Erna Solberg (H): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Flere mekaniske bedrifter i Hordaland har gått sammen om å tilby et fireårig kombinert teoretisk og praktisk utdanningstilbud gjennom ansettelse i bedriftene. Tilbudet gir både fagbrev og teoretisk studiekompetanse og tilbys i samarbeid med skolemyndighetene i fylket.

Vil statsråden sikre at dette tilbudet kan bestå og videreutvikles etter innføring av Reform 94?

Statsråd Gudmund Hernes: Departementet kjenner godt til forsøkene i Hordaland, som er et samarbeidsopplegg mellom bedrifter i mekanisk industri og skoleverket. Forsøkene er gitt godkjenning ut skoleåret 1993/94. Departementet har stilt krav om en evaluering av forsøkene. Inntil denne foreligger, vil departementet ikke ta stilling til en eventuell videreføring.

Et grunnleggende prinsipp for Reform 94 er at all ungdom skal ha lik rett til tre års heltids opplæring. Dette vil legges til grunn for departementets vurdering av dette tilbudet.

Erna Solberg (H): Jeg vet ikke helt om jeg skal si meg fornøyd eller ikke med statsrådens svar, da det er uklart om dette tilbudet vil kunne videreføres. Jeg har forståelse for at alle forsøk som er gjennomført, bør evalueres. Men situasjonen er slik at hvis det ikke blir klarhet om dette tilbudet relativt raskt, vil det være vanskelig å videreføre ordningen - med nyopptak av elever eller nyansettelser til neste skoleår.

Ordningen er etter min mening et meget positiv tilskudd til det videregående opplæringssystemet vårt. De mekaniske fagene får på mange måter en oppgradering ved at bedriftene gis en mulighet til selv å rekruttere elever, etablere spesielle ordninger som også gir en teoretisk utdanning. Disse elvene får en full teoretisk basis for for eksempel å ta ingeniørutdanning senere. Bedriftene tilbyr i ettertid også stipend for at elevene kan gjennomføre denne ingeniørutdanningen, fordi de mekaniske bedriftene og den mekaniske industrien i Norge har sett behovet for at man har praktisk erfaring også bak ingeniørutdanningen. (Presidenten klubber.)

Mitt spørsmål til statsråden vil være: Hvis evalueringen er positiv, ser han det da som et hinder at dette er et fireårig spesialtilbud og at det ikke helt passer inn i Reform 94?

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at spørsmålet skal ligge innenfor 1 minutt.

Statsråd Gudmund Hernes: I mitt svar ligger at vurderingen må foretas når evalueringen foreligger, og at jeg ikke kan foreta den vurderingen her på talerstolen i fravær av en slik evaluering.

Jeg tror det er god forvaltningspraksis at en vet hva en gjør og hvordan det virker før en fortsetter. Det er en slik gjennomgang vi vil foreta når vi har fått evalueringen. Jeg håper selvsagt at en evaluering kan foreligge så tidlig som mulig.

Erna Solberg (H): Jeg vil gjerne få være litt uenig med statsråden om forvaltningspraksisen her. Jeg synes det bør være mulig å gi føringer på det spørsmålet jeg stilte til slutt, nemlig om et fireårig tilbud - hvis det anses positivt - er i strid med reform 94, eller om det vil være mulig ut fra tankene rundt Reform 94 også å ha enkelte spesialtilbud som ikke passer inn i det helt uniforme mønsteret som Reform 94 nå har lagt for den videregående skolen.

Statsråd Gudmund Hernes: Det er Stortinget som har trukket opp retningslinjene for den hovedmodell som legges til grunn for yrkesopplæring etter Reform 94. I enkelte fag har man lengre løp enn to år i skole og to år i bedrift. Det gjelder for eksempel enkelte av flyfagene, som her er i en helt spesiell stilling.

Det som later til å være spesielt for den utdanningen som representanten tar opp, er at den både gir studiekompetanse og yrkeskompetanse. Det har man ikke noe eksempel på noe annet sted i de ordninger som er godkjent, så jeg kan se at det er problematiske sider her. Og nettopp fordi det kan være problematiske sider her, må man ha en ordentlig gjennomgang når evalueringen foreligger, og det er den jeg er innstilt på å foreta.