Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Halvparten av barna ved Hokksund Barnesykehus har forlengst passert aldersgrensen for opphold ved institusjonen. Situasjonen er med andre ord den samme som for sju år siden. En samlet sosialkomite har bedt helseministeren ordne opp i disse uverdige forhold.

Når og på hvilken måte vil statsråden ordne opp i dette?

Statsråd Werner Christie: Situasjonen ved Hokksund Barnesykehus er vesentlig endret siden 1986, både faglig og lokalitetsmessig. Hokksund Barnesykehus har plass til 15 barn i alderen 0-5 år med alvorlig grad av psykisk og fysisk funksjonshemming. De befinner seg på et meget lavt funksjonsnivå og er som oftest somatisk syke i tillegg.

I 1986 var 8 av 20 barn i skolepliktig alder, og 9 av 20 barn var under 4 år. På det nåværende tidspunkt er det bare 14 barn igjen ved institusjonen, og 13 av disse er under 7 år. 4 av barna har nylig fylt 5 år, og 3 barn er 6 år eller mer.

I 1986 ble det foretatt en grundig gjennomgang av Hokksund Barnesykehus. En besluttet å opprettholde institusjonen, og det faglige tilbudet ble betydelig styrket. Det gjelder både det pedagogiske tilbudet, ved at det i dag er seks faste stillinger for spesialpedagoger, det sykepleiefaglige tilbudet og den medisinske behandling og oppfølging. Det medisinske tilsynet har siden 1991 vært foretatt av barneavdelingen ved Buskerud sentralsykehus, som ligger i nærheten. Videre er det investert 4,4millioner kr til ombygging og utvidelse av institusjonen. De bygningsmessige endringene vil bli ferdigstilt i januar 1994. De arealmessige og bygningsmessige forholdene vil etter dette være betydelig forbedret. Dessuten arbeides det med å forbedre lokalene knyttet til skolevirksomheten ved barnesykehuset.

Arbeidet med å få etablert tiltak utenfor institusjon til disse barna når de når femårsalder, begynner tidlig. Målet er å få dem tilbake til sitt hjemmiljø, når det er mulig. Hokksund Barnesykehus tar kontakt med habiliteringsteamet i barnets hjemfylke før barnet er tre år. Videre tas det kontakt med hjemkommunen med sikte på å få etablert et tilbud til barnet. Å bygge opp et tilfredsstillende tilbud til disse barna kan imidlertid i noen tilfeller ta meget lang tid, da de er svært ressurskrevende, og det er viktig at tilbudene er gode nok.

Vi har i 1992 innhentet opplysninger om bruken av Hokksund Barnesykehus og hvilket tilbud som gis eller planlegges for å kunne gi barn med omfattende behov tilfredsstillende løsninger lokalt. Ut fra disse opplysningene synes det som om de fleste kommuner har eller er i ferd med å etablere tilbud til denne pasientgruppen, eventuelt i samarbeid med fylkeskommunen. Det er i hovedsak to fylkeskommuner som benytter seg av tilbudet ved Hokksund - blant dem er Buskerud, som også har tilsynet med institusjonen. At Hokksund Barnesykehus tar tidlig kontakt med kommunene, skulle bidra til at en skulle kunne finne en god løsning. I tillegg vil fylkeslegene kunne være en ressurs i drøftingene om hvordan et tilbud skal utformes i det enkelte tilfellet, og hvordan samarbeidet omkring det bør være. Som det fremgår av beskrivelsen av endringene, har departementet i de senere år hatt mye kontakt med Hokksund Barnesykehus og fulgt opp for å styrke behandlings- og omsorgstilbudet for de barna som er der. Jeg vil også i fremtiden følge institusjonen nøye og følge opp at barna der får et forsvarlig og tilfredsstillende tilbud.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg takker statsråden for beskrivelsen av situasjonen.

