Sonja Sjøli (H):

I St.meld.nr.25 (1992-1993) Om mennesker og bioteknologi sier Regjeringen at den vil ta initiativ til en ny konsensuskonferanse om ultralyd av gravide for å vurdere det medisinske omfang, de etiske problemer og vurdere den medisinske nytteverdien av ultralyd av alle gravide.

Hvor langt har Regjeringen kommet med planleggingen av en ny konsensuskonferanse og i det videre arbeidet med disse spørsmålene?

Statsråd Werner Christie: Departementet arbeider for tiden med lovmessig oppfølging av St.meld.nr.25 (1992-1993) om mennesker og bioteknologi. Vi tar sikte på å legge fram utkast til lov om medisinsk bruk av bioteknologi i løpet av våren 1994.

I tråd med tidligere forslag i stortingsmeldingen vil informasjonsplikten ved ultralydundersøkelser bli foreslått lovfestet slik at kvinnen har rett til informasjon om hva undersøkelsen kan avdekke, og hvilke konsekvenser dette kan få for kvinnen og familien. Helsedirektoratet arbeider nå i denne sammenheng med en informasjonsbrosjyre om ultralydundersøkelser til alle gravide, og den regner vi vil foreligge ferdig i løpet av 1994.

Departementet har også innledet drøftinger med Norges forskningsråds komite for medisinsk teknologivurdering om å arrangere en ny konsensuskonferanse som en oppfølging av den første konsensuskonferansen om ultralydundersøkelser av gravide, som ble arrangert i 1986. Der vil vi se på hvorvidt de konklusjoner man da kom fram til, fortsatt er gyldige. Som kjent fant panelet den gang at den medisinske nytteverdi av å undersøke alle gravide ikke er dokumentert.

Vi legger videre opp til å gjennomføre en oppfølgingskonferanse i løpet av høsten 1994, eventuelt våren 1995.

Foruten å foreta en ny drøfting av den medisinske nytteverdien av å undersøke alle gravide mot en begrensning av tilbudet til særlige grupper på medisinske indikasjoner, vil vi fokusere på de etiske problemer som funn av utviklingsavvik ved ultralyd skaper.

De etiske sider ved masseundersøkelser ved ultralyd stod ikke særlig sentralt ved konferansen i 1986, og jeg ønsker derfor at den nye konferansen i betydelig grad retter oppmerksomheten nettopp mot det etiske dilemma ultralydundersøkelser kan innebære. På den ene siden gir de muligheter til å forebygge skader hos barna som følge av bedre overvåking av svangerskapet, og mulighet for å diagnostisere alvorlige sykdommer og utviklingsavvik, som kan avhjelpes, mens det på den annen side er knyttet store etiske betenkeligheter til masseundersøkelse som ultralyd i denne sammenhengen er, ved at nesten alle gravide rutinemessig gjennomgår minst en slik undersøkelse. Ved funn av utviklingsavvik kan den gravide kvinnen og hennes partner bli stilt overfor etiske spørsmål som de mangler kunnskap og forutsetninger for å svare på.

Da rutineundersøkelsene med ultralyd av gravide ble innført i Norge, med mindre avansert teknologi enn den som er tatt i bruk i de senere år, forutså man i liten grad hvilke etiske problemer funn av utviklingsavvik har skapt med den bedre teknologien. Dette er jeg derfor opptatt av å rette søkelyset mot, både ved den foreslåtte oppfølgingskonferansen, ved en lovfestet informasjonsplikt overfor kvinnen - en informasjon som vi altså arbeider med å gjøre ferdig i form av en brosjyre - men også i tillegg ved muntlig informasjon og med omfattende skriftlig informasjon til den gravide gjennom svangerskapskontroller.

Sonja Sjøli (H): Jeg takker helseministeren for svaret og sier meg tilfreds med at planleggingen av en ny konsensuskonferanse er i gang, selv om jeg langt fra er fornøyd med tidspunktet.

Nettopp på grunn av den enorme teknologiske utviklingen på dette området er det nødvendig å få en ny oversikt og en ny vurdering av disse spørsmålene snarest. Den situasjonen som har utviklet seg gjennom en årrekke, er etisk uholdbar. Først har det kommet ny teknologi og kunnskap, praksis har etablert seg, og til slutt kommer lovverket og tilpasser seg, også uten at en har vurdert den medisinske nytteverdien, de etiske konsekvensene eller kostnadene.

Regjeringen har sagt at den til våren vil legge fram en melding om prioriteringer i helsevesenet og også det endelige lovforslaget om mennesker og bioteknologi. På den bakgrunn mener jeg også at det haster med å få avviklet denne konsensuskonferansen.

Så til tilleggsspørsmålet: Hvis det viser seg at masseundersøkelse av gravide med ultralyd ikke er kostnadseffektivt i forhold til undersøkelse på indikasjon, er det da rimelig at det offentlige skal fortsette å betale for alle undersøkelser, eller kan man tenke seg at den gravide selv, der hvor det ikke foreligger noen medisinsk indikasjon, kan betale?

Statsråd Werner Christie: Det er riktig at vi arbeider med en melding om både prioriteringer og finansieringsordninger i helsesektoren, der vi særlig vil gå inn på de prinsipielle spørsmål som knytter seg til disse to hovedtemaer, i tillegg til det som knytter seg til rettighetsfesting. Når vi har hatt denne debatten, blir det derfor en naturlig rekkefølge at man etterpå arrangerer en konferanse om hvordan man kan anvende de overordnede prinsipper man blir enig om gjennom debatten med utgangspunkt i stortingsmeldingen, og hvordan disse kan anvendes på dette spesifikke feltet, ultralydundersøkelse av gravide. Jeg er enig i at det haster med å få gjennomført dette, men føler at denne rekkefølgen er naturlig.

Når det gjelder spørsmålet om finansiering og betaling for dette, er jeg helt enig i at det offentlige helsevesenet ikke skal invitere til eller legge til rette for at unødvendige undersøkelser gjøres for det offentliges regning hvis disse ikke er medisinsk indisert. Vi vil derfor også i meldingen om finansieringsordninger gå inn på prinsippene for slike problemer for å kunne anvende dem på dette området i neste omgang.

Sonja Sjøli (H): Jeg er glad for at helseministeren vil vurdere det finansielle i dette spørsmålet, for hvis det offentlige skal fortsette å betale for en undersøkelse som det medisinsk sett ikke er behov for, men som på grunn av sin mulighet for findiagnostikk blant annet kan oppdage misdannelser, kan det være med og støtte opp under en holdning som kan få konsekvenser for samfunnets syn på menneskeverdet. Og da har vi skaffet oss et stort etisk dilemma.

Som sagt er jeg glad for at vi skal få en ny gjennomgang, selv om jeg syns at den kommer sent.

Presidenten: Dermed er vi ferdig med spørretimen.