Asmund Kristoffersen (A): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

Opplysninger fra Rikstrygdeverket blant annet gjennom bladet Sosial Trygd og media for øvrig, viser at det er avdekket at leger på forskjellige måter har sikret seg urettmessige trygderefusjoner både for utførte og ikke utførte pasientbehandlinger.

Hvilke tiltak mener sosialministeren kan settes inn for å hindre slik misbruk av trygdens midler?

Presidenten: Tiden for formiddagsmøtet er straks omme. Det foreslås at dette møtet fortsetter til denne spørsmålsrunden er over - hvilket anses vedtatt.

Statsråd Grete Knudsen: I 1992 ble det over folketrygdens budsjett bevilget om lag 2 milliarder kr til legehjelp hos privatpraktiserende leger. Utgiftene refererte seg til ca. 10 millioner legeregningskort fra mer enn 6000 leger. Legeoppgjørene har hittil vært behandlet og kontrollert manuelt av trygdekontorene. Det har i praksis ikke vært mulig å foreta en grundig nok kontroll av en så vidt stor og komplisert datamengde.

For å få etablert en tilfredsstillende oppfølging med utgiftene på dette området, bevilget Stortinget i 1991 de nødvendige midler til å utvikle et edb-program for kontroll av legeregningene, og til anskaffelse av nødvendig datautstyr.

Kontrollsystemet, som i disse dager tas i bruk ved alle landets trygdekontorer, vil gi en langt bedre oppfølging av legeoppgjørene, og hindre eventuell urettmessig utbetaling av trygdens midler på dette området.

Jeg kan for øvrig opplyse at Rikstrygdeverket og Den norske lægeforening har nedsatt en felles arbeidsgruppe for å utarbeide retningslinjer for samarbeid om kontroll- og veiledningsoppgaver i forbindelse med legers takstbruk og sykmeldingspraksis. Arbeidsgruppas forslag vil om kort tid ble sent departementet.

Asmund Kristoffersen (A): Gjennom budsjettbehandlingen vi nylig har lagt bak oss, har vi sett at vi prioriterer mellom mange og gode formål. Dersom det nå viser seg - slik det går fram av presseoppslaget jeg viste til i spørsmålet - at legers misbruk av refusjonsretten fra trygden har noe omfang, så har dette betydd store uttellinger for trygden og samfunnets regning.

Jeg er klar over at takstsystemet må bygge på et tillitsforhold mellom den enkelte lege og Rikstrygdeverket. Det er i denne sammenheng viktig med et effektivt kontrollsystem, slik at de som måtte fare med fusk, blir avslørt også for å unngå at enkeltlegers feil blir gjort til anklage mot hele legestanden. Leger har i følge folketrygdloven § 14-9 en frist på seks måneder til å sende inn sine refusjonskrav til trygden. Jeg vil derfor stille statsråden følgende tilleggsspørsmål: Kan en tenke seg at refusjonskravene bør sendes trygden innenfor en kortere tidsfrist enn hva som er gjeldende lov og praksis i dag, slik at kontrollmuligheten for forbedres.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg skal ta med den anmodningen fra representanten i det videre arbeidet. Først vil vi få arbeidsgruppens anbefalinger lagt på bordet. Jeg vil sterkt understreke at Den norske lægeforening tar dette veldig alvorlig, for det er jo store beløp det dreier seg om. Det er milliarder som går ut fra trygden gjennom året, og alt har sin base i at det er et tillitsforhold mellom den enkelte lege og samfunnet. Jeg har stor tro på at det edb-systemet som vi nå gjennomfører, vil lette kontrollmulighetene, og jeg håper at det skal blir mindre nødvendig med alle kontrolltiltakene på litt sikt.

Presidenten: Spørsmål nr. 42 er besvart, og formiddagens møte er hevet. Nytt møte settes kl. 1800.

Møtet slutt kl 15.05

Man fortsatte behandlingen av sak nr. 1, spørretimen, på dagens kart (nr.25):

Presidenten: Vi vil nå ta for oss spørsmålene nr. 53-56.