Erling Folkvord (RV):

Dagens Næringsliv 20. januar 1994 tar opp sentralbanksjef Torstein Molands engasjement på KS-markedet og hans dobbeltrolle som styremedlem i Kreditkassen og personlig KS-deltaker og konserndirektør i Norske Skog, som også var stor KS-deltaker. Sentralbanksjefens rolle i denne saka, blant annet i forhold til habilitetsregler, er ennå lite undersøkt.

Hvilke undersøkelser og hvilke tiltak vil finansministeren iverksette i denne saka?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Dette er en sak av betydelig interesse, noe som oppmøtet ved siden av meg viser, og med Presidentens tillatelse vil jeg gjerne be om å få gå noe utover den reglementsbestemte tid i forbindelse med svaret.

Presidenten: Det aksepterer presidenten.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Takk for det. - Det er ikke uvanlig at ledere i næringslivet og andre eier KS-andeler og på den måten deltar i kapitalmarkedene. Så lenge disse opptrer innen de lover og regler som gjelder for slik virksomhet, er dette en personlig sak. De særlig gunstige skatteregler som tidligere gjaldt og tok sikte på å stimulere til slike plasseringer, er nå strammet til blant annet gjennom den vedtatte skattereformen for 1992.

Torstein Moland var konserndirektør i Norske Skog da han 20. desember 1990 deltok i en investering som kommandittist i KS Airbus A320 gjennom sameiet IS Airbus.

Torstein Moland har 23. januar i år overfor departementet opplyst blant annet følgende: « Sameiets forretningsfører hadde fullmakt til å gjennomføre kjøpet og selge når han fant det hensiktsmessig. Han kjøpte andelen fra Nora Eiendom og har opplyst at han ikke hadde noen form for kontakt med Østlandske Stenexport om saken, og at det heller ikke var noen form for tilbakekjøpsavtale eller garanti mot tap. Jeg har ikke hatt kjennskap til slike avtaler, og føler meg trygg på at det heller ikke var slike for det sameiet jeg deltok i. Sameiets andel ble solgt til Østlandske Stenexport. Salgsavtalen er datert 29. oktober 1991. Jeg og de øvrige deltakerne ble først informert om salget en tid senere. »

Torstein Moland ble utnevnt som sentralbanksjef 6. august 1993. Forut for dette innhentet Finansdepartementet opplysninger fra Kredittilsynet, Christiania Bank og Kreditkasse og Skattedirektoratet om Airbus-saken. Det ble også holdt et møte med Justisdepartementets lovavdeling om betydningen av de foreliggende opplysninger for ansettelsessaken. Finansdepartementet tok også opp saken med Moland selv før beskikkelsen, og på bakgrunn av de opplysninger som kom fra gjennom dette, og de øvrige opplysninger som forelå for Finansdepartementet, ble Airbus-saken ikke ansett som et forhold av en slik karakter at Torstein Moland ikke burde utnevnes som sentralbanksjef.

I sin redegjørelse overfor departementet 23. januar i år uttaler Moland følgende om mulige habilitetsspørsmål:

« I styremøter i Kreditkassen 16. og 30. oktober 1991 ble det foretatt nedskriving av bankens engasjement i KS Airbus A320. Jeg brakte ingen opplysninger om dette videre. For øvrig må kjøperen antas å ha hatt minst like god informasjon om situasjonen som den jeg fikk på styremøtene i Kreditkassen.

Jeg fant ikke grunn til å fratre under styrets behandling, da et stort antall tapsprosjekter ble gjennomgått for å få klarhet i den kritiske situasjon banken befant seg i. Jeg måtte ta et medansvar for å få en slik klarhet i bankens situasjon. Styret drøftet ikke spørsmålet om kjøp av andeler. Derimot ville det vært formelt mest korrekt om jeg hadde fratrådt da styret 30. oktober 1991 formelt bekreftet bankens linje om at den som tidligere ville stå bak sine datterselskaper, ved i dette tilfelle å stille garanti for at Østlandske Stenexport kunne innfri sine forpliktelser. En slik bekreftelse var en selvfølge, og jeg påvirket ikke sakens behandling.

Jeg hadde ingen befatning med Norske Skogs kjøp eller salg av andeler i KS Airbus A320. Kjøpet skjedde før jeg ble ansatt i selskapet. »

Jeg tar redegjørelsen til etterretning.

Forretningsfører i IS Airbus har opplyst til pressen at det i et møte 11. oktober mellom kjøper og selger ble oppnådd enighet om salget.

Når det gjelder de pågående undersøkelser om KS Airbus A320, kan jeg opplyse følgende:

• Skattedirektoratet ser på om det foreligger forhold med KS Airbus A320 som kan påvirke ligningen av kommandittistene.
• Finansdepartementet gav i brev 28. oktober 1992 Statens Banksikringsfond, som eier av Christiania Bank og Kreditkasse, i oppdrag å foreta de undersøkelser omkring bankens og dens datterselskap Østlandske Stenexport AS' disposisjoner i forbindelse med kommandittprosjektet KS Airbus som fondet anser nødvendig ut fra det regelverk fondet er undergitt. Som et ledd i disse undersøkelser er jeg kjent med at Christiania Bank og Kreditkasse foretar omfattende interne undersøkelser for å bringe på det rene om det har foregått uregelmessigheter i banken i forbindelse med saken.
• Et utvalg under Kredittilsynet ledet av sorenskriver Håkon Wiker foretar granskning av mulige straffbare forhold av alvorlig karakter i norske finansinstitusjoner som har hatt soliditetsproblemer. Utvalget foretar blant annet undersøkelser i Christiania Bank og Kreditkasse. Utvalget har herunder gjennomgått Christiania Bank og Kreditkasses befatning med KS Airbus A320. I forbindelse med utnevnelsen av Moland ble det fra Wiker-utvalget opplyst overfor Finansdepartementet at det innenfor utvalgets mandat ikke er funnet noe negativt ved Torstein Molands befatning med KS Airbus. Wiker-utvalgets undersøkelse i Christiania Bank og Kreditkasse er ennå ikke avsluttet.

