Arne Haukvik (Sp): Eg tillèt meg å stille dette spørsmålet:

Trine Hattestad vart verdsmeister i spyd i 1993 etter mange års trening og tevlingar. Premien var ein verdfull Mercedes. Skattestellet vil at ho må svare skatt av verdien. Ho vil bli påført ei utgift på bortimot 200.000 kroner, eit beløp ho i så fall må låne.

Er Noreg tent med at idrettsungdom ikkje har råd til å ta imot premiar dei vinn?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Først: Det er mulig at jeg bruker noen sekunder over tiden - hvis det er tillatt. Jeg skal prøve å holde meg innenfor.

Spørsmålet om skatteplikt for den nevnte bilen har ikke vært endelig behandlet av ligningsmyndighetene i Trine Hattestads hjemkommune. Det vil først skje i løpet av ligningsåret 1994. Derfor må jeg her begrense meg til å gi en generell orientering og en vurdering av idrettsutøveres skatteplikt.

Idrettsutøvere kan plasseres i to grupper: de som har idretten som hobby, og de som utøver idrett i et omfang og på et nivå som gjør at de også tjener penger på idretten sin. I skatterettslig sammenheng anses den siste gruppen å utøve idretten som inntektserverv, og denne gruppen idrettsutøvere må, som alle andre, betale skatt av sine inntekter. Motsvarende vil disse idrettsutøverne få fradrag for utgifter som de pådrar seg i forbindelse med utøvelsen av idretten sin, når disse er fradragsberettiget etter gjeldende regler.

Så gjelder det premier som det konkurreres om. Der stiller skatteloven opp to vilkår for skatteplikt. Premien må

• ha sammenheng med mottakers arbeid eller næringsvirksomhet
• være påregnelig i forhold til yrket.

Kravet til yrkesmessig sammenheng innebærer at påregnelige yrkespriser er skattepliktige, for eksempel forfatterpriser for forfattere, arkitektpriser for arkitekter og idrettspriser for idrettsutøvere.

Kravet til påregnelighet må avgjøres av omfanget av hvem som kan påregnes å vinne. Er « yrkesgruppen » liten, slik som for idrettsutøvere på det nivå det her er snakk om, må en si at kravet til påregnelighet for å vinne premien er oppfylt.

Ut fra spørsmålet er det mulig å forstå representanten Haukvik dit hen at han mener idrettsfolk ikke skal skattlegges når inntekten kommer i annet enn penger. En forskrift av 2. september 1977 om skattefritak for naturalytelser har en regel om at visse gaver i ansettelsesforhold ikke regnes som skattepliktig inntekt når gaven består i annet enn penger og den ytes ved spesielle anledninger, for eksempel ved runde år eller etter lang tjenestetid. Den høyeste skattefrie sum etter disse reglene er for tiden 12000 kr. For øvrig er det skatterettslig uten betydning om inntekten kommer i form av penger eller naturalytelser, slik som for eksempel en bil. Jeg kan heller ikke se at det er noen gode grunner for å skille mellom disse ytelsene.

Heller ikke det forhold at naturalytelsen er vanskelig å omsette, eller at det hviler et omsetningsforbud på denne, tilsier unnlatelse av beskatning.

I dagsavisene har det vært vist til at premier for eksempel i Lotto og totalisatorspill som V6 og V5 er skattefrie inntekter. Jeg synes ikke det er relevant å sammenligne det med at en idrettsutøver skattlegges for mottatte « premier ». Skattefritak for premier i for eksempel diverse statlige spill er direkte hjemlet i skatteloven. Begrunnelsen er å øke interessen for slike spill for å skaffe inntekter som går til samfunnsgagnlige formål ellers.

Som representanten Haukvik sikkert er klar over, har idrettsfolk i dag en ordning der de kan sette inntekter fra idretten på et fond bestyrt av deres særforbund. Inntekter satt inn på denne måten beskattes ikke før ved uttak eller senest etter at idrettskarrieren er avsluttet, og da over seks år. Det må således kunne fastslås at idrettsutøvere nyter godt av særlig gunstige skatteregler, og det er etter min vurdering ikke behov for ytterligere særregler for denne gruppen.

