Syver Berge (Sp): Eg stiller da fylgjande spørsmål til landbruksstatsråden:

Miljøverndepartementet hevdar at ei av fylgjene av rovviltmeldinga, St.meld.nr.27 (1991-1992), er at det ikkje skal vere sauedrift i kjerneområde med store årlege rovviltskadar.

Kva vil statsråden gjere for å hjelpe bønder som på grunn av skadar på rovdyr innanfor kjerneområda må omstille si landbruksdrift?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det går klart fram av rovviltmeldingen at en ut fra distriktspolitiske og miljøpolitiske målsettinger må sikre næringsutøvelse også innenfor de store rovdyrenes kjerneområder.

Det er imidlertid en prioritert oppgave å gjøre skadene som disse rovdyrene påfører bufe- og tamreinnæringen, minst mulig. Stortinget understreket også i sin behandling av rovviltmeldingen behovet for og betydningen av virkemidler på dette området.

Det er over jordbruksavtalen for 1994 bevilget 3 millioner kr til slikt arbeid. Disse midlene vil i hovedsak bli brukt til å dekke investeringstiltak som er direkte rettet mot beitedyra, som for eksempel flytting, fellesbeiting, sperregjerde, ekstraordinært tilsyn, tidlig sanking osv. Midlene vil i stor grad bli samordnet med de bevilgninger som Miljøverndepartementet stiller til disposisjon for prosjekter hos fylkesmennene.

I enkeltstående tilfeller kan det også være aktuelt å bidra til mer varige løsninger for utsatte brukere. Dette kan innebære endringer av brukernes driftsopplegg som også vil kreve investeringer. Dette vil vanligvis bare være et aktuelt alternativ der andre tiltak ikke er hensiktsmessige og bruket i tillegg står overfor betydelige nyinvesteringer.

Søknader om støtte til omlegging av drifta til andre driftsformer vil imidlertid bli vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Syver Berge (Sp): Eg vil takke for svaret. Det var for så vidt eit svar som eg venta, men eg tykte ikkje det vart lagt stor nok vekt på dette med omstilling. For det er klart at vi har enkelte område i dette landet - det er nok å nemne Lierne i Nord-Trøndelag og Lesja i Oppland - som har så store tap at det ikkje kan sameinast med praktisk drift. Sjølv om ein her har moglegheiter til å gjere ting for å mildne dette, har ein iallfall ikkje funne opp noko som har gjort at det er forsvarleg å halde på med sauedrift lenger.

Og då kjem spørsmålet: Kva slags moglegheiter har for eksempel brukarar til å få omstilling? Det er klart at her kan det dreie seg om heile bygdelag. Har da statsråden moglegheit og vilje til å gå inn med midlar, slik at desse bygdelaga kan få andre varige driftsformer som er økonomisk like lønsame som sauedrift?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det er et vanskelig område som representanten Berge her tar opp, og jeg har stor forståelse også for den uro som mange saueeiere føler i områder der vi har rovvilt. Men det vi har lagt vekt på, er at en skal prøve å få til et opplegg her som gjør det mulig også å utøve næringsdrift i disse områdene. Og når landbruksetaten nå er samordnet med fylkesmannen, tror vi at vi også har et bedre grunnlag for et godt samarbeid i fylkesmannsembetet for å legge forholdene bedre til rette enn tidligere. Jeg skal da også opplyse at Miljøverndepartementet for 1994 stiller 6 millioner kr til disposisjon for forebyggende tiltak mot rovviltskader.

Jeg er imidlertid ikke uvillig til å vurdere de synspunkter som representanten Berge tok opp om andre omstillingstiltak, hvis det viser seg nødvendig i enkelttilfeller.

Syver Berge (Sp): Eg takkar statsråden for eit positivt svar. Grunnen til at eg tar opp dette her nå, er at eg synest det er nokså alvorleg når kommunar går ut og vil ta saka i eiga hand for å sikre driftsgrunnlaget sitt. Derfor meiner eg at Regjeringa må kome med klare synspunkt på korleis den vil ordne opp i dette, for det er ein uhaldbar tilstand. Når enkelte saueeigarar misser over tredjeparten av saueflokken sin om sumaren, er det klart at slike husdyreigarar ikkje har etisk mot til å sleppe dyra sine ut i ei villmark der ein veit at sauene står overfor den ulykka og dei lidingane som det inneber å kome i basketak med udyra. Så eg håpar at Regjeringa tar dette alvorleg.

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg er like opptatt av å finne gode løsninger på dette området som representanten Berge, og vi har godt håp om at vi nå kan komme inn i en bedre utvikling gjennom det samarbeidet som er lagt til grunn hos fylkesmannen, mellom landbruksetat og miljøavdeling, og at det der går an å finne fram til tilfredsstillende ordninger. Jeg vil også gjenta at jeg har en åpen holdning til at en i framtida kan bidra med midler som går på mer direkte omstilling til andre produksjoner, men da ikke melkeproduksjon, fordi vi der dessverre har overproduksjon.