Inge Staldvik (A): Eg har meldt følgjande spørsmål til kulturministeren:

Direktør Henrik Andenæs har ein etterlønsavtale/« fallskjerm » som gjev han 780000 kr den dagen han sluttar i LOOC. Andre tilsette får 1 månad etterløn pr år dei har arbeidd i selskapet. I motsetnad til Andenæs kjem mange av desse truleg til å vera arbeidslause etter OL.

Vil kulturministeren ta initiativ i høve til LOOC for å sikra dei tilsette meir like vilkår?

Statsråd Åse Kleveland: LOOC AS er organisert som et ordinært aksjeselskap. Stortinget har vedtatt organisasjonsformen og et omfattende fullmaktssystem for selskapets styre til å disponere over de bevilgninger staten stiller til rådighet for å forberede og gjennomføre Vinterlekene, jf. blant annet Stortingets vedtak av 23. april 1990.

I henhold til bestemmelsene i aksjeselskapsloven er det styrets oppgave og ansvar å ansette selskapets administrerende direktør, herunder å fastsette vedkommendes lønns- og arbeidsvilkår. I samsvar med dette har departementet ikke vært forelagt den arbeidsavtale som det er referert til i representanten Staldviks spørsmål. Departementet antar for øvrig at den inngåtte arbeidsavtalen mellom styret og administrerende direktør på vanlig måte er bindende for partene og således ikke ensidig kan endres i ettertid. Det samme vil for så vidt gjelde øvrige arbeidsavtaler LOOC AS har inngått.

Angående « rimeligheten » ved Andenæs' lønn kan bare konstateres at styret ved ansettelsen fant det nødvendig med slike lønnsvilkår for å få den direktøren som ble ansett å være best kvalifisert.

Statskonsult gjennomførte i 1990 på oppdrag av Kulturdepartementet en undersøkelse av lønnsnivået i LOOC, dette for å sikre at det generelt i LOOC ikke ble lagt opp til et uakseptabelt lønnsnivå. Konklusjonen var at det ikke eksisterte noe misforhold mellom lønnsnivået i LOOC og norsk næringsliv for øvrig.

Jeg har lyst til å si bare en ting til i forhold til spørsmålet: Andre ansatte i LOOC er tilbudt tre måneders etterlønn som en honorering for at de står løpet ut og derved bidrar til å opprettholde et adekvat kompetansenivå i LOOC til OL er ferdig avviklet.

Inge Staldvik (SV): Eg takkar for svaret, men må nok leggje til at eg er nokså skuffa over det. Eg synest det er leitt å registrera at Regjeringa ser ut til å vera så handlingslamma som den er når det gjeld spørsmål om å ta privilegium frå dei rike. Eg meiner at her kunne Regjeringa ha gjort noko dersom den hadde villa, jf. dei store overføringane som har skjedd frå staten til OL og til LOOC.

Eg synest det er synd at eit parti som ein gong skulle forsvara dei små, no held si vernande hand over dei privilegerte.

Lillehammer og omland faglige Samorganisasjon har nettopp hatt eit møte der dei sterkt har teke avstand frå desse ordningane som toppleiarane i OL har, og dei oppmodar i vedtaket den 8. desember Regjeringa, ved statsråd Åse Kleveland, og Det norske storting til å gripe inn mot dette « uvesenet », som dei kallar det. Eg skulle håpa at statsråden var villig til å gjera det.

Statsråd Åse Kleveland: Fra departementets og fra Regjeringens side ser vi det som viktig å ta konsekvensen av å følge opp de rammer som Stortinget har lagt for arbeidet med Olympiaden. Og jeg har lyst å minne om at Stortinget faktisk utvidet fullmaktene for OL-selskapene i den organisasjonsform som ble valgt endelig for OL. Når man har organisert dette som et aksjeselskap, må man også ta konsekvensene av at man ikke kan gå inn med den grad av detaljstyring som man ville gjort med en annen organisasjonsform. Det er altså grunnen til at departementet i denne situasjon, med den organisering som nå er valgt, ikke finner å ville gripe inn i saken.