Anders C. Sjaastad (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

En svensk transportør har fått avslag på en anke om å få transportere husmoduler fra svenskegrensen til OL på Lillehammer fordi de er 10 cm for brede. En norsk transportør har tidligere fått dispensasjon for å transportere nøyaktig like brede moduler fra Sandefjord til Lillehammer.

Mener samferdselsministeren at dette er en hensiktsmessig måte å diskriminere svensker på?

Statsråd Kjell Opseth: I samband med OL på Lillehammer har det vore spørsmål om å transportere husmodular med ei større breidde enn tillatt. I desember 1992 gav Vegdirektoratet under tvil i eit tilfelle førehandslovnad om dispensasjon for transport av husmodular med ei breidde på 3,60m. Vegdirektoratet såg likevel våren 1993 at det ville bli eit stort press på å auke transportbreidda for husmodular. Den 30. april sette Vegdirektoratet, ut frå ei vurdering av trafikktryggleik og framkomst for annan trafikk, ei maksimal breidde for transport av husmodular på 3,50m. Vegdirektoratet sende 2. juli 1993 ut rundskriv til vegkontora om denne maksimalbreidda som svarer til køyrefeltbreidda i Noreg.

Alle som har søkt om dispensasjon, eller som har spurt om kva den maksimale breidda er for transport av husmodular, har frå 30. april fått opplyst at 3,5 m ville vere maksimalbreidda. Dette gjeld uavhengig av søkjarens nasjonalitet. Å gje dispensasjon no på 3,60 m til den svenske transportøren, ville difor vere å diskriminere alle andre som har retta seg etter maksimalgrensa på 3,50 m for transport av husmodular.

Når det gjeld den konkrete saka, håpar eg likevel at dei no har funne fram til ei løysing som gjer transport til Lillehammer mogleg utan at det blir gitt nokon ny dispensasjon.

Anders C. Sjaastad (H): Jeg takker statsråden for svaret, men er litt usikker på om dette svaret innebærer at statsrådens renommé i Sverige har økt eller ikke. Dette er nemlig i ferd med å bli en god, norsk vits i Sverige.

Jeg vil spørre statsråden: Innebærer denne løsningen han antyder, at man har valgt å gjøre det på følgende måte: Husmodulene transporteres pr skip til Sandefjord for så å utnytte den dispensasjonen som er gitt, slik at man videre transporterer på vei fra Sandefjord til Lillehammer? Hvis dette er løsningen, vil man i hvert fall ikke øke trafikksikkerheten og fremkommeligheten, i og med at dette er en langt lengre distanse som kjent, enn fra norskegrensen til Lillehammer. Jeg er spent på om statsråden har funnet frem til en annen løsning når han sier at det er funnet en løsning som ikke trenger ny dispensasjon.

Statsråd Kjell Opseth: Det er rett som representanten Sjaastad seier, at det er funne ei løysing som byggjer på den dispensasjonen som er gitt. Så er det eit spørsmål om kva som er viktig i denne samanhengen. Er det å finne ei løysing på saka, slik at den tredje parten, som var relativt uvitande om dette, nemleg byggjefirmaet som har bygd desse modulane, får dei levert på rett stad og til rett tid? Det meiner vi vi har funne, utan at vi dermed har gått på akkord med det regelverket vi har innført. Så kan gjerne representanten Sjaastad finne at der er visse sider ved dette som er litt underlege. Men igjen: Er ein ute etter å finne ei løysing eller skal ein ri prinsippa heilt ut? Da blir det ingen transport.

Anders C. Sjaastad (H): Jeg er selvfølgelig glad for at man finner en løsning istedenfor ingen løsning. Men jeg vil fortsatt fastholde at under henvisning til trafikksikkerhet og fremkommelighet er det bedre faktisk å få transport disse modulene fra svenskegrensen direkte til Lillehammer enn å velge først E18 fra Sandefjord, så gjennom Oslo og så E6 videre til Lillehammer.

Jeg har faktisk et forslag til statsråden om at man isteden sier at man gir dispensasjon for husmoduler på 3,60m til Lillehammer i forbindelse med Olympiaden, og at man så ikke gir dispensasjoner før neste gang Norge får vinterolympiade.

Statsråd Kjell Opseth: Det kunne ha vore eit relativt godt forslag, hadde det vore lansert noko tidlegare.

Det som er det faktiske forholdet, er at det er avslått mange norske søknader om dispensasjon frå 3,50 m og langt opp mot 4 m. Når denne søknaden ikkje var kjent for oss før i desse dagar, var det fordi transportøren ikkje var fullt klar over tingas tilstand, og husfabrikanten stor der med ferdige modular som skulle vere i Lillehammer i løpet av nokre veker. Difor var det spørsmål om å finne ei løysing. Så kan ein gjerne seie at den er litt underleg, men vi har funne ei løysing, og den er eg sikker på at husbyggjaren i Sverige er særdeles tilfreds med.