, men har man maktmidler når vedkommende for eksempel har flyttet til Pakistan eller andre land og pengene er forbrukt?

Presidenten: Presidenten vil igjen minne om at tilleggsspørsmål skal ligge innenfor 1 minutt.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg vil først få lov til å understreke at Regjeringen, i likhet med representanten Hedstrøm, er svært opptatt av at hele systemet rundt registreringen av personer som har rettigheter til trygder og ulike ytelser er godt, og at kontrollen med dette skal være så god som mulig, kort og godt fordi ingen er tjent med at det fremstår som lettvint på noen måte å få ut urettmessige ytelser.

Som jeg også var inne på i mitt første svar, må det i bunnen av dette ligge et slags tillitsforhold, myndighetene må kunne stole på at opplysningene som gis, er korrekte. Det er riktig at dette ikke er tilfredsstillende, derfor må vi også bedre kontrollsystemet. Jeg vil gjenta, som jeg sa i stad, at vi har tro på at det nye registret som Rikstrygdeverket vil opprette, vil ha betydning.

Med hensyn til det konkrete spørsmålet, om muligheten for å følge opp feilytelser som er betalt til utlandet, og for å iverksette de straffeforføyningene som bestemmelsene gir adgang til, er det klart at her vil det være tilfeller der det vil være vanskelig å oppnå en tilbakebetaling, men det er klart at lovverket vårt gir adgang til straffeforføyninger.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Statsråden er, som mange andre i denne salen, opptatt av at det skal være så gode kontrollmuligheter som mulig. Men hvordan er da mulighetene når undersøkelser mot chilenske og pakistanske miljøer nå viser at det har skjedd en eksplosiv økning av barnetrygdutbetalinger knyttet opp mot personer fra disse landene uten at det foreligger noen rimelig forklaring? Videre oppholder flere tusen personer seg ulovlig i Norge. Noen har fått avslag på søknader om oppholdstillatelse, men en god del av dem får likevel sosial støtte. Hvordan kan dette være mulig?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg føler kanskje behov for aller først å peke på at de forhold som er avslørt og avdekket omkring feilutbetalinger, vedrører alle folkegrupper. Eksempelvis har blant annet de stikkontrollene som er foretatt når det gjelder dagpengeordningen, vist at alle grupper er representert blant misbrukerne - ut fra det som er kommet fram gjennom registreringen. Det knytter seg ikke ensidig for eksempel til innvandrermiljøer, som jeg på en måte følte lå sterkt til grunn i representanten Hedstrøms spørsmål.

Hvordan kan så økningen av utbetalinger skje slik som det er skissert i det siste spørsmålet? Min oppfatning er at kanskje hovedbegrunnelsen for det er at den folkeregistreringen vi har i dag, ikke er god nok. Derfor er et vesentlig tiltak, som jeg i mitt første svar påpekte, å få en bedre folkeregistreringsordning hos oss. Det er det viktigste tiltaket vi kan sette i verk for å forhindre slikt.