Eva Lian (Sp): Jeg vil få lov å stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

Gassulykken på Langøya utenfor Holmestrand i april 1993 vakte sterke reaksjoner over hele landet. Det har senere, jf. diverse avisoppslag, også vært utslipp til sjøen. Dette er brudd på konsesjonsbestemmelsene, som Statens forurensningstilsyn skal kontrollere blir fulgt.

Hva vil statsråden gjøre for å følge opp de konsesjonsbestemmelsene han selv har satt, slik at lokalbefolkningen for framtida kan føle trygghet der de bor?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: De « utslipp til sjøen » som representanten Eva Lian viser til fra pressen, dreier seg om to forhold. Det ene forholdet gjelder påstander fra Bellona om at kontrollrutinene for utpumping av vann fra driften i nordbruddet ikke er fulgt. Langøya har to brudd, nordbruddet og sydbruddet. Det er i nordbruddet driften foregår i dag. Etter SFTs foreløpige vurdering er det ikke grunnlag for å si at det er skjedd brudd på kontrollrutinene.

Det andre forholdet gjelder ulovlig høyt innhold av vanadium i drensvann som er pumpet ut i sjøen fra sydbruddet. Vanadiumet i drensvannet ble oppdaget gjennom NOAH-Langøyas egne målinger. Bedriften informerte umiddelbart SFT om forholdet, og har ikke lagt skjul på at det er skjedd et konsesjonsbrudd. Bedriften har sterkt beklaget at dette er skjedd.

NOAH-Langøya er allerede politianmeldt av Bellona for begge forholdene. SFT vil bli trukket inn i forbindelse med den strafferettslige oppfølgingen av saken.

Når det gjelder problemet med vanadium i drensvann fra sydbruddet, har SFT allerede omgjort konsesjonen for å hindre at dette skal gjenta seg. Bedriften er nå pålagt å pumpe alt avrenningsvann fra sydbruddet over til behandlingsanlegget i nordbruddet. Vanadiumet som ble påvist, kommer fra sigevann etter en haug med petrokoks som har vært lagret ved sydbruddet siden Norcems tid som eier av Langøya. Norcem er fortsatt eier av koksen. SFT har nå avtalt møte med Norcem, og SFT tar sikte på å få kokslageret fjernet så fort som mulig.

Når det gjelder overholdelse av konsesjonsvilkårene for Langøya, er det naturligvis bedriften selv, selskapet NOAH-Langøya A/S, som har det hele og fulle ansvaret for å følge opp de påleggene som er gitt av forurensningsmyndighetene.

Som følge av ulykken i april har SFT gått igjennom konsesjonen til NOAH-Langøya og skjerpet den på enkelte punkter. Bedriften er satt opp fra kontrollklasse 2 til kontrollklasse 1, noe som innebærer hyppigere og grundigere kontroller. Fristen for utarbeidelse av risikoanalyse og beredskapsplan ble framskyndet, og kravene vedrørende mottak av avfallssyrer ble presisert. Jeg kan for øvrig vise til mine tidligere orienteringer i Stortinget etter ulykken.

I løpet av 1994 vil SFT gjennomføre en såkalt « grundig kontroll », som innebærer en full revisjon av alle sider ved driften på Langøya. Videre er det satt som vilkår i gjeldende tillatelse for Langøya at konsesjonen skal revideres fem år etter at deponeringen startet opp, dvs i løpet av 1994. Også dette vil innebære en full gjennomgang av hele virksomheten.

Eva Lian (Sp): Jeg takker statsråden for et grundig svar.

I tillegg til uro i befolkningen skaper slike uhell som statsråden var inne på, også en negativ profil for distriktet nær Langøya. Anlegget er Norges største anlegg for spesialavfall, og begrepet spesialavfall har i seg selv en klang som gir utrygghet blant folk flest.

Etter uhellet har kommunene lagt ned et betydelig arbeid for å dempe den angst og uro som spredte seg i befolkningen. Likevel opplever befolkningen liten tillit til miljøvernmyndighetene og SFT. Kan befolkningen forvente at miljøvernministeren vil opptre på samme måte overfor befolkningen i nordre Vestfold som han forventer at Storbritannia bør oppføre seg på overfor Norge?

Jeg er også glad for at miljøvernministeren opplyste at man i løpet av 1994 ville få grundige kontrollrutiner. Når regner statsråden med at alt er gjort for å sikre anlegget, slik at lignende eller nye ulykker ikke skal kunne skje i fremtiden, og at lokalbefolkningen kan føle seg trygg?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg tror det er helt umulig for veldig mange virksomheters vedkommende - det gjelder særlig industriell virksomhet - å fastsette et tidspunkt da man er 100 pst. garantert for tid og evighet mot ulykker. Iallfall vil ikke jeg påta meg å gi en slik garanti.

Det som skal skje for Langøyas vedkommende i 1994 i tillegg til det som allerede har skjedd - og det er nokså omfattende ting - er en full gjennomgang av bedriften basert på de rutiner og den innsikt og viten som vi i dag har for å sikre bedriften mest mulig. Det vil bli gjort. Og da er det meningen at bedriften skal følge rutinene. Internkontrollen blir sterk. Det betyr at de kritiske punktene i anleggene skal kontrolleres og følges opp med jevne mellomrom. Det er for så vidt det som kan sies om den saken.

Jeg har for mitt eget vedkommende lagt veldig stor vekt på å informere og ha et skikkelig forhold til kommunene i området. Det ble også arrangert åpne møter rett etter at dette uhellet skjedde, slik at folk skulle bli informert om hva som faktisk hadde skjedd. Dette vil vi selvfølgelig fortsette med, for jeg er enig i det som representanten Lian sier, at det er viktig at folk kan føle seg trygge der de bor, og at de har tilgang på faktisk, saklig informasjon.

Eva Lian (Sp): Jeg takker for at miljøvernministeren er så engasjert i dette spørsmålet. Er også miljøvernministeren villig til å følge opp de eventuelle feil som måtte bli avdekket, med økonomiske midler? Jeg tenker da på de 30-50 millioner kr det er snakk om i forbindelse med å ruste opp renseanlegget.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Her må vi holde tingene litt fra hverandre. Det er altså NOAH-Langøya, som er et aksjeselskap, som har ansvaret for å følge de konsesjonsvilkårene som miljøvernmyndighetene setter. Selskapet må selv finne ut hvordan dette skal finansieres, og styret i selskapet har nylig vedtatt å investere 28 millioner kr for å innfri det bedriften allerede har fått pålegg om. Det er altså opp til bedriften. Hvis ikke bedriften følger konsesjonsvilkårene som blir satt, blir den behandlet på en dertil egnet måte gjennom den lovgivning som gjelder, med bøter og andre eventuelle strafferettslige tiltak, som da rammer styret og dem som driver bedriften. Jeg vil som forvalter av statens aksjemajoritet selvfølgelig pålegge - det skulle bare mangle - statens representanter i styret å følge opp de lover, konsesjoner og retningslinjer som gjelder for bedriften. Så det vil skje.