Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til kyrkje-, utdannings- og forskningsministeren lyder slik:

Dei private vidaregåande skulane, fagskulane og folkehøgskulane vil utgjera viktige supplement til dei fylkeskommunale vidaregåande skulane i gjennomføringa av Reform 94.

Vil statsråden syta for at desse skuleslaga får ei avklaring av sin plass i skulesystemet, slik at dei kan planleggja neste skuleår?

Statsråd Gudmund Hernes: Vi har flere typer private videregående skoler. Skoler som er godkjent som et faglig-pedagogisk alternativ eller på et religiøst og/eller etisk grunnlag, vil fortsatt bli et supplement til de fylkeskommunale videregående skolene. Disse er også regnet inn som en del av dimensjoneringen av tilbudet på 375 pst., som fylkeskommunene er pålagt å legge til rette for.

For yrkesutdanning ved private skoler uten paralleller vil denne enten alene eller sammen med utdanning i fylkeskommunale skoler gi kompetanse til yrker som ikke dekkes av det offentlige utdanningstilbudet. Slike private skolers plass i utdanningen blir gitt ut fra behovet for yrkeskompetanse som ikke gis i den offentlige skolen.

Opplegget krever samordning på lokalt plan, og departementet har grunn til å tro at samarbeidet allerede er i gang flere steder.

Når det gjelder tekniske fagskoler, er fylkeskommunene ansvarlig for etablering og drift av disse. Midler til drift av de tekniske fagskolene er innarbeidet i rammeoverføringene til fylkeskommunene. Teknisk fagskole utgjør derfor også en del av kapasitetstallet på 375 pst.

Departementet har, ut fra en merknad i Innst.S.nr.200 (1992-1993), nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som har fått i oppgave å komme med innspill til departementet på noen sentrale felter innen fagskoleopplæringen, så som innhold, plassering i strukturen, økonomi, inntaksregler, overgangsordninger og eventuell utvidelse. Arbeidsgruppen har nå fremmet sine innspill, og disse vurderes for tiden i departementet med tanke på tilpasning til prinsippene i Reform 94. For skoleåret 1994-95 vil det ikke bli lagt frem forslag om endringer i opplegget i forhold til inneværende skoleår.

For folkehøyskolene er problemstillingene noe annerledes. Folkehøyskolen er et skoleslag for ulike alders- og utdanningssteg og står på egne ben som en egen søyle i utdanningssystemet. Skolen skal ikke erstatte videregående opplæring, men gi opplæring som kommer til uttrykk i livskompetanse, holdninger og livsførsel.

Retten til videregående opplæring må tas ut i løpet av fire år fra fylte 16 år. Det er derfor rom for et år på folkehøyskole uten at dette forstyrrer retten til videregående opplæring. Det er mitt inntrykk at folkehøyskolene finner sine interesser rimelig godt ivaretatt gjennom denne ordningen. For alternative utdanningsveier vil det samme gjelde for elever ved skoler som gir annen opplæring, som for elever ved folkehøyskolene.

I stortingsmeldingen om studiefinansieringen følger Regjeringen opp bestemmelsen om at retten til videregående opplæring kan tas ut over fire år ved å fullstipendiere inntil et års forsinkelse i videregående opplæring såfremt dette er opplæring på VK II-nivå.

Folkehøyskolen og andre utdanningstilbud som ikke omfattes av lov om videregående opplæring, vil derfor fortsatt være et godt alternativ for ungdom som ønsker å kvalifisere seg til andre yrker, styrke sin lærings- og livskompetanse, eller som av andre grunner finner å ville ta et avbrudd i sin videregående opplæring.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret.

Eg kjenner til frå mitt eige fylke at private skular der er rekna inn i totaltilbodet som fylkeskommunen kjem til å leggja fram for å få gjennomført Reform 94 på best mogleg måte. No er det slik at departementet sitt forslag til statstilskot for desse skulane for inneverande skuleår skapte utryggleik, idet det der var lagt opp til ein kraftig reduksjon i tilskot. No retta stortingsfleirtalet dette opp.

Eg er glad for statsråden si presisering av at det ikkje vil bli lagt fram forslag til endringar for neste skuleår. Eg forstår det då slik at desse skulane kan rekna med same økonomiske fundament som for inneverande år når det gjeld statstilskot, noko som vil vera veldig viktig for det tilbodet dei kan gje.

Statsråd Gudmund Hernes: Når det gjelder det jeg har sagt, tror jeg at jeg må henvise til mitt svar.

Ellers vil jeg gjøre oppmerksom på at det ikke er vanlig at noe medlem av Regjeringen forskutterer det statsbudsjett som skal legges frem om ni måneder. Også i det tilfellet bør man nok ta tiden til å fullbære svangerskapet før man trekker noen konklusjoner om resultatet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg har forståing for at statsråden ikkje her kan vera meir konkret, men eg vil likevel igjen understreka at det er sagt i statsråden sitt svar at det ikkje vil bli lagt fram forslag om endringar i opplegget i forhold til inneverande skuleår. Eg reknar med at det òg har med økonomi å gjera.

Elles vil eg takka for den velvillige innstillinga som er i departementet overfor folkehøgskulane og overfor det tilbodet som dei kan gje, og det supplement som dei kan vera. Eg trur at desse skulane, som kan tilby internat, med dei miljøtiltak som fylgjer, og dei fritidstilboda som der er aktuelle, vil vera av uvurderleg verdi òg i tida fram igjennom, ikkje minst no når den enkelte elev skal ta stilling til tre år i den vidaregåande skulen og har høve til eit års pause.

Statsråd Gudmund Hernes: Bare en kort presisering: Det jeg sier om skoleåret 1994-95, at det ikke vil bli lagt frem forslag om endringer i forhold til opplegget i inneværende skoleår, står i sammenheng med de tekniske fagskoler. Bare slik at det er sagt. Det betyr ikke at det er truffet noen beslutning om at det skal legges frem endringer når det gjelder de andre skoletypene, men bare slik at jeg har presisert hvordan mitt svar skal forstås på dette punkt.