John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til den ærede helseminister:

Forsikringsselskapet Vesta tilbyr nå næringslivet en spesiell « helseforsikring » som gjør det mulig med rask behandling av nøkkelpersonale.

Vil helseministeren ha innvendinger mot at statlige etater også benytter seg av denne type forsikring?

Statsråd Werner Christie: Det kan i utgangspunktet virke tilforlatelig at arbeidsgivere ønsker å gi enkelte arbeidstakere som de anser for å være særlig verdifulle, en ekstra helseforsikring fremfor andre arbeidstakere.

En slik usolidarisk forskjellsbehandling vil være sterkt i strid med de prinsipper jeg ønsker å legge til grunn for vår helsepolitikk.

I Regjeringens helsepolitikk er prinsippet om å gi et likeverdig helsetilbud til alle helt grunnleggende. I dette ligger det at alle skal ha trygghet for å få behandling ved sykdom, og at ingen gruppe skal ha fortrinnsrett til behandling på grunn av særordninger eller spesielle sosiale kjennetegn. Dette vil også være en grunnleggende forutsetning i den kommende stortingsmelding om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten.

Etter mitt skjønn strider den « helseforsikring » Vesta nå tilbyr, mot et slikt prinsipp om rett til et likeverdig behandlingstilbud. Jeg kan derfor ikke anbefale at statlige etater benytter seg av denne type forsikringer, som strider mot den helsepolitikk Regjeringen ønsker å føre.

Gjennom arbeidet med helsepolitikken søker jeg og Regjeringen isteden å forbedre helsetilbudet for alle grupper i samfunnet, slik at det ikke vil være et reelt behov for ordninger med spesialforsikringer for spesielle grupper.

Jeg forutsetter som en selvfølge at offentlige sykehus ikke vil prioritere pasienter som det eventuelt betales for av en privat helseforsikring, foran andre pasienter og på bekostning av disse.

Vi har derimot som kjent gjennom budsjettbehandlingen i 1994 gått inn for forsøksvirksomhet som åpner for at behandlings- og rehabiliteringstilbud finansieres fra sykepengebudsjettet. Her er det imidlertid en grunnleggende premiss at de langtidssykmeldte, som ordningen blant annet tar sikte på å hjelpe, og andre pasienter ikke forskjellsbehandles.

I tillegg til de tungtveiende prinsipielle motforestillingene mot et privat helsemarked som forskjellsbehandler norske pasienter, er det åpenbart at et privat marked for spesielt privilegerte vil gjøre det enda vanskeligere for de offentlige sykehusene å rekruttere nødvendig spesialutdannet helsepersonell - som stadig er mangelvare - til ordinær lønn.

Vi ønsker å arbeide for en helsetjeneste som nettopp skal gi et likt, godt og raskt helsetilbud til alle - ut fra deres behov for helsehjelp, og ikke ut fra deres verdi for næringslivet. Derfor satser Regjeringen på å få oppslutning om en felles solidarisk helsetjeneste, finansiert av fellesskapet over de offentlige budsjetter, som vi derfor i fellesskap også bør gjøre så gode som mulig.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som ikke var særlig overraskende fra en sosialdemokratisk statsråd.

Helseministeren var særlig opptatt av likhetsprinsippet. Det kunne derfor være fristende å spørre helseministeren hvordan det står til med likhetsprinsippet i det offentlige helsevesen i dag.

En spesiell helseforsikring slik den Vesta nå tilbyr, mener jeg har tre åpenbare fordeler:

For det første kan næringslivet her sikre seg at nøkkelpersonell får rask behandling og dermed også unngå kostbar vikarhjelp og redusert produksjon.

For det andre vil personene som får behandling i forhold til den private forsikring, gå ut av den lange offentlige helsekøen.

For det tredje vil det være en betydelig samfunnsøkonomisk besparing og en lettelse for folketrygden at næringslivet og også offentlige etater fikk lov til å tegne en slik forsikring.

Mitt oppfølgingsspørsmål er: Kan helseministeren bestride de fordelene jeg her har skissert ved en privat helseforsikring?

Statsråd Werner Christie: Først kort om likhetsprinsippet.

Jeg vil si meg enig med Alvheim når det gjelder mange av de forskjeller som åpenbart fins i norsk helsetjeneste. Men jeg tror representanten Alvheim og jeg også vil kunne være enige om at sett i et internasjonalt perspektiv, er en av de ting vi virkelig har fått til i norsk helsetjeneste, en god likeverdighet og likhet - i forhold til det vi kan sammenlikne oss med ellers i verden. All dokumentasjon indikerer at vi ikke ligger så dårlig an på det området.

Når det gjelder de fordeler Alvheim skisserte i forhold til den private forsikringsordningen, kan man nok hevde at de vil være der sett i et snevrere perspektiv, men når man ser dette i en større helhet - de ringvirkninger dette vil ha for totalbildet - må man komme til de konklusjoner som jeg gjorde i mitt innlegg.

Jeg vil også kort vise til den pressemeldingen vi sendte ut om disse spørsmålene like før jul, hvor det klart går fram at markedet og gevinsten ved denne type ordninger er vesentlig mindre enn man i utgangspunktet skulle tro.

John Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren også for dette svaret.

Det blir for dårlig tid til å snakke om ringvirkningene, så det skal jeg la ligge.

Det er tydelig at helseministeren følger den tradisjonelle sosialdemokratiske politikk at bare alle får det likt og har det likt, spiller det mindre rolle om alle har det like ille.

Det er et krav til de offentlige etater at de skal drive rasjonelt og effektivt. Jeg vil derfor til slutt spørre helseministeren: Vil ikke nettopp denne type forsikring bidra til at også de offentlige etater vil kunne drive mer effektivt og rasjonelt?

Statsråd Werner Christie: Det kunne være fristende å replisere til representanten Alvheim at det høres ut som han mener at bare noen får det optimale, er det ikke så farlig hva alle andre får. Men det skal jeg ikke gjøre.

Tvert imot vil jeg isteden hevde at vi er opptatt av å få til ordninger som kan løse de problemer ventekø skaper for noen sykmeldte. Men det vil kanskje også være overraskende for representanten Alvheim å få høre at det er knapt 50 pst. av de sykmeldte som vil ha noen gevinst, som vil få noen endret situasjon, hvis de fikk behandling på et tidligere tidspunkt, for sykmeldingen henger bare for et mindretall på adgangen til behandling. Det er helt andre faktorer som gjør seg gjeldende. Men for dem dette er tilfellet, er det viktig at man i størst mulig grad løser problemet. Det er derfor vi har de offensive holdningene som vi har til ventetidsproblemene, og det dreier seg først og fremst om ressurser som vi i fellesskap må finne ved budsjettbehandlingen her i denne sal.