Jorunn Hageler (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Lave kopperpriser har ført til at de finske eierne av Grong Gruber presser på for økt utvinningstempo og redusert arbeidsstokk. Hele framtida for Røyrvik-samfunnet er trua av ei slik utvikling.

Hva vil nærings- og energiministeren gjøre?

Statsråd Jens Stoltenberg: I 1988 fikk Norsulfid AS konsesjon for kjøp av Grong Gruber. Samtidig ble det gitt tillatelse til det finske selskapet Outokumpu OYs kjøp av aksjene i Norsulfid.

Nåværende Grong Gruber fikk opprinnelig konsesjon for drift av malmforekomstene i området for første gang i 1972. Under konsesjonsbehandlingen ble det dengang anslått at virksomheten kunne opprettholdes i ca. 26 år. Denne forutsetningen ble lagt til grunn også da Norsulfid fikk konsesjon for overtakelse av Grong Gruber. Etter hva jeg kjenner til beregner selskapet i dag at de eksisterende malmreservene vil rekke fram til 1998. Den foreliggende utvinningstakt er derfor ikke i konflikt med de opplysninger som lå til grunn for konsesjonsbehandlingen.

I konsesjonsvilkårene ble det den gang satt opp strenge vilkår for å sikre at gruvedriften skjer på en bergmessig forsvarlig måte og for å hindre skader på miljøet. Bergmesteren har i konsesjonsperioden ikke hatt bemerkninger til selskapets drift. Det er imidlertid ikke stilt krav til hvor mye råmalm som skal tas ut hvert år, eller hvor mange som skal være sysselsatt i virksomheten. Avgjørelser om utvinningstakt og sysselsetting er naturlig nok beslutninger som skal treffes av Grong Gruber med utgangspunkt i en forsvarlig bedriftsøkonomisk vurdering.

Det er viktig at mulighetene for å finne andre drivverdige forekomster som kan føre til opprettholdelse av driften og sysselsettingen i området, også etter at de nå kjente malmreservene tar slutt, undersøkes.

Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med fylkeskommunen og bedriften, som ledd i det geologiske undersøkelsesprogrammet for Nord-Trøndelag, igangsatt et omfattende malmundersøkelsesprogram i området.

Til dette programmet har det for 1993 vært brukt ca. 1 million kr i Grongfeltet. Av dette har Norsulfid selv bidratt med om lag halvparten. For 1994 er det lagt opp en innsats i området med en utgiftsramme på 5 millioner kr. Fylkeskommunen bidrar med en del av dette beløpet. Støtte til prospektering i dette området prioriteres og utgjør således en vesentlig del av Nord-Trøndelag-programmet til Norges geologiske undersøkelse.

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker statsråden for svaret og konstaterer at han mener utvinningstakt og sysselsetting bare er Grong Grubers anliggende.

Framtida for Røyrvik-samfunnet er usikker. Det kan bli driftsstans ved Grong Gruber allerede i 1994, ikke 1998. Da er hele grunnlaget for eksistensen for dette samfunnet ytterst ute i Distrikts-Norge revet bort. Det er klart at lave priser på verdensmarkedet får ta mye av skylda for driftsunderskuddet, men etter SVs mening er det også relevant å spørre om den reelle viljen til å sikre disse arbeidsplassene. Profittmotivet er i høyeste grad drivkraften for selskapet. Også i dette tilfellet ser vi at salg av industri til utenlandske interesser er gambling med norske arbeidsplasser. I tider med dårlige priser på verdensmarkedet legges det opp til å vinne ut stadig mer malm med færre folk. Det hentes ukentlig ut tre ganger så mye malm fra gruva som på 1970-tallet. Dette er et råkjør som verken tar hensyn til miljø, mennesker eller lokalsamfunn.

Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål: Vil staten vurdere å gi avgiftslette eller andre former for tilskudd som kan sikre drift av Grong Gruber i åra framover?

Statsråd Jens Stoltenberg: Ifølge de opplysninger jeg har fått, kan virksomheten opprettholdes i 26 år fra 1972, slik det var forutsatt, dvs at virksomheten kan fortsette til 1998. Representanten mener at virksomheten bare kan fortsette til 1994. Uten å gå inn i en grundig diskusjon om det er 1994 eller 1998, tror jeg vi alle er enige om følgende hovedpoeng: Det som kjennetegner gruvedrift, er at når forekomstene tar slutt, er det vanskelig å opprettholde driften i gruva. Derfor er statens viktigste bidrag til å opprettholde gruvedriften og samfunnet knyttet til Grong Gruber, at den sammen med fylkeskommunen gjennom Norges geologiske undersøkelse bidrar med midler til å foreta ytterligere undersøkelser for om mulig å oppdage nye reserver som kan sikre drift utover 1994 eller 1998. Det viktigste må være å finne nye forekomster, slik at vi sikrer gruvedriften lenger enn forutsatt.

Jorunn Hageler (SV): Vi skal ikke slåss om årstall, men jeg minner om det jeg nevnte i mitt forrige innlegg, at utvinningstakten nå er tre ganger så stor som på 1970-tallet.

I Namdal Arbeiderblad for lørdag 4. desember lød en av overskriftene:

« Avgjørende måneder for Grong Gruber

Vellykket omstilling eller dyster avvikling? »

Folket i Røyrvik frykter det siste. Denne delen av landet har marginale muligheter for ny næringsutvikling. Det er ikke rart at folk i Røyrvik frykter en nokså dyster framtid med stor arbeidsledighet og de problemene som følger med det, for eksempel at det blir umulig å flytte fordi man ikke får solgt boligene sine. Utsiktene til å få arbeid noe annet sted er som kjent minimale.

Etter SVs mening har staten et overordnet ansvar for å sikre bosettinga i distriktene. Hva mener statsråden at myndighetene bør gjøre for å sikre arbeidsplassene og bosettinga i Røyrvik? Noen positive signaler om dette i dag hadde vært en flott julegave til Røyrvik-samfunnet.

Presidenten: Presidenten tror nok at dette spørsmålet gikk et godt stykke utenom det opprinnelige, så hun har forståelse for det hvis energi- og næringsministeren ikke har oversikt nok til å gi en fyllestgjørende besvarelse.

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg takker for den forståelsen.

Jeg kan bare understreke at den beste julegaven vi kan gi til dem som er avhengige av Grong Gruber, er at vi gjennomfører et omfattende undersøkelsesprogram for å finne nye malmreserver. Det er bare gjennom å finne nye malmreserver at vi kan sikre forlenget drift ved Grong Gruber. Noen annen måte kjenner ikke jeg til når det gjelder å opprettholde drift i en gruve. Det som kjennetegner gruvedrift, er at en utvinner noe i gruva, og da må en først finne det en skal utvinne.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 43.