Arne Haukvik (SP): Eg takkar for svaret, som eg tolkar sånn passeleg positivt - når finansministeren og Oppegård kommune får tenkt seg om.

Idrettsutøvarar betaler skatt, slik som finansministeren sa, på lik linje med alle andre som har lønsinntekter. Sponsorinntekter og pengepremiar går inn på fond under kontroll av eit særforbund, og skattlegging skjer etter uttak. Slik er praksis nå, og det er ei fin ordning. Gjenstandspremiar har til nå vore lite skattlagde, og det er allment kjent at mange norske OL- og VM-vinnarar gjennom tidene har mottatt bilar, hytter og tomter som ei spesiell påskjønning for spesielle bragder utan at det har medført inntektsskatt. Det er bare ei handfull utøvarar som har sponsorinntekter i millionklassen. For dei aller fleste er kvardagen nokså spartansk, og me har fleire OL-vinnarar utan sponsoravtaler.

Med Trine Hattestad er me i ferd med å innføre ein ny praksis. Det blir nå vurdert om hennar VM-premie skal skattleggast, noko som i tilfelle vil innebere at ho må ta opp store lån for å kunne behalde den. Meiner finansministeren at det er måten me skal løne ein stor idrettsprestasjon på?

Statsråden sa at gevinstar frå Lotto og V6-tipping var skattefrie for å fremje interessa for tipping. Kan ein ikkje sjå premieringa innan idretten som ei form for å fremje interessa for idrett?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Som jeg viste til i mitt svar, gjelder i dag spesielle skatteregler for idrettsutøvere. En av grunnene til at en har gått inn på slike regler, er at i mange tilfeller kan inntekten variere mye for idrettsutøvere på et høgt nivå, og da er det rimelig at en har bygd opp en fondsordning, slik at en kan ta ut inntekten til beskatning over x antall år for nettopp å utjevne forskjellen i inntekt i ulike sesonger.

Jeg kan også si til representanten Haukvik at Skattedirektoratet vil gå gjennom gjeldende forskrift om skattefrie « mindre naturalytelser » og vil i den sammenheng også se på idrettens premier. Men jeg vil holde fast ved mitt prinsipielle standpunkt som jeg gav uttrykk for i svaret, nemlig at det nå ikke er grunnlag for å gå videre med nye særordninger for eksempel for idrettsutøvere utover det som allerede er der.

Arne Haukvik (Sp): Slik premie som den Trine Hattestad har fått, blir nok meir vanleg også ved VM i friidrett i Gøteborg i 1995, og truleg følgjer òg ein del etter OL på Lillehammer.

Her ønskjer me ein unntaksregel for idrettsstjerner og kunstnarar, for eksempel at dei kan bli behandla på same måten som dei som får Kassettavgiftsprisen, og den er på 600000 kr, dei som får kunstnarløn løyvd av Stortinget, Nordisk Råds litteraturpris, Anders Jahres kulturprisar, sparebankanes prisar for samfunnsnyttig formål og innsats, og æres- og kulturprisar frå stat, fylke og kommunar. Alle desse prisane er fritekne for skatt. Casino-premiar som hus og andre store verdiar er òg skattefrie.

Kan det tenkjast at skattemyndigheitene vil kunne fordele inntekta for bilen over for eksempel 8-10 år, slik at skattetrykket ikkje blir så stort, eller at ho får ein skatt på 10-15 pst.? Iallfall burde ho få fordelt inntekta for bilen over ein seksårsperiode, slik ho kan disponere fondsmidlar.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg vil først vise til det jeg sa i mitt forrige svar, at Skattedirektoratet vil gå gjennom forskriften. Det er klart, som representanten Haukvik nå peker på, at det er en flora av ulike priser og naturalytelser, og det kunne være aktuelt å oppdatere forskriften.

Når det gjelder det andre spørsmålet, om innbetalingen av skatt etter en skatteplikt, er dette i første rekke en sak mellom vedkommende skattyter og det lokale likningskontoret. Men jeg vil vel anse det slik at det i tilfeller hvor inntekten varierer mye, kan være aktuelt å komme fram til en minnelig innbetalingsordning i samråd med det lokale likningskontor og skattemyndighetene.