Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 15. desember 1993

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Jørgen Holte (Sp): Eg har stilt følgjande spørsmål till landbruksministeren:

I delrapport til Europautgreiinga er det vist til at for å kartleggje verknadene for næringsmiddelindustrien ved ein EF-medlemskap, vart konsulentfirmaet Rebild Marketing Management A/S og Fagbevegelsen sitt senter for forsking engasjert.

Rapporten frå FAFO er offentleg, men når vil departementet offentleggjere rapporten frå Rebild Marketing Management A/S?

Statsråd Gunnar Berge: Det er riktig som representanten Holte peker på, at konsulentfirmaet Rebild Marketing Management A/S og FAFO ble engasjert i forbindelse med Europautredningen for å bistå departementet med å kartlegge mulige konsekvenser av et EF-medlemskap for næringsmiddelindustrien.

Konklusjonene i det arbeidet som Rebild og FAFO sammen gjorde, er bredt omtalt i delrapporten til Europautredningen om « Norsk økonomi og næringsliv ved ulike tilknytningsformer til EF ». Rapporten ble offentliggjort for vel ett år siden. Det pekes på at norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri ut fra dagens forhold vil stå overfor store utfordringer ved et EF-medlemskap, og at industrien vil trenge omfattende omstillinger for å bli konkurransedyktig i forhold til vilkårene i EF.

Den rapporten som Rebild Marketing Management A/S og FAFO utarbeidet, er ansett som et internt dokument i tilknytning til departementets arbeid med Europautredningen og holdt unntatt offentlighet i medhold av offentlighetsloven § 5.

Rapporten inneholder opplysninger av bedriftsøkonomisk og bransjeøkonomisk art som gjør at den ikke egner seg for offentliggjøring. Jeg viser til at de faktiske opplysninger og vurderinger om næringsmiddelindustriens situasjon ved et EF-medlemskap er offentliggjort gjennom Europa-utredningen. Jeg kan ut fra de foreliggende forhold og rapportens karakter ikke se at den er egnet til offentliggjøring.

Jørgen Holte (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, og slår fast at i delrapporten frå Europa-utgreiinga er dette omtalt. Men eg er veldig skuffa over at rapporten ikkje blir gjort tilgjengeleg. Siktemålet med rapporten var jo å få ein uavhengig analyse og å kartlegge konsekvensar, og den kunnskapen som ligg i rapporten, er folket, inkludert Stortinget, med statsråden sitt svar no avskore frå å få del i. Eg har ei kjensle av at ein del aviser sit på denne rapporten, og eg møter både statsrådar og statssekretærar som bruker rapporten som underlag i politiske debattar. Dette er ein ubalanse i tilgang på informasjon som eg seier meg svært lei for.

Eg er elles kjend med ein konsekvensanalyse for meieri- og kjøttsektoren ved Ole-Jakob Ingeborgrud, og denne analysen viser ein dramatisk reduksjon i både produksjon og sysselsetting i norsk meieri- og kjøttindustri. Og mitt tilleggsspørsmål til statsråden blir derfor: Er det på noko område likskap mellom rapporten frå Ingeborgrud og den rapporten Regjeringa sit inne med, og som framleis skal vere hemmeleg?

Statsråd Gunnar Berge: Representanten Holte viste til at det kan se ut som enkelte aviser sitter med denne rapporten, og det kan heller ikke jeg se bort fra, men det i seg selv er ikke et argument for at departementet for sin del kan vurdere spørsmålet om offentliggjøring av rapporten på en annen måte. Det er litt avhengig av på hvilket vis vedkommende avisredaksjon har fått tak i rapporten.

Når det gjelder det andre spørsmålet som representanten Holte stilte, ser jeg meg ikke i stand til å kommentere det nærmere nå. Men jeg skal sørge for å formidle dette videre til landbruksministeren, og jeg håper at en på det grunnlaget på en hensiktsmessig måte kan komme tilbake til saken.

Jørgen Holte (Sp): Eg er veldig glad for den siste avklaringa, men må seie meg lei for at rapporten blir verande hemmeleg. Dette stadfestar jo at Regjeringa alt er komen veldig langt i arbeidet med å tilpasse eit system der saker som vedkjem folk og folkevalde organ, skal haldast hemmelege. Dette er jo EF-systemet på sitt verste, og som vi sterkt påtalar alt har fått eit sterkt fotfeste i Regjeringa sitt arbeid.

Statsråd Gunnar Berge: Det tjener vel ikke i og for seg noe fornuftig formål nå å starte en debatt om EF-systemets ulike sider, men jeg vil bare reservere meg i forhold til den rent generelle karakteristikken. For øvrig er det jo slik at hvis rapporter inneholder materiell som man i og for seg har klart å innhente fra bedrifter og bransjer under forutsetning av at opplysningene skal være fortrolige, er det klart at departement og regjering ikke uten videre i hvert fall kan offentliggjøre slike opplysninger. Og det tror jeg er et prinsipp som man holder seg til i Norge så vel som i EF-land.

: