Rita Tveiten (A): « Det norske ventelistesystemet har enno ikkje nådd dei oppsette måla. Det vert hevda at pasientar utan garanti får urimeleg lang ventetid.

Er dette rett og kva tiltak vil helseministeren eventuelt setja i verk for å løysa dette problemet? »

Statsråd Werner Christie: Stortinget sluttet seg i all hovedsak til Lønning-utvalgets innstilling ved behandlingen av Nasjonal helseplan. Departementet har fulgt opp retningslinjene som er gitt fra Stortinget ved forskrift av 20. juli 1990 om ventelisteregistre og prioritering av pasienter. Her slås det fast at søknader om undersøkelse og/eller behandling skal registreres på venteliste, og at søknader skal prioriteres etter prinsippet om at de mest alvorlig syke bør få behandling først.

Etter sykehusloven har alle som trenger det, krav på øyeblikkelig hjelp. 60 pst. av pasientene legges inn etter denne rettigheten. I ventelisteforskriften slås det videre fast at det skal gis annen prioritet til pasienter som har behov for behandling

i den forstand at svikt får katastrofale eller svært alvorlige konsekvenser på sikt

Denne pasientgruppen skal få et behandlingstilbud i løpet av seks måneder. Pasienter som ikke tilhører denne første eller annen prioritet, må vente til et behandlingstilbud foreligger.

Ved den siste registreringen pr 30.09.93 hadde 93 pst. av annenprioritetspasientene fått behandling innenfor fristen på seks måneder. Dette skjedde på tross av at tilstrømmingen av garantipasienter har økt med over 24 pst. siste år, ventetiden har allikevel ikke økt for denne gruppen. 4483 eller litt over 6 pst. av garantipasientene hadde ventet mer enn 180 dager ved de ulike fylkessykehusene pr 30.09.93. Jeg er den første til å beklage dette faktum, og vi har som jeg nevnte i forrige spørsmål, iverksatt tiltak for å prøve å løse dette problem. Fylkeskommunene regner dermed med å kunne behandle de aller fleste av disse pasientene før nyttår.

Jeg presiserer også at 70 pst. av pasientene uten garanti pr 30.09.93 hadde fått behandling i løpet av seks måneder, mens det tilsvarende tall ved registreringen for et år siden var 74 pst. Jeg finner derfor ikke holdepunkter for å si at pasienter uten garanti får en urimelig eller uforsvarlig lang ventetid.

Siste SAMDATA-rapport, basert på tall fra 1992, viser en middels eller median ventetid til innleggelse på 42 dager for garantipasienter og en tilsvarende middels ventetid på 61 dager for pasienter uten garanti.

Jeg har i budsjettet 1994 foreslått at det bevilges 520 millioner kr til pasientbehandling og til omstilling for å stimulere til økt samarbeid og samordning. På denne måten har staten lagt forholdene til rette for at fylkeskommunene skal kunne oppfylle intensjonene i forskriftene om ventelister.

Jeg har i tillegg iverksatt arbeid for å forbedre og evaluere praktiseringen av forskriftene. Dette omfatter blant annet ordningen for registrering av pasientene og bruk av kriteriene for tildeling av prioritet. Dette arbeidet forventer vi at skal foreligge ferdig like over nyttår. Departementet har også tilrådd opprettelse av ventelisteråd i alle fylkeskommuner for å skape større samarbeid og likhet i praktiseringen av reglene, og det vil bli iverksatt tiltak for å kvalitetssikre systemene.

Det påligger fylkeskommunene et særskilt ansvar ved å påse at også pasienter uten garantistatus blir behandlet fortløpende innen en akseptabel ventetid, slik at enkeltpersoner ikke blir unødig skadelidende. Dette vil vi fra departementets side også følge opp.

Rita Tveiten (A): Eg takkar helseministeren for svaret, og synest det er litt greitt at ein kan få utgreidd desse spørsmåla samla, for dei fleste av oss vert orientert gjennom media og då er det stort sett dei negative oppslaga som vert gjort kjent.

Eg kunne godt tenkja meg å få stilt eit oppfølgjingsspørsmål, og det gjeld det siste helseministeren var inne på, dei pasientane som ikkje kjem inn under garantiordninga. Kva meiner han å leggja i omgrepet at dei skal òg ha ei akseptabel ventetid? Det trur eg mange av dei som sit rundt om i Noreg og kjenner på plagene sine, lurer på.

Statsråd Werner Christie: De to siste kategoriene er slike som omfattes av behandling som kan ha nyttig effekt, men som det ikke vil ha katastrofale eller dramatiske følger å vente noe lenger på. Men som det fremgår, foregår det en ganske omfattende prioritering også innenfor de kriterier som er gitt av ventelisteforskriften, og dette skjer selvfølgelig etter de beste faglige, etiske og menneskelige kriterier bygd på et godt skjønn.

Det vil bety at jeg i utgangspunktet iallfall vil forutsette at de pasientene det her dreier seg om, de som må vente lenge, er de som best tåler å vente lenge, mens de av de ikke-prioriterte pasientene som allikevel får sin behandling ganske tidlig, er de som antakelig har de største smertetilstandene og de største problemene. Dette vil variere litt fra fagområde til fagområde fordi kapasiteten er noe ulik.

Det er disse spørsmålene vi nå vil gå dypere inn i, og det er derfor ikke lett å gi noe generelt svar på hva som er akseptabel ventetid. Det avhenger av den enkelte pasient og de får også sin behandling tilpasset det.

Rita Tveiten (A): Eg trur det tener dei som ikkje er omfatta av ventelistegarantien, at det kjem ei eiga sak om dette. No har det tidlegare vore snakk om at det skulle koma ei lov om pasientrettar. Eg veit ikkje om helseministeren kan orda frampå om det er det han siktar til.

Elles vil eg seia at det lett kan verta slik at dei som ikkje er omfatta av ventelistegarantien i dag, kan koma i den kategorien fordi dei har plagar som utviklar seg. Dermed er det god investering å satsa på at flest mogleg får behandling så tidleg som råd er.

Statsråd Werner Christie: Jeg vil gjerne understreke det siste poenget til representanten Tveiten, som jeg deler fullt ut. Det er selvfølgelig ønskelig at flest mulig får behandling så tidlig som mulig. Allikevel vil det uansett være behov for å sortere pasientene, slik at de med de største plagene og de mest alvorlige tilstandene blir tatt først. Så får andre komme i tur og orden etter behov.

Vi vil som sagt bedre kartleggingen av dette, og vi er nå kommet så langt i ventelisteregistreringen at vi også kan begynne å analysere de gjennomsnittlige ventetider og kartlegge hvem som venter kort, og hvilke kategorier som må vente lenge. Vi vil da ha mye bedre mulighet til å gå inn på disse spørsmålene og se om vi er fornøyd med de forholdene som foreligger på dette området. Enn så lenge arbeider vi med de evalueringene som jeg nevnte i et tidligere spørsmål.

Når det gjelder pasientrettighetsloven, vil vi komme tilbake til den i stortingsmeldingen som vil komme i løpet av våren.