Erling Folkvord (RV): « Ambassadør Bøgh uttalte den 25. november 1993 i Aftenposten at albanske politiske ledere i Kosovo - LDK - ber flyktningene vende hjem. Uttalelsen er blitt dementert av LDK, som understreker at de ikke ser på flyktningene som økonomiske emigranter, men flyktninger på grunn av serbisk undertrykkelse.

Hva vektlegger justisministeren mest i denne saka - det som kommer direkte fra det kosovoalbanske partiet LDK, eller norske diplomaters uriktige versjoner av LDKs syn? »

Statsråd Grete Faremo: Justisdepartementet avgjør, som jeg har sagt så ofte før, søknader om asyl fra kosovoalbanere etter en grundig og individuell vurdering. Dersom man finner at en person fra Kosovo har behov for beskyttelse, gis vedkommende rett til å være her i landet.

Et betydelig antall kosovoalbanske asylsøkere har fått avslag på søknaden om asyl. Det betyr ikke automatisk at utlendingsmyndighetene legger til grunn at disse har kommet hit ene og alene ut fra økonomiske motiver, men at det samlede grunnlaget i asylsaken ikke er ansett å være tilstrekkelig til at Norge kan gi beskyttelse.

Så vidt jeg skjønner, er det undertiden referert forskjellige uttalelser fra LDK:

For det første: LDK har uttrykt bekymring for at utvandring av albanere fra Kosovo vil føre til en stillferdig etnisk utrenskning.

For det andre: Det er gitt uttrykk for at valutainntektene som sendes hjem til Kosovo fra dem som arbeider utenfor Serbia, er viktige for finansieringen av det parallelle system.

Og for det tredje den uttalelse som representanten har grepet fatt i, at LDK ser på utflyttede kosovoalbanere som flyktninger på grunn av serbisk undertrykkelse.

Jeg ønsker ikke å spekulere i disse anførslene. Jeg har likevel, når det er sagt, ikke noen grunn til å trekke ambassadør Bøghs uttalelser i tvil. Ambassadør Bøgh er som kjent leder for KSSE-misjonen. Han har bekreftet overfor meg at LDK-ledelsen ikke ønsker noen masseutvandring, og at de uttrykker bekymring over det store antall som i det siste har meldt seg som flyktninger i Vest-Europa. I Bøghs samtaler er norske forhold ikke berørt. At nyanser i LDKs forskjellige uttalelser lett kan tolkes forskjellig, er vel snarere et forhold LDK selv får besvare.

Det som imidlertid ligger fast, er at LDK ikke har fremlagt opplysninger overfor norske utlendingsmyndigheter om at noen som er returnert fra Norge, har vært utsatt for forfølgelse.

Erling Folkvord (RV): Eg får takke for svaret, men det verkar som om statsråden for ein stor del svara på ting som eg ikkje har spurt om. Det var ikkje spørsmål om behandlinga av asylsøknader i Noreg. Men justisministeren har tidlegare uttalt at heimsende flyktningar får nøye oppfølging i Kosovo, m.a. gjennom KSSE-misjonen, som ambassadør Bøgh representerer. Da lurer eg på korleis det står i samsvar med at Tore Bøgh sjølv uttalar til Aftenposten: « Den aktuelle diskusjonen omkring asylsøkerne i Norge er nærmest en ikke-sak i Kosovo. » Og han seier vidare at han « ikke ønsker å engasjere seg i den hjemlige norske debatt i disse spørsmål, » - det er greitt nok, men så vidare - « som han heller ikke har tatt opp med lederne i Pristina ».

Når han seier at han ikkje har tatt opp desse spørsmåla med leiarane der, korleis står det i forhold til at det nettopp er KSSE-misjonen som står for den tette oppfølginga i Kosovo?

Statsråd Grete Faremo: Norske utlendingsmyndigheter legger selvsagt vekt på den enkeltes situasjon, den søknaden den enkelte asylsøker legger fram. Vi har nå et nettverk for oppfølging av situasjonen i Kosovo som er sterkere enn i noe annet område i verden. Vi har vår ambassade i Beograd, vi har forsterket den med egen utlendingsattaché, vi har et samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger og andre ambassader i Beograd som også er opptatt av de samme spørsmålene. Vi har også fortsatt kontakt med KSSE-misjonen, som ikke er oppløst, men fortsatt virker. Ambassadør Bøgh har også besøkt Kosovo i perioden etter at tillatelsen til å være permanent til stede i Kosovo ble trukket tilbake.

Jeg føler at vi på denne måten har, som jeg nevnte, en mulighet for tettere oppfølging og kontroll i dette området enn i andre områder vi også returnerer asylsøkere til etter avslag i Norge.

Presidenten: Ønsker Erling Folkvord ordet? - Presidenten vil understreke at man må be om ordet for å få det.

Erling Folkvord (RV): Takk for det!

Den norske avdelinga av LDK sende ut eit dementi same dagen som ambassadør Bøgh var intervjua i Aftenposten. Etter å ha hatt samtalar med styremedlem Ismaili i LDK i Kosovo, seier dei at « han bekrefter at det ikke stemmer at LDK ber alle flyktninger om å vende hjem ». Så vidt eg kan skjøne, har ambassadør Bøgh, slik han er sitert i Aftenposten, gitt ei partisk og openbert uriktig opplysning. Eg vil da spørje om justisministeren ser nokon grunn til oppfølgingstiltak i forhold til det, jamfør oppfølginga av den norske konsul Klanderud i Guatemala i ei anna sak tidlegare.

Statsråd Grete Faremo: I tillegg til det nettverk jeg redegjorde for i stad, har jeg lyst til å supplere med at vi også har kontakt med Menneskerettighetsrådet og selvsagt også LDK. Dette er en situasjon hvor den enkelte asylsøkers forhold må vurderes, og det er det som danner grunnlag for hvorvidt en person får en oppholdstillatelse i Norge eller et avslag.

Når det gjelder ambassadør Bøgh, er han leder av KSSE-misjonen, og - som jeg sa i mitt første svar - de samtaler han er blitt referert fra, har ikke særskilt berørt norske forhold.

Presidenten: Spørsmål 20 er allerede besvart.