Erik Solheim (SV): « Ifølge justisministerens redegjørelse i Stortinget 18. juni 1993 om forholdene i Kosovo, så Høykommissæren for flyktninger med uro på situasjonen, men gav ikke noe råd om å stoppe retur til Kosovo. Høykommissæren viser nå til en forverra situasjon, og appellerer om at ingen sendes tilbake iallfall ikke før til våren.

Hvordan vil justisministeren følge opp de nye signalene fra Høykommissæren »

Statsråd Grete Faremo: FNs høykommissær for flyktninger er kontaktet av norske myndigheter, og Justisdepartementet har fått bekreftet at de siste dagers uttalelser derfra ikke medfører noen holdningsendring, men tilsvarer deres melding av 17. desember 1993, som vi er kjent med fra tidligere.

I denne meldingen foretar FNs høykommissær en oppsummering av situasjonen i Kosovo og konkluderer med at selv om situasjonen fortsatt er vanskelig, forventer hun for tiden ingen dramatiske endringer. Hun minner om at strøm- og oppvarmingsforholdene i Kosovo, som i Rest-Jugoslavia, er dårlige, og det ytres et ønske om at man ikke returnerer nå i vintertiden, men venter til våren.

For øvrig anmoder hun om at en « case to case »-vurdering, altså en sak til sak-vurdering, fortsatt foretas, noe som selvfølgelig følges opp av norske myndigheter. Videre ytres det ønske om en generøs vurdering av kosovoalbanernes saker. Det anbefales at det tas særlig hensyn når det gjelder dem som har unnlatt å møte til militærtjeneste i den føderale hæren i krigsmobiliseringsperioden oktober 1991 til mai 1992, samt til desertører fra den samme perioden.

I forbindelse med anbefalingen vurderer Høykommissæren allikevel samtidig sjansene for å bli straffeforfulgt på dette grunnlag som små, og straffenivået opplyses å være relativt lavt.

Norske utlendingsmyndigheter har fulgt Høykommisærens anbefaling, og ingen i denne kategorien er sendt tilbake.

Som kjent har norske utlendingsmyndigheter helt siden november i fjor forberedt et meget stort antall kosovoalbaner-saker for fornyet behandling. Pr 21. januar 1994 er 260 personer innvilget oppholdstillatelse i Norge, og herunder noen militærnektere fra mobiliseringsperioden.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at verken Høykommissæren eller utlendingsmyndighetene vurderer situasjonen i Kosovo å være av en slik karakter at den i seg selv gir grunnlag for at alle kosovoalbanere må gis opphold i Norge, dvs at man gir opphold på kollektivt grunnlag. Hver enkelt sak må derfor som før vurderes særskilt.

Erik Solheim (SV): Jeg takker for svaret. Det er bare 3/4 år siden justisministeren gav en redegjørelse om disse spørsmålene i Stortinget. Siden den tid er, så vidt jeg kan forstå, et meget vesentlig punkt i redegjørelsen den gang endret, nemlig holdningen til asylsøkere og flyktninger fra Bosnia. Den holdningsendringen har skjedd i strid med Høykommissærens anbefalinger.

Nå går altså Høykommissæren ut og ber om at det ikke sendes folk tilbake til Kosovo så lenge det er vinter. Poenget her er at selve basisen for redegjørelsen for 3/4 år siden var at Regjeringen ønsket å lytte til Høykommissærens anbefalinger. Det er gjentatt nær sagt på side etter side, og selve avslutningen av redegjørelsen er

at man fra FN, som verdens ledende autoritet i flyktningespørsmål, ikke hadde innvendinger mot fortsatt retur til Kosovo

Det spørsmålet man må stille seg, er jo: (Presidenten klubber.) Er det bare slik at Høykommissæren lytter man til hvis det passer med Regjeringens standpunkt, eller vil Regjeringen nå gjøre det klart at man ikke akter å sende noen tilbake før Høykommissæren klargjør at det er akseptabel politikk.

Presidenten: Presidenten vil minne om at tiden for tilleggsspørsmål er 1 minutt.

Statsråd Grete Faremo: Det kunne være fristende, selv om jeg vet det ikke er vanlig, å stille et motspørsmål, nemlig: På hvilket punkt mener representanten Erik Solheim at vi ikke når det gjelder kosovoalbaneres sak, har fulgt opp anbefalingene fra Høykommissæren?

Men det er helt riktig, som resonnementet til Solheim også inkluderte, at det er bare anbefalinger Høykommissæren gjør. De er selvsagt ikke bindende for norske utlendingsmyndigheter. Det er det norske lover som er, og det er lover som legger opp til en individuell vurdering av hver enkelt asylsøknad. Det at vi har gitt midlertidig beskyttelse til en stor gruppe bosniere, er således faktisk et virkemiddel, et mer liberalt virkemiddel enn norsk utlendingslov så langt kjenner.

Erik Solheim (SV): I mitt korte tilleggsspørsmål blir det mye å gå inn på både Kosovo og Bosnia, det at norsk flyktningpolitikk overfor Bosnia er et saklig større problem enn overfor Kosovo. Vår asylpolitikk overfor Bosnia er i dag en skam etter min mening, og problemene i Bosnia er større enn i Kosovo, det kan det ikke være tvil om.

Men det spørsmålet jeg vil stille, er: Vil Regjeringen gjøre det klart at man har til hensikt å følge Høykommisærens anbefaling om ikke å sende folk tilbake så lenge det er vinter i Kosovo, med de konsekvenser det kan ha?

Jeg har også lyst til å komme med et ytterligere tilleggsspørsmål. Det er i dag blitt meldt om at folk som er sendt hjem fra Norge, er blitt utsatt for overgrep i Kosovo. Hvilke undersøkelser vil justismyndighetene foreta for å få brakt klarhet i den saken?

Statsråd Grete Faremo: Jeg tror jeg tør påstå at det ikke er mange nasjoner som har et så nært og tett forhold til FNs høykommissær som Norge. Derfor støtter vi også forholdsmessig sett sterkere opp om hjelpearbeidet i det tidligere Jugoslavia enn noe annet land, for virkelig å yte støtte til en så stor gruppe mennesker som mulig.

Men tilbake til spørsmålet som Solheim tok opp til slutt: Justisdepartementet ser svært alvorlig på alle slike opplysninger som er innkommet i dag, og foretar et grundig arbeid for å få sjekket de faktiske forhold. Vår utlendingsattasjé, Anne Bruland, er derfor allerede på vei til Kosovo i dag for å bringe klarhet i de sakene som Berge Furre har uttalt seg om. Det er på det nåværende tidspunkt umulig å trekke noen konklusjoner, før vi får klarlagt hva som er skjedd.

Vi har i disse sakene også holdt tett kontakt med svenske myndigheter, som i perioden har returnert langt flere enn Norge. Sverige returnerte således 15000 i fjor og har returnert snaue 500 i år, uten at det er kommet tilbakemeldinger om alvorlige overgrep, så langt jeg kan se.