Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil stille landbruksministeren følgende spørsmål:

I forbindelse med behandlingen av St.prp.nr.8 (1992-1993), Landbruk i utvikling, ble det fra et flertall i Stortingets landbrukskomite pekt på at produksjonskvoter som tas ut av produksjon, bør bli vurdert fordelt i samme region

Hva har statsråden gjort for å følge opp dette? »

Statsråd Gunhild Øyangen: Produksjonen av ku- og geitemelk tilsvarte i 1993 henholdsvis 1784 millioner liter og 25,2 millioner liter. I forhold til de fastsatte produksjonsnivåer på 1750 millioner liter kumelk og 25 millioner liter geitemelk var det derfor en overproduksjon i melkesektoren.

Oppslutningen om den frivillige omstillingsordningen i melkeproduksjonen har ikke gitt den nødvendige reduksjon. Gjennom denne frivillige ordningen gis det omstillingsbidrag til produsenter som ønsker å slutte med melkeproduksjon.

Ved behandlingen av jordbruksoppgjøret for 1993-94 vedtok Stortinget å redusere produksjonsnivået for kumelk med 10 millioner liter til 1740 millioner liter. Ved fastsettelsen av toprisregelverket for 1994 var det nødvendig å redusere produsentenes melkekvoter. Brukere som har tilstrekkelig arealgrunnlag i forhold til sin kvote, fikk en reduksjon på 2,5 pst., mens brukere som ikke har tilstrekkelig arealgrunnlag, fikk en kvotereduksjon på inntil 6 pst.

I en situasjon med overproduksjon av melk, som har gjort det nødvendig å redusere de samlede melkekvoter, er det ikke grunnlag for å dele ut produksjonskvoter som tas ut av produksjon, til andre produsenter.

Reglene for omstillingsordningen og toprisreglene for øvrig er lagt opp slik at det ikke skal skje uheldige forskyvninger i det samlede kvotegrunnlag mellom regionene.

Spørsmålet om regional fordeling av produksjonskvoter som tas ut av drift, vil bli vurdert så snart produksjonsvolumet tillater at det deles ut nye eller økte kvoter.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil takke for svaret sjøl om det ikke var så veldig positivt i forhold til mitt utgangspunkt, og utgangspunktet er jo at en del områder i landet har et veldig svakt produksjonsmiljø, et produksjonsmiljø som ikke tåler en ytterligere svekkelse i forhold til at det skal opprettholdes en produksjon. Det er mange eldre produsenter, det er mange små produsenter, og i kombinasjon med oppkjøpsordningen som er innført, ser vi at det kan ramme enkelte regioner i Norge på en spesielt dårlig måte. Og det var - så vidt jeg forstod - på grunn av de problemene at landbrukskomiteen kom med denne henstillinga. Det var jo også en overproduksjon den gangen dette ble vedtatt i komiteen.

Det er lite som skal til for at disse små miljøene rakner. Og når en ser hvilke ringvirkninger melkeproduksjonen har i bygdemiljø, ikke minst i forhold til foredlingsindustrien, ser en viktigheten av å opprettholde et sterkt produksjonsmiljø også i små samfunn. Derfor håper jeg at statsråden kan være noe mer positiv og komme med noen tanker om når det eventuelt kan bli aktuelt igjen med en kvoteomfordeling, for jeg føler at det svaret som statsråden gav, ikke var helt i tråd med de intensjonene som landbrukskomiteen kom med her i fjor.

Statsråd Gunhild Øyangen: Først vil jeg understreke at jeg har forståelse for de synspunkter som representanten gav uttrykk for om det uheldige i å svekke et regionalt produksjonsmiljø for sterkt. Det er det også tatt hensyn til i denne oppkjøpsordningen. Vi har lagt vekt på at det ikke skal skje en regional forskyvning gjennom den oppkjøpsordningen som har fungert - den skal altså ikke overskride 3 pst. i en bestemt region.

Til det andre er det å si at en skulle gjerne ha vært veldig positiv og svart at jo, vi skal klare både å få ned produksjonen, slik Stortinget har vedtatt, og gi ut nye kvoter. Det hadde vært veldig greit hvis virkeligheten hadde vært så enkel. Men det vi har vært opptatt av, er at vi har en overproduksjon som er kostbar, og som Stortinget har lagt vekt på at vi må forsøke å redusere. Dermed har vi heller ikke sett at tiden er moden for å gå inn på en slik kvoteomfordeling som her er tatt opp.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg er helt enig med statsråden i at virkeligheten ikke er enkel når det gjelder overproduksjon, og det er vel også derfor dette blir debattert. Det er en veldig vanskelig sak. Jeg er helt enig med statsråden i at overproduksjon er noe som må bort, og sånn sett synes jeg også egentlig at vi har klart oss brukbart på den sektoren i Norge i forhold til en del andre land.

Men statsråden sier at det ikke skal skje en regional forskyvning. Nå kan vi egentlig si at det allerede har skjedd en regional forskyvning i og med at Telemark, som et eksempel, vel har en produksjon, en egendekning når det gjelder melk, på ca. 40 pst. Det er klart at det allerede er en form for regional forskyvning som er problematisk. Hvis en trekker inn litt overordnede perspektiver, for eksempel miljø, transport og slike faktorene, ser vi at vi har et problem allerede i dag, og det er også noe av utgangspunktet for at denne saken er kommet opp.

Statsråd Gunhild Øyangen: Det representanten her viser til, er jo en historisk regional forskyvning, og også den er det vanskelig å få gjort noe med i en situasjon der produksjonen skal ned. Hadde vi hatt grunnlag for å gi økte kvoter, hadde jo det vært en mulighet for å bidra til en bedre regional fordeling, men ikke slik som situasjonen er i dag. Men det vi da har lagt vekt på, er at vi ikke skal forverre den regionale fordeling gjennom melkereduksjon og den oppkjøpsordningen som vi har hatt.