John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov til å stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

I henhold til gjeldende lov skal norske sykehus ha et rullerende beredskapslager for medisiner og for medisinsk forbruksmateriell tilsvarende tre måneders drift. Jeg er kjent med at flere sykehus, av budsjettmessige grunner, ikke ser seg i stand til dette lagerhold.

Hva gjøres fra helseministerens side for å påse at norske sykehus følger lov om helsemessig beredskap?

Statsråd Werner Christie: Eier eller bruker av helseanstalt plikter ifølge lov om helsemessig beredskap av 1955 å holde et beredskapslager av materiell og utstyr. Statens helsetilsyn har bestemt at alle helseinstitusjoner med hensyn på forsyningssvikt i fred og under krig skal legge opp rullerende beredskapslager tilsvarende minst tre måneders forbruk av legemidler og annet medisinsk forbruksmateriell.

Gjennom « Beredskapsplan for sykehus - planveileder » har Statens helsetilsyn anbefalt at man tilstreber et beredskapslager tilsvarende seks måneders forbruk i fredstid for infusjonsvæsker og tappeutstyr.

Under sine tilsyn ved sykehus og sykehusapotek kontrollerer Helsetilsynets legemiddelinspektører at bestemmelsene etterleves. I de tilfeller der bestemmelsene ikke er overholdt, blir dette påpekt i inspektørens innberetning, der helseinstitusjonen blir bedt om å rette opp forholdene. Innberetningen er rettet til direktøren for Statens helsetilsyn, med kopi blant annet til helseinstitusjonens ledelse og fylkeslegen. Etterlevelse av pålegget følges opp ved neste tilsyn.

Det er få helseinstitusjoner som har beredskapslager som fullt ut tilfredsstiller bestemmelsens krav. Det kan være flere grunner til dette. For det første representerer ordningen en økonomisk belastning ved at det bindes kapital i lageret. For det andre kan enkelte sykehus ha plassproblemer. For det tredje har sykehus uten sykehusapotek eller farmasøytisk avdeling problemer med å administrere et så stort lager uten at kassasjonskostnadene blir uforholdsmessig store. Lageret må fortløpende fornyes og holdes ved like.

For å imøtekomme disse utfordringene har Statens helsetilsyn i brev til fylkeslegene begrenset beredskapsplikten til beredskapsmessig viktige legemidler. Hvilke legemidler dette er, vil avhenge av hvilken institusjonstype det er snakk om.

I tillegg til disse lovpålagte beredskapslagrene har staten bygd opp et kriselager av legemidler til en antatt verdi av ca. 80 millioner kr. Dette er legemidler som rulleres og lagres av Norsk Medisinaldepot.

For å ivareta beredskapen med hensyn til infusjonsvæsker, har statens helseberedskap etablert 12 beredskapsvæskesentraler ved utvalgte meierier som kan produsere infusjonsvæsker i en krisesituasjon.

Jeg vurderer ut fra dette situasjonen som tilfredsstillende i hovedsak, men med enkelte unntak. Jeg vil be Statens helsetilsyn og fylkeslegene om å følge opp problematikken overfor den enkelte fylkeskommune.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som var omtrent slik jeg hadde forventet det, nemlig at det er mangler ved beredskapen ved norske sykehus, og jeg tror det nok er langt flere enn hva man kan få inntrykk av.

Fra min egen tid som leder ved et sykehus har jeg selv opplevd vanskeligheten med å holde de foreskrevne lager på grunn av stram økonomi - og økonomien er slett ikke blitt bedre de seneste årene - og dermed er situasjonen også etter mitt skjønn noe forverret.

Det meste av engangsmateriell som brukes ved norske sykehus, importeres fra utlandet, og man har svært liten eller ingen produksjon av slikt materiell i Norge. En krisesituasjon med manglende tilførsel vil sette sykehusene i en meget vanskelig situasjon og etter meget kort driftstid.

Mitt oppfølgingsspørsmål til helseministeren er følgende: Vil det være mulig å pålegge importørene av medisinsk rekvisita og infusjonsvæsker å sitte med lager utover det sykehusene kan makte?

Kirsti Kolle Grøndahl: hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Werner Christie: Det er vanskelig for meg her og nå å svare konkret på hvorvidt det vil være mulig å pålegge importører å bidra i beredskapssammenheng med bufferlagre der det kan være ønskelig. Men tanken er svært interessant, og jeg vil forfølge den videre. Man vet jo fra andre virksomheter at denne type avtaler med leverandører er fullt mulig. Jeg vil derfor også på dette området, slik vi har fått det til når det gjelder Norsk Medisinaldepot som er vår egen grossist, se om vi kan få til lignende ordninger med andre grossister vedrørende andre typer utstyr.