Paul Chaffey (SV): Jeg vil be handelsministeren besvare følgende spørsmål:

Under kapittel 1 i medlemskapsforhandlingene med EF forhandles det om harmoniserte produktstandarder.

I forhold til hvilke helseskadelige eller miljøødeleggende stoffer har Norge framsatt krav om å opprettholde retten til å beholde eller innføre strengere regler enn EF?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Innenfor området fri varebevegelse har Norge, i likhet med de øvrige søkerland, framsatt krav om å kunne beholde det nåværende norske regelverk på områder der Norges beskyttelsesstandarder for helse, sikkerhet og miljø er høyere enn EFs.

Når det gjelder helseskadelige eller miljøødeleggende stoffer, er det hittil framsatt krav på følgende områder: asbest, løsemidler, sikkerhetsdatablad, ozonnedbrytende stoffer, klassifisering og merking av kreft- og allerigiframkallende stoffer, testmetoder for allergifare, konsentrasjonsgrensen for klassifisering og merking av giftige preparater, stoffet PCB, farlig avfall, kvikksølv- og kadmiuminnholdet i batterier, plantevernmidler, kadmiuminnholdet i kunstgjødsel samt økonomiske virkemidler på kjøretøyområdet.

Posisjonspapirene som er overlevert på dette området, er offentlig tilgjengelig.

Paul Chaffey (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Det statsråden bekrefter nå, er at man forhandler med utgangspunkt i at enkelte eksisterende standarder skal kunne opprettholdes i forhold til EF-lovgivningen. Det minner om det samme regimet man har fått inn i EØS-avtalen, med overgangsordninger fram til 1. januar 1995.

Det man ikke forhandler om, så vidt jeg forstår, er retten til å innføre nye og strengere standarder i framtida, for eksempel hvis ny viten gjør at man må stramme inn. Det kan for eksempel dreie seg om et område som statsråden nevnte, ozonnedbrytende stoffer, hvor det i øyeblikket er en strid mellom Danmark og EF om Danmarks rett til å gå lenger enn man har gjort allerede i å utfase ozonødeleggende stoffer.

Mitt oppfølgingsspørsmål er om det er riktig oppfattet at det vil være forbudt for Norge å kunne skjerpe reglene når vi ønsker å gjøre det.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Nei, slik det ble formulert på slutten, ville det være galt å bekrefte at det vil være forbudt.

Norge har i posisjonspapirene gjort oppmerksom på at Norges regelverk, i likhet med EFs, vil være under videreutvikling, og at nytt regelverk vil bli gjenstand for forhandlinger når det er vedtatt. Det vil da måtte vurderes på begge sider om det nye regelverk gjør at nye forhandlingskrav må framsettes fra norsk side.

Jeg vil her føye til at på de aller fleste områdene vi nå har omtalt, er EFs standarder helt klart under utvikling i retning av de standarder vi gjør gjeldende, rett og slett fordi de nordiske land har vært mer offensive på en god del av disse områdene enn EF. Men vi har også områder hvor EFs regelverk er bedre enn vårt, og hvor vi har miljøpolitisk interesse av å slutte oss til EFs høyere standarder, så bildet er ikke entydig. Ved et medlemskap vil vi delta i utviklingen av det som uansett er et felles anliggende, også når det gjelder ozonnedbrytende stoffer, hvor jeg for min del har sterk sympati for den danske holdning, og jeg tror ikke noen kommer til å nekte Danmark å gjøre det de her ber om.

Paul Chaffey (SV): Noe av problemet her er nettopp at det er noen som prøver å nekte Danmark å gjøre det de ber om, og man kan nekte Danmark å gjøre dette, med hjemmel i det som er eksisterende regelverk i EF på dette området. Det er altså noe av problemet.

Jeg er for så vidt glad for at handelsministeren er optimistisk når det gjelder regelutviklingen i EF, og at en der på en måte kommer til å ta oss igjen, men jeg er ikke sikker på om det er grunnlag for en sånn optimisme. Det jeg lurer på, er rett og slett for det første om det er sånn at vi nå, i motsetning til under EØS-forhandlingene, ber om varige unntak fra EFs regelverk på disse områdene, eller om det fortsatt er snakk om overgangsordninger, og for det andre om de tilleggsprotokollene det vel er snakk om her, eller vedleggene til avtalen er utformet sånn at de vil innrømme Norge retten til på et hvilket som helst tidspunkt å innføre strengere regler i framtida.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Teknikken i EØS-avtalen er, som representanten Chaffey sikkert vet like godt som meg, stikkordet « ikke tidsavgrensede overgangsordninger ». Det har ikke vært så lett å forklare det på offentlige møter, for det er i og for seg et forferdelig uttrykk, men det betyr ganske enkelt at vi av hensyn til EFs gode navn og rykte ikke ser helt bort fra at det kan tenkes at de tar oss igjen, og at vi med jevne mellomrom kan sette oss ned og sammenlikne, så det er sånn sett en overgangsordning. Men hvis de ikke har tatt oss igjen, er overgangsordningen ikke tidsavgrenset, og kan da forfølges videre. Med andre ord: Vi opprettholder våre standarder videre framover. Og det er den samme teknikken vi tilstreber å få gjennomslag for i medlemskapsforhandlingene.

Ellers vil jeg si at sikkerhetsklausulen som knytter seg til miljø, helse og sikkerhet, etter mitt skjønn under alle omstendigheter gjør det mulig for et land å treffe de vedtak som de finner uomgjengelig nødvendige av hensyn til miljø, helse og sikkerhet. Er det noe som plutselig framstår som veldig farlig, slår vi til uten å spørre EF først.