Olaf Gjedrem (KrF): Eg tillèt meg å stilla miljøvernministeren følgjande spørsmål:

Nordsjøavtalen har ført til ei omfattande økonomisk og teknisk planlegging av renseanlegg i kommunane. Kommunane har til nå fått signal om statsstøtte til renseanlegga. No er kommunane vest for Lindesnes usikre på kva dei kan forventa av statleg medverking.

Budsjettet for 1994 er no avklara, men kva planar har departementet om tilskot til renseanlegg som kommunane byggjer vidare utover i 1990-åra?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: De viktigste målene for arbeidet med å redusere tilførselen av næringssalter til norske fjorder og vassdrag er knyttet til St.meld.nr.46 (1988-1989), Miljø og utvikling, St.meld.nr.64 (1991-1992), Om Norges oppfølging av nordsjødeklarasjonene, og EØS-avtalen.

Helt sentralt i Regjeringens oppfølging er prinsippet om at forurenseren skal betale. Dette er også et viktig prinsipp i forurensningsloven.

For å kunne følge opp prinsippet om at forurenseren skal betale, kan kommunene dekke sine kostnader til avløp gjennom egne avgifter.

Siden tidlig på 1970-tallet har staten gitt tilskudd til kommunale avløpsinvesteringer for å avhjelpe kommunene i en oppryddingsperiode. Størrelsen på disse tilskuddene må imidlertid tilpasses den totale budsjettsituasjonen fra år til år. For 1994 betyr dette en reduksjon i forhold til tidligere år. Dette gjør det nødvendig å prioritere statlige tilskudd innenfor strekningen svenskegrensen - Lindesnes, slik at arbeidet med å oppfylle nordsjødeklarasjonene kan fortsette uten nevneverdige tempoendringer.

Hvilke områder som skal få statlige tilskudd i tiden framover, vil bli vurdert årlig når budsjettene skal fastsettes. Regjeringens mål om opprydding på avløpssektoren står fast.

Viktige kriterier for å prioritere tilskuddsmidlene framover vil være størrelsen på forurensningsproblemet, arbeidets relevans i forhold til internasjonale avtaler, størrelsen på nødvendige investeringer og størrelsen på kloakkavgiftene i de ulike kommunene.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar statsråden for svaret, som opnar for ei ny og venteleg positiv vurdering av statleg medverknad.

I tillegg til prinsippet om at forureinaren skal betala, er det òg eit hevdvunne prinsipp at staten deltek med positive og negative verkemiddel spesielt når staten inngår avtalar som forpliktar kommunane. Det vil seia at ein set reinsekrav og tidsfristar, eventuelt dagmulkt - samt det positive, som i hovudsak er økonomiske tilskot. Kommunane treng « forutsigbarhet » i si økonomiske planlegging spesielt når det er snakk om så store beløp. Difor er det viktig at kommunane vest for Lindesnes får signal om kva planar departementet har utover i 1990-åra.

Vil statsråden snarast ta initiativ til ein dialog mellom Miljøverndepartementet og kommunane vest for Lindesnes for å drøfta ansvar og oppgåvefordeling mellom desse kommunane og staten utover i 1990-åra, slik at ikkje den positive reinseprosessen som er i gang, får store problem og vert ei kjelde til konflikt mellom to forvaltningsnivå?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Her har Miljøverndepartementet et samarbeid med kommunene, og det vil selvfølgelig vi fortsette med. Men i første omgang, når det gjelder de budsjettmidlene som vi rår over for neste års vedkommende, er vi nødt til å prioritere svenskegrensen - Lindesnes. Vi har en del større prosjekter i det området hvor det er viktig at staten trer støttende til, fordi det kan være spørsmål om ekstraordinære rensetiltak blant annet for nitrogen, noe som fordyrer de vanlige renseanleggene. Det er klart at samarbeidet med kommunene trer automatisk i kraft i det øyeblikk kommunene blir pålagt å bygge renseanlegg av forurensningsmyndighetene. Men som jeg sier her, blir det et spørsmål om å bruke et sett av forskjellige virkemidler med sikte på å få gjort det som vi mener må gjøres når det gjelder rensing av kloakk innen år 2000, som er målsettingen.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar statsråden for svaret på oppfølgingsspørsmålet som òg må vurderast som positivt.

Som mangeårig ordførar er det lett å fastslå at det følest uheldig at staten transporterer økonomiske belastningar til kommunane og til lokalsamfunna aleine for avtalar som staten inngår. Statsråden, som sjølv ofte er frittalande, har sikkert registrert at den uvissa kommunane føler, fører til at dei seier seg førte bak lyset.

Kommunane er positive til reinsing og er inne i ein prosess med kraftig auke i kloakkavgifter for å imøtekoma krava frå staten. I denne reinseprosessen, som er den største i historia, forstår statsråden reaksjonane på at staten gjev uklare og skiftande signal, og vil statsråden prøva å følgja opp prinsippet om at statsstøtte må følgja reinsekrav når det gjeld å oppfylla Nordsjøavtalen, som òg kommunane så langt er positive til og vil medverka til?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er også her noe i den alminnelige dialogen mellom staten og lokalforvaltningen som må bli bedre. Den tror jeg kommer til å bli bedre i årene som kommer, ikke minst ved at kommunene, alle sammen faktisk, nå har fått egne miljøvernledere. Vi har etablert et systematisk forhold med hensyn til informasjon og dialog med disse folkene. Det tror jeg kommer til å bli viktig. For når det gjelder kloakk, er det kommunene som forurenser. Jeg holdt på å si at det er møkka til de folka som bor i de forskjellige kommunene, som skal renses, og ikke noe annet. Og det er for lenge siden fastslått i lov om vass- og kloakkavgifter at avgiftene skal dekke de kostnadene. Vi har hatt de statlige virkemidlene i denne perioden for å hjelpe til og få fart på dette, men vi er nødt til etter hvert å få forståelse for at det er forurenseren som skal betale, og også de som forurenser ved kloakkutslipp. Jeg kan bare nevne helt til slutt at det største problemet vi har når det gjelder nitrogenrensning, er utslipp fra landbruket, og der må vi bruke andre virkemidler. (Presidenten klubber.) Her må det bli et samspill fortsatt, selvfølgelig, mellom stat og lokalforvaltningen.

Presidenten: Taletiden er for lengst omme.