Jeg vil avvente resultatet av disse undersøkelsene, som jeg legger til grunn, så langt råd er, vil gi en god belysning av saken.

Erling Folkvord (RV): Eg håpar, sjølv om eg ikkje har spurt på førehand, at det kan visast tilnærma same romslegheit tidsmessig som det som blei vist overfor svararen.

Raud Valallianse har stilt dette spørsmålet fordi finansministeren skulle få moglegheit til herfrå å legge den heile og fulle sanninga om denne embetsmannsutnemninga på bordet. Dersom vi skal oppsummere dei heilt enkle økonomiske fakta rundt pengestraumen i denne saka, så kan ein seie at det nå er fastslått at den nåverande sentralbanksjefen er ein sånn gjennomsnitts skattefiksar, mens det juridiske, om det er straffbart, om det fører til straffeskatt osv, ikkje er formelt avklart. Dessutan står det fast at finansministeren den 6. august uttalte i eit presseintervju at dette KS-engasjementet osv « er etter mitt syn ikke relevant i forbindelse med ansettelsen ».

Vi veit jo at nåverande sentralbanksjef i det lengste prøvde å halde sitt KS-engasjement i Airbus-prosjektet skjult for offentlegheita, i månad etter månad etter månad.

Tilleggsspørsmålet til finansministeren er da: Har nåverande sentralbanksjef også halde ein del av sanninga skjult for statsråden så lenge som mogleg? Eller sagt på ein annan måte: Er det slik at statsråden nå kjenner til andre fakta i saka enn dei han kjende til ved utnemninga?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Først en liten generell kommentar. Det å delta i et kommandittselskap for å oppnå skattefradrag kan prinsipielt ikke betraktes på noen annen måte enn for eksempel det å kjøpe en pensjonsforsikring, kjøpe AMS eller benytte andre ordninger innenfor skatteloven som gir skattefradrag. Det viktige her er at så lenge en følger de lover og regler som gjelder - jeg viser til det jeg sa i svaret mitt - er dette en privat sak.

Jeg vil også minne om at vi syntes fra Arbeiderpartiets side gjennom hele 1980-tallet at KS var for gunstig rent skattemessig sett, men vi lyktes altså ikke med å få til tilstramminger i regelverket før i forbindelse med skattereformen i 1992.

For øvrig synes jeg at svaret på det tilleggsspørsmålet som representanten Folkvord reiser, er å finne i mitt første svar, men i tillegg vil jeg si det samme nå som jeg sa i august, antakelig i det intervjuet som representanten Folkvord refererer til, at jeg har tillit til at de opplysninger som Torstein Moland har gitt meg og pressen om saken, er riktige.

Erling Folkvord (RV): Eg vil tru at det er mange som kjem til å undersøkje den siste setninga nærare i tida som kjem. Eg oppfattar det som at Arbeidarpartiet i større og større grad legg vekt på den ideologiske sida ved mange spørsmål. Eg viser til det som finansministeren sa i svaret til den førre spørjaren om å ta eit felles løft og om gratispassasjerar. Eg oppfattar det slik at denne KS-andelseigaren opptrådde som ein gratispassasjer da han i 1991 oppnådde å kvitte seg med ein verdilaus KS-andel, ein KS-andel som normalt skulle ha utløyst eit ansvar for han på 180000 kr, og få det overført til skattebetalarane via Stenexport og via « Kassa » og over til å bli dekt av skattytarane.

Eg vil gjerne ha ei vurdering frå finansministeren si side - ikkje ei juridisk, men ei politisk vurdering - av om ein person som på den måten har opptrådt som gratispassasjer, er eigna til å vere sentralbanksjef med den sentralbanksjefrolla som Arbeidarpartiet har utvikla dei siste åra, der sentralbanksjefen har ei rolle som ein slags måtehaldets ypparsteprest i Noreg?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg vil rette en liten pekefinger mot den rasen vi tilhører, nemlig politikerne, at vi skal være varsomme med å moralisere overfor andres disposisjoner så lenge dette skjer innenfor de lover og regler som gjelder. Dersom vi mener at det er noe galt, så bør vi som politikere heller foreslå å endre reglene. Det var faktisk det Arbeiderpartiet foreslo så sent som i 1988-89, og med referanse til det forrige spørsmålet, er det klart at vi griper tak i den type problemstillinger ut fra å endre skattereglene.

Jeg vil til slutt si at denne saken er spesiell også ved at en ikke må komme dit hen at en deltar i en form for folkedomstol og dømmer før eventuell skyld er bevist.