Ellen Chr. Christiansen (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til helseministeren:

Oslo bystyre vedtok 28. oktober 1992 å iverksette et forsøk med bydelsfinansiering av sykehustjenester. Prosjektet er imidlertid avhengig av dispensasjon fra gjeldende forskrifter vedrørende pasientidentifiserbar informasjon. Det ble tidlig i 1993 sendt søknad til departementet om slik dispensasjon - men departementet har ennå ikke svart.

Vil statsråden sørge for at kommunen får svar i nærmeste fremtid?

Statsråd Werner Christie: I de senere år har det pågått et arbeid med betydelige endringer og omprioriteringer i Oslo for å utvikle et behovstilpasset helse- og omsorgstilbud. Forsøket med bydelsfinansiering av sykehustjenesten er et ledd i dette og et tiltak som er ment å sikre tilbud på riktig nivå for klientene og bedre ressursutnyttelsen totalt.

Forsøket vil tillegge bydelshelsetjenesten et utvidet ansvar for styring av pasientstrømmen til sykehusene. I dette ligger også en mulighet til bedre prioritering og tilretteleggelse for alternativer til sykehusinnleggelse der dette anses som bedre og riktigere for pasienten.

En vesentlig forutsetning for å realisere forsøket er imidlertid at bydelshelsetjenesten får adgang til pasientidentifiserbar informasjon fra leger eller sykehus.

Opplysninger kan ifølge legeloven utveksles mellom helsepersonell som ledd i behandlingen av pasienter, men opplysninger skal ikke gis i større utstrekning enn nødvendig av hensyn til behandling og pleie. En utveksling av pasientopplysninger mellom helsepersonell for andre formål er derfor i strid med legelovens taushetspliktregler.

Det kan også stilles spørsmål om forslaget om at bydelshelsetjenesten skal gis anledning til å prioritere mellom enkeltpasienter og tilrettelegge alternativer til sykehusbehandling er i samsvar med det prinsipp som er nedfelt i legeloven § 16 annet ledd, hvoretter legen skal organisere sin virksomhet slik at den er medisinsk forsvarlig, og slik at en er selvstendig og uavhengig overfor andre i medisinske spørsmål.

Jeg er i utgangspunktet positiv til at det igangsettes nye organisatoriske ordninger til bedring av ressursutnyttelsen i helsevesenet, men samtidig ser jeg det som en grunnleggende forutsetning at pasientenes rettssikkerhet blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte også i slike forsøk. Departementet har derfor arbeidet grundig med å vurdere hvorvidt ordningen i Oslo kommune eventuelt kan gjennomføres, og på hvilken måte det i tilfelle skal gjøres, slik at taushetsplikt og rettssikkerhet blir ivaretatt på en fullt ut tilfredsstillende, forsvarlig og lovlig måte.

Det er disse viktige prinsipielle spørsmålene som er bakgrunnen for at det har tatt noe lang tid å besvare søknaden fra Oslo kommune - noe vi selvfølgelig beklager. Men departementets svar til Oslo kommune vil foreligge med det aller første, regner vi med.

Ellen Chr. Christiansen (Frp): Det er klart at denne typen informasjon kan reise mange forskjellige spørsmål, og jeg er fullstendig enig med helseministeren i at det her er viktig å ta hensyn til pasientene og de krav de har på rettssikkerhet. Men dette går jo også på å få til en ordning som vil bli bedre for pasientene, som vil gi flere helsetjenester for de midlene som stilles til rådighet, og spørsmålet her kan også løses for eksempel ved at pasientene blir spurt om de ønsker å gi samtykke til at slik informasjon også gis til bydelshelsetjenesten, eller om diagnosen skal være avgjørende i denne sammenheng.

Statsråden sier her at han skal love svar i nærmeste fremtid, og da er mitt spørsmål: Hva menes med « nærmeste fremtid »? For Oslo kommune - hvis de skal kunne sette i gang et slikt forsøk - er det ikke særlig tilfredsstillende hvis « nærmeste fremtid » betyr å vente i flere måneder til.

Statsråd Werner Christie: Vi er klar over de gode intensjonene med forslaget som representanten Christiansen viser til, og vil i utgangspunktet støtte disse fullt ut.

Vi ser at ordningen kan bli bedre, og at ressursutnyttelsen kan bli bedre, men vi ser også at det kan finnes faremomenter i den forstand at en slik noe byråkratisk modell for styring av pasienter - som også har vært på tale i mange andre fylkeskommuner uten at man der har villet gå inn for det i siste instans - kan føre til overgrep eller uhensiktsmessig styring i forhold til pasientenes frihet til selv å ha ansvar for, sammen med sin behandlende lege, hvor de skal havne.

Vi vil lete etter muligheter som nettopp kan sikre dette. Jeg regner med at vi skal klare å avgi et svar i løpet av meget få måneder, men jeg ser ikke at det her og nå er riktig sted å tidfeste det med dato. Men vi lover at vi skal gjøre dette så fort som mulig - og vi har også hatt rimelig tid så langt.