Hokksund Barnesykehus er beregnet på barn i alderen 0-5 år. Det er barn med hjerneskader, med multifunksjonshemminger. Barnesjukehuset skal være et trygt og godt sted i de første, inntil fem, leveår. Sjukehuset skal bidra med spesialkunnskap og veiledning til samfunnet utafor institusjonen. Mange av barna har passert aldersgrensa for sjukehuset. Den eldste er nå 13 år. Det er også slik at mange som kunne ha kommet til Hokksund, får tilbud i sin hjemkommune. Hovedmålet med ansvarsreformen for voksne var og er at institusjonene skulle avvikles, og at beboerne skulle tilbakeføres til hjemkommunene. Målet når det gjelder barn, må også være at de som er på Hokksund, skal tilbakeføres til hjemkommunene så raskt det er faglig forsvarlig å gjøre det.

Hva vil statsråden konkret gjøre for å følge opp en enstemmig komitemerknad i B.innst.S.nr.11 hvor departementet bes om å vurdere hva som kan gjøres for å bedre omsorgstilbudet i kommunene for de pasientene som blir utskrevet fra Hokksund?

Statsråd Werner Christie: Som det fremgikk av mitt svar, har departementet allerede gjort en del for å iverksette gjennomføringen av dette pålegget, som vi fullt ut støtter det faglige innholdet i.

Det som er viktig når det gjelder disse barna, er at man ikke ser firkantet eller byråkratisk på de ting som skal tilrettelegges, men at man i forhold til hvert enkelt barn vurderer det best mulige tilbud i hjemkommunen opp mot det tilbudet som barnet har pr i dag, og at man arbeider systematisk for å tilrettelegge gode tilbud i hjemkommunen.

Vi vil se til at Hokksund Barnesykehus skal fungere som en overgangsinstitusjon og som et aktivt rehabiliteringssenter i samarbeid med de faglige myndighetene lokalt i Buskerud og med de lokale habiliteringsteamene. Jeg vil allerede i januar besøke institusjonen for å undersøke hvordan dette arbeidet fungerer, og hvordan det er tilrettelagt.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg takker for tilleggssvaret. Det er et faktum at det vil være ressurskrevende - og det er ressurskrevende - å gi tilbud til de pasientgruppene vi her snakker om. Derfor må vi også være innstilt på at skal kommunene kunne gi et godt tilbud, må vi være villige til å sørge for at kommunene økonomisk blir satt i stand til å gi det tilbudet. Det har noe med overføringer fra staten til kommunene å gjøre. Det må heller ikke være slik at kommunene, fordi det vil være lettvint og kanskje også billig for dem å ha beboere på Hokksund Barnesykehus, unnlater å bygge opp egne tilbud. Det er jo den faren som kan ligge i dette systemet.

Men nå har altså statsråden ryggdekning i en enstemmig komite for å gå inn og se på dette. Det primære er at vi ber statsråden se på hva som kan gjøres i kommunene for at kommunene skal bli i stand til å følge opp og ta imot dem som blir utskrevet fra Hokksund. Nå kan altså statsråden med god samvittighet virkelig ta et skippertak på dette området.

Statsråd Werner Christie: Jeg er meget takknemlig for støtten fra Stortinget og sosialkomiteen. Det er en stor styrke i et arbeid som dette - for som representanten Sortåsløkken påpeker, er det ofte en svært krevende oppgave for en kommune å tilrettelegge et forsvarlig tilbud for så funksjonshemmede personer som det her dreier seg om. Det kan selvfølgelig også være økonomiske forhold som avgjør, eller som i hvert fall påvirker, hvor barna blir plassert, og dette vil vi i det lengste motvirke. Mitt utgangspunkt er hele tiden at det som er faglig best for den enkelte når det gjelder livskvalitet for disse kronisk syke, skal være utslagsgivende.

Men jeg vil minne om at det allerede i dag betales en kurpris på 2030 kr for oppholdet der, slik at ressursene brukes allerede på disse barna i stor monn, og de vil kunne brukes hjemme.

Jeg vil i annen sammenheng gå gjennom mulighetene for å tilrettelegge for at kommunene kan overta ansvaret for en rekke grupper alvorlige funksjonshemmede som i dag finnes i fylkeskommunale sykehjem, og vil i den sammenheng også vurdere ordninger for disse barna.