Erling Folkvord (RV):

På « Backlashkonferansen » i Oslo 1993 erklærte kommunalministeren at likelønn var et av Regjeringas viktigste satsingsområder. Ny forskning viser at innføring av lokale forhandlinger i stat og kommune har slått dårlig ut for lavtlønte kvinner.

Hvilke tiltak vil Regjeringa sette i gang for at tariffoppgjøret denne gangen skal komme de lavtlønte kvinnene i offentlig sektor til gode?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg kan bekrefte at likelønn på alle nivåer er et viktig satsingsområde for Regjeringen. Det legges derfor vesentlig vekt på dette hensyn ved de forhandlinger som føres av Administrasjonsdepartementet på vegne av staten.

En mindre del av lønnsdannelsen i staten gjennomføres ved lokale forhandlinger. Hensikten er at de lokale arbeidsgivere og tjenestemannsorganisasjonene i fellesskap skal få anledning til å løse de lønnsproblemer etatene og virksomhetene står overfor, herunder likelønn. Imidlertid er det ikke anledning for de sentrale avtaleparter å dirigere hvilket forhandlingsresultat de lokale parter skal oppnå.

Men Administrasjonsdepartementet, Hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag har tilrådd de lokale forhandlingsparter at kvinner skal få større andel av lønnsmidlene ved de lokale forhandlinger enn en proratafordeling tilsier. De rapporter som er kommet inn, synes å vise at de lokale parter i hovedsak følger denne tilråding. Undersøkelsen i KS-området viser også at kvinnegruppene i kommunesektoren kommer godt ut av de lokale forhandlingene når de sentrale parter har vært enige om føringer knyttet til likelønn for disse.

Jeg er ikke kjent med at det på statssektoren foreligger dokumentasjon på at lokale lønnsforhandlinger har slått dårlig ut for kvinner. Regjeringen har imidlertid satt i gang et forskningsprogram ved Institutt for samfunnsforskning for å få vurdert hvordan de lokale forhandlinger i staten i perioden 1991-94 påvirker lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Representanten Folkvord reiser spørsmål om hvilke tiltak Regjeringen vil gjennomføre for at vårens tariffrevisjon skal komme de lavtlønte kvinner til gode. Jeg vil i denne forbindelse understreke at forhandlingene til våren på vanlig måte skal gjennomføres mellom selvstendige og likeverdige avtaleparter. Det er derfor ikke mulig for Regjeringen - som en av avtalepartene - på dette tidspunkt ensidig å bestemme hvilket resultat eller avtalebestemmelser den nye hovedtariffavtalen skal inneholde. Men Regjeringen vil for sin del arbeide målbevisst og langsiktig for en ønsket likelønnsutvikling ved tariffoppgjørene.

Erling Folkvord (RV): Eg vil takke for eit svar som så vidt eg kan skjønne, ikkje inneheld noko konkret, men tyder på at det sannsynlegvis blir slik at Regjeringa si linje blir å halde fram med det ein kan kalle Kleppe-utvala sin strategi, som vil seie eit nedoverpress på lågtlønna kvinner sine lønnsvilkår.

Eg oppfatta den siste forskingsrapporten frå Institutt for samfunnsforsking ved Hoel og Lauvås slik at den viser at omlegginga av lønnssystema i det offentlege har ført til at høgtlønna kvinner har kome godt ut av det, og at lågtlønna kvinner har tapt.

Eit spørsmål til statsråden: Det er slik at stat og kommune - det offentlege - er arbeidsgivar for fleirtalet av kvinner sysselsette i Norge. Kva kan Regjeringa da gjere ved det kommande tariffoppgjeret? Det er mogleg å gjere noko, men ver konkret på om ein vil følgje opp i praksis!

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg vil bekrefte at offentlig sektor er en stor arbeidsgiver hva gjelder både kvinner og menn - om lag 500000 arbeidstakere totalt sett.

Ut fra de opplysninger vi har med bakgrunn i innføring av nye lønnssystemer, har ikke det spesielt påvirket fordelingen mellom kvinner og menn. Men det er helt klart at i de tilfeller det fra sentralt hold og fra hovedavtalepartene blir gitt gode føringer mot prioriteringer, kan vi statistisk måle ut at lavlønnsgrupper - både kvinner og menn - om man prioriterer slik, kommer bedre ut enn om man lar de frie lokale forhandlinger få spille fritt. Det kan jeg gjerne bekrefte. Men så er det også klart - og her har vi vel et dilemma både representanten Folkvord og jeg - at vi synes det er riktig at partene hver for seg skal få legge de føringer og komme fram til de resultater som frie forhandlinger tilsier. Derfor tror jeg det er uriktig av administrasjonsministeren og Regjeringen på dette tidspunkt å være for konkret på hvordan resultatet vil se ut.

Erling Folkvord (RV): Det var for så vidt klar tale om nærast prinsipiell uklarleik - men i går var statsråden svært konkret i si utgreiing til Stortinget, der han sa om likelønnsspørsmålet at statens arbeid må leggast opp

slik at likelønnsutviklingen går i riktig retning ved hvert oppgjør

Ved kvart oppgjer tyder også ved komande oppgjer, og da er spørsmålet: Skal det vere likelønnsutvikling i riktig retning berre for dei høgtlønna i dette oppgjeret, eller skal det også settast inn det som blir kalla føringar frå den dominerande arbeidsgivaren, som er lønnsleiande, dersom ein vil, for å få til ei likelønnsutvikling i riktig retning også for lågtlønna kvinner i det komande tariffoppgjeret? Var det som statsråden sa i Stortinget i går, alvorleg meint?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg hadde jo ventet det andre oppfølgingsspørsmålet. I min lille kladd på forhånd - det kan jeg berolige representanten Folkvord med - hadde jeg tenkt å sitere fra min innledning i den forvaltningspolitiske redegjørelse i går. Nå slipper jeg det. Sitatet fra representanten Folkvords side var helt riktig, og jeg mener selvfølgelig det samme i dag som i går.