Erling Folkvord (RV):

Inntil Golfkrigen hadde Norge våpenrestriksjoner overfor Tyrkia på grunn av landets grove brudd på menneskerettighetene. Under Golfkrigen ble Tyrkia utrustet med norske raketter som skulle trekkes tilbake ved krigens slutt. Dette skjedde ikke. Nå raser krigen i Kurdistan hardere enn noen gang.

Vil forsvarsministeren ta initiativ til å trekke tilbake rakettene og gjeninnføre våpenrestriksjonene mot Tyrkia?

Statsråd Jørgen Kosmo: Med hensyn til utlån av raketter rettet tyrkiske myndigheter ved årsskiftet 1990-1991 en anmodning til medlemslandene i NATO om overføring av forskjellige typer luftforsvarsammunisjon, blant annet Sidewinder luft-til-luft raketter som lån, for å styrke forsvarsevnen på grunn av situasjonen i Midtøsten.

Norge besluttet å låne ut 250 raketter til Tyrkia. 100 av disse rakettene ble tilbakelevert i september 1991, og de resterende 150 ble tilbakelevert i februar 1993. Alle raketter er dermed tilbakelevert Norge.

Når det gjelder spørsmålet om våpenrestriksjoner mot Tyrkia, ble det 27. mars 1992 besluttet av Utenriksdepartementet at en inntil videre ikke ville innvilge nye utførselslisenser for ammunisjon og tilsvarende militært materiell. Disse spesielle restriksjonene ble opphevet av Utenriksdepartementet 30. mars 1993. Det foreligger ingen planer om å gjeninnføre disse restriksjonene.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for svaret, som mellom anna viser at eg sjølv ikkje var à jour når det gjeld tilbakelevering av rakettar. Eg må seie meg lei for at det ikkje finst nokon plan om nye våpenrestriksjonar mot Tyrkia.

Bakgrunnen for spørsmålet er dyster. Den tyrkiske krigen mot kurdarane er blodig og brutal. Den eine offensiven frå regjeringshæren avløyser den andre. Eg kan mellom anna nemne massakren i landsbyen Lize i oktober i fjor, der det iallfall frå kurdiske journalistar har vorte hevda at hæren tok i bruk giftgass. RV meiner at det i løpet av våren, kanskje i samband med valet i Tyrkia den 27. mars, vil vere naturleg å sende ein norsk parlamentarikardelegasjon til Kurdistan for å sette seg grundig inn i situasjonen.

Men det ligg føre nok dokumentasjon til at Noreg ikkje skulle trenge å vere taus om den blodige krigen som pågår. Eg vil derfor spørje statsråden om han vil ta initiativ til ein offisiell norsk protest mot det som skjer frå tyrkisk side.

Statsråd Jørgen Kosmo: Representanten Folkvord stilte spørsmål om forsvarsministeren ønsket å ta et initiativ for å rette en offisiell norsk protest mot hva som skjer i Tyrkia. Jeg tror ikke forsvarsministeren og Forsvarsdepartementet er rette minister og rette departement å rette et slikt spørsmål til. Jeg er enig med representanten Folkvord i at det som skjer i grenseområdene i forhold til den kurdiske befolkning, er en blodig og brutal historie. Bakgrunnen er ikke bare tyrkiske myndigheters håndtering av spørsmålet. Det har dessverre også sammenheng med at en del av den kurdiske bevegelse også er ansvarlig for terroristhandlinger og har utviklet terroristorganisasjoner.

Jeg tror ikke at et spørsmål og svar i spørretimen er den rette måten å behandle spørsmålet om hvilke politiske initiativ Norge skal ta for å bidra til at denne konflikten kan finne en fredelig løsning. Det er et stort internasjonalt politisk problem som knytter seg til opprettelse av en kurdisk stat, og det kan vi ikke løse gjennom henvendelser og diskusjoner mellom Tyrkia og Norge.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for svaret. Sjølv om eg stilte spørsmålet til feil statsråd, må eg få lov til å rette ei oppmoding til forsvarsministeren om å ta opp med dei rette kollegaene i Regjeringa at det ville vere ei god støtte til det kurdiske folket at det kom ein norsk protest mot dei metodane som blir brukte frå regjeringshæren mot det kurdiske folket.

Så eit spørsmål til slutt: I haust vart det kjent at det har føregått overvaking og avlytting av det kurdiske eksilmiljøet i Noreg. Eg vil derfor spørje om det har kome oppmodingar frå tyrkiske styresmakter om anten å forby det kurdiske partiet PKK, eller om å drive noka form for overvaking av tyrkiske statsborgarar i Noreg, og kva svar som eventuelt er gitt.

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg må beklage at jeg ikke kan gi noe svar på om det har kommet noen henvendelser og eventuelt er gitt noen svar i forbindelse med utveksling av informasjon om andre lands borgere bosatt i Norge. Jeg vil likevel benytte anledningen til generelt å understreke at hvis enkeltpersoner eller flere personer blir satt under overvåking i Norge, skal det være av hensyn til rikets sikkerhet, dvs Norges sikkerhet, ikke under hensyn til andre lands sikkerhet. Det er det fundamentale grunnlaget for all overvåking av enkeltpersoner i Norge.