Stortinget - Møte onsdag den 15. desember 1993
Spørsmål 13
Ole Johs. Brunæs (H): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
I budsjettforslaget for 1994 er det foreslått en økning i gebyrer for Luftfartsverket på 18,8 pst. Det viser seg at økningen i flere tilfeller er på nærmere 100 og 200 pst. Økningen rammer først og fremst enkeltpersoner ved sertifikatfornyelse. Det som før kostet 267 kr, koster nå opp til 800 kr.
Finner statsråden en slik økning rimelig, og står prisen i forhold til det som er en ren ekspedisjonssak og som er en del av myndighetenes faste kontroll av flygere og annet personell i luftfarten?
Statsråd Kjell Opseth: Gebyrregulativet vart fastsett av Samferdselsdepartementet 18. oktober og tok til å gjelde frå 1. november 1993. Det nye regulativet tek sikte på at gebyra skal dekkje dei verkelege kostnadene for den tenesteytande delen av Luftfartsinspeksjonen si verksemd.
Gebyrsatsane aukar gjennomsnittleg med 18,8 pst. frå 1993 til 1994. Provenyet frå dei gebyra som aukar meir enn gjennomsnittet, er relativt lågt. Den samla inntektsauken blir difor 10 pst. Satsane for tilsyn med tunge luftfartøy er sette ned. Når det gjeld fornying av sertifikat, har auken m.a. samanheng med at dekninga av utgiftene til administrasjon av flymedisinsk seksjon no er lagd inn i gebyret, med 200 kr for privatflygarsertifikat og 300 kr for trafikkflygarsertifikat. Eg vil òg nemne at privatflygarsertifikat for flygarar over 40 år frå 1994 berre skal fornyast annakvart år, mot tidlegare kvart år. Trafikkflygarsertifikat for denne aldersgruppa skal fornyast kvart år, mot tidlegare kvar sjette månad. Dette gjev samla sett lågare kostnader for desse flygarane.
Departementet har motteke to klager på gebyrregulativet. Klagene er til handsaming, og eg kan difor ikkje seie noko meir om saka no.
Ole Johs Brunæs (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Det som er bemerkelsesverdig, er at gebyrenes størrelse er blitt langt høyere enn angitt i høringsutkastet som var utstedt midt på sommeren i år. Privatflygersertifikat var i notatet angitt til 300 kr pr sak, det ble 500 kr, og trafikkflygersertifikat var angitt til 500 kr pr sak, det ble 800 kr.
Jeg har også forstått det slik at det i mange år er betalt gebyr i forbindelse med flymedisinsk seksjon, og at det her har forekommet en normal økning i år.
Finner statsråden at det er forsvarlig saksbehandling, når størrelsene på gebyrene overhodet ikke harmonerer med forslagene i høringsnotatet, som i seg selv var meget høye?
Statsråd Kjell Opseth: Det var faktisk å vente at Høgre, som er dei fremste til å tale for at ein skal ta dekning for dei kostnadene ein har - ikkje minst i det offentlege - ville forstå det når det blir sagt at det er nettopp det som her har skjedd. At ein tidlegare har hatt ei underdekning i forhold til kostnadene, skal ikkje rettferdiggjere at ein held fram med underdekning. Det som i realiteten har skjedd, er at ein no har sytt for at ein har dekning for dei tenestene ein yter i denne samanhengen.
Ole Johs. Brunæs (H): Til det som statsråden nå fremførte: Jeg tror ikke det er her problemet ligger. At man skal ha dekning for kostnadene totalt sett, er vi ikke uenige om.
Det som jeg forholder meg til, er at det er så stor forskjell på høringsutkastet som har vært rundt omkring til vurdering, og de fastsettelsene som er foretatt. Det rimer ikke. Departementet sier jo også selv at når det er saker av mer prinsipiell politisk karakter, skal disse forelegges Stortinget. Her er ikke noe forelagt Stortinget. Jeg må da si at saksforberedelsen må ha vært dårlig når det er såpass stor forskjell, og det er det vi peker på.
Statsråd Kjell Opseth: Som eg sa i mitt hovudsvar, har vi to anker til handsaming i departementet, og eg vil av den grunn ikkje gå inn i detaljar i dette spørsmålet.
Dei forholda som representanten Brunæs no tar opp, vil vere mellom dei tinga ein må vurdere. Det er elles greitt å få stadfesta at vi er samde om at det skal vere kostnadsdekning også for desse tenestene.