Syver Berge (Sp): Eg stiller fylgjande spørsmål til landbruksministeren:

Ved omorganiseringa av fylkeslandbruksetaten gjekk stortingsfleirtalet - Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet - inn for å leggje fylkeslandbruksetaten inn under fylkesmannsembetet. Dette vart gjort etter framlegg frå Regjeringa.

Var det ein føresetnad frå Regjeringa at fylkeslandbrukskontora skulle sentraliserast inn under same taket som fylkesmannens kontor?

Statsråd Gunhild Øyangen: Spørsmålet om omorganiseringen av landbruksetatene ble behandlet i St.meld.nr.40 (1991-1992), Frå sektoretatar til samfunnsetatar. Med grunnlag i stortingsflertallets tilslutning til forslaget i denne meldingen ble fylkeslandbrukskontorene pr 1. juli 1993 lagt under fylkesmannsembetene som en fagavdeling for landbruk, jf. Innst.S.nr.34 (1992-1993).

Om samlokaliseringen er det blant annet sagt følgende i stortingsmeldingen:

Ei samanflytting av landbruksetatane og fylkesmannen er ikkje ein føresetnad for den endra tilknyttinga, men vil vera eit vilkår for å oppnå dei fordelane organisasjonsendringa tek sikte på. Ein bør difor få til samanflytting så snart dette er praktisk gjennomførbart i det enkelte fylke.

I Innst.S.nr.34 (1992-1993) uttalte flertallet: « Fleirtallet meiner at deler av administrasjonen ved fylkeslandbruksetaten kan være desentralisert dersom dette er praktisk fornuftig. »

Forutsetningen for ovennevnte omorganisering er at de tidligere fylkeslandbrukskontorene skal bli en integrert del av et nytt fylkesmannsembete. Dette innebærer at det innad i fylkesmannsembetene må utvikles både nye faglige samarbeidsmønstre og hensiktsmessige administrative rutiner, noe som er i samsvar med de intensjonene som ligger i stortingsmeldingen Frå sektoretatar til samfunnsetatar.

Landbruksdepartementet ser det derfor som en fordel med samlokalisering mellom de nye landbruksavdelingene og resten av fylkesmannsembetene. Dette er viktig for å få en full nytteeffekt av det samordningspotensialet som er lagt til grunn for den nye organisasjonsstrukturen. Departementets utgangspunkt er imidlertid at en slik samlokalisering må skje over tid etter hvert som forholdene ligger til rette for det i det enkelte fylke.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for eit grundig svar. Det som statsråden her nemnde, er akkurat det som eg òg har registrert ut frå den behandlinga eg sjølv har vore med på.

Når det gjeld samlokalisering, er det heilt klart at stortingsfleirtalet hadde ei meir bestemt haldning til at den kunne vere desentralisert, for stortingsfleirtalet sa at det måtte vere « praktisk fornuftig ». Kven er det som skal vurdere om det er praktisk fornuftig? Ut frå det som held på å skje utover i fleire fylkeskommunar no, vil fylkesmennene sentralisere dette. Da spør eg kven som skal vurdere det praktisk fornuftige - er det for eksempel eit fleirtal av fylkespolitikarane i fylkeskommunen som skal vurdere det, eller er det den forlenga armen til Regjeringa, fylkesmannen, som eine og aleine skal vurdere kva som er fornuftig?

Statsråd Gunhild Øyangen: Først vil jeg opplyse representanten Syver Berge om at vi har ferdigbehandlet tre slike samordningssaker. Der gikk det mot samlokalisering i ett tilfelle, mens i to andre tilfeller ble resultatet at en fortsatt har det representanten Berge kaller for en desentralisert struktur. Så jeg tror det er all grunn til å understreke at Stortingets intensjoner her er fulgt opp i stor grad.

Når det da gjelder de gjenstående saker, er det sånn at departementet får inn en rekke høringsuttalelser, og vurderer og avveier de synspunkter som der kommer fram. Den prosessen er vi inne i. For representanten Berges hjemfylke, Oppland, har vi ennå ikke avsluttet den vurderingen, men innhenter høringsuttalelser fra en rekke instanser som er involvert.