Inge Myrvoll (SV): Jeg har nok et spørsmål til samferdselsministeren:

Personalpolitikken i samferdselsbedriftene er omstridt. Det gjelder bruk av overtid, midlertidige tilsettinger og korttidskontrakter. Jeg viser til artikkel i Posthornet nr. 10 1993 som blant annet omhandler kontraktsvikarordningen.

Er en slik personalpolitikk verdig en offentlig bedrift?

Statsråd Kjell Opseth: Samferdselsbedriftene er, på line med anna statleg verksemd, bundne av reglane i tenestemannslova om fast og mellombels tilsetjing og reglane i arbeidsmiljølova om bruk av overtid. Når det gjeld overtidsbruk, blir det i alle bedriftene arbeidd for å redusere overtida mest mogleg. Det dømet som er omtalt i Posthornet nr. 10 1993, kan etter dette ikkje seiast å gje uttrykk for nokon gjengs personalpolitikk i samferdselsbedriftene.

Når det gjeld Postverket, som representanten Myrvoll særskilt nemner, er det slik at i ein situasjon med ein viss utryggleik med omsyn til verknadene av omstillingar og trafikkutvikling, må det nyttast mellombelse tilsetjingar der behovet for arbeidskraft er avgrensa i tid eller til spesielle oppgåver. Dette gjeld med andre ord i slike tilfelle som tenestemannslova § 3 nr. 2 gjev adgang til. I 1993 vil eksterne arbeidstakarar som er tilsette i mellombels oppretta stillingar og i vikariat, utgjere ca. 3 pst. av den totale arbeidskraftbruken. Det er eit overordna personalpolitisk mål å unngå å seie opp fast tilsett personale. Bruken av mellombels tilsette må òg sjåast i samanheng med denne målsetjinga.

Lover og avtalar på det personalrettslege området skal sjølvsagt følgjast. Postverket er likevel merksam på at det har skjedd at einskilde arbeidstilhøve ikkje har vore tilstrekkeleg klarlagt mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar. Men spørsmål i samband med formalisering av arbeidstilhøva for vikarar og mellombels tilsette er skjerpa inn frå Postens sentralleiing si side i eit omfattande brev i april 1993 til alle aktuelle einingar. Saka er seinare teke opp på ein konferanse for personalmedarbeidarar i Postverket i november i år. For å sikre at det blir ordna opp i eventuelle kritikkverdige tilhøve vil leiinga i Postverket følgje opp saka.

Inge Myrvoll (SV): Dette spørsmålet ligger litt i forlengelsen av det forrige, men mer generelt omkring offentlig personalpolitikk, tendensen til å leie inn i stedet for å ansette, eller å overflødiggjøre ansatte. Jeg viste til Posthornet, tilfellet Gro. Hun har vært tilsatt 14 ganger. I fire år har Gro hatt korttidskontrakter, den lengste på ett år. Hva slags livssituasjon har slike mennesker? De har ingen rettigheter, de har ingen muligheter til å planlegge livet, de står sist i køen, eller som fagbladet skriver: De « er Postverkets nye underklasse. »

Er det virkelig meningen at offentlige bedrifter skal gå i spissen for å underminere ansettelsesforhold, at offentlige bedrifter skal behandle mennesker på en slik uverdig måte? Nå svarte ikke statsråden på hvorvidt han fant det verdig eller ikke. Det får han nye sjanser til å gjøre. Men jeg mener i alle fall at det offentlige faktisk bør gå foran og være eksempel på hvordan ansettelsesforhold og behandling av tilsatte skal være.

Statsråd Kjell Opseth: Eg er heilt samd med representanten Myrvoll i at det offentlege bør gå føre når det gjeld å ivareta lover og regelverket i tilsetjingsforhold, og det freistar ein så langt råd er. No skal ein vere klar over at det vi har snakka om her i dag, Televerket og Postverket, er verksemder i konkurranse, konkurranse med private, og ein må ikkje innanfor det offentlege vere så firkanta i si haldning til tilsetjing og bruk av overtid og korttidsengasjement at vi pressar desse verksemdene ut i ei privatisering, noko eg går ut frå at representanten Myrvoll og eg er samde om ikkje er noka god løysing.

Inge Myrvoll (SV): Jeg deler statsrådens siste konklusjon fullt ut. Men samtidig gav han i sitt første svar uttrykk for at dette var et spesielt forhold. Da tror jeg ikke han har samme oppfatning som forbundslederen, som sier om tilfellet Gro:

Dette er et grelt, men ikke enestående eksempel

Jeg kunne ha hentet eksempler fra andre områder, fra renhold, innenfor NSB osv, eller man kunne tatt som eksempel hvordan man bygger ned en servicegrad, jf. ekspressgods på NSB, hvordan man overflødiggjør folk. Vi har altfor mange eksempler som gjør at dette ikke er et enkelttilfelle der det kan finnes en løsning. Dette er mer snakk om en personalpolitikk i utvikling, og hvor vi ser faretruende tegn på hvilken vei det går. Det er derfor jeg synes statsråden bør sette inn store krefter på å rydde opp raskest mulig.

Statsråd Kjell Opseth: Eg vil minne representanten Myrvoll om at innanfor Samferdselsdepartementet har vi ca. 60000 tilsette i våre bedrifter og etatar. Det seier seg sjølv at ein kan finne eksempel på ting som kunne ha vore handtert annleis. Men eg vil understreke at det er ikkje regelen, og ein må igjen få lov til å peike på at ein kan ikkje handtere desse verksemdene stort annleis enn dei som dei konkurrerer med. Dersom ein gjer det, blir dei pressa ut av marknaden, med langt større konsekvensar for dei tilsette og dei tenestene dei yter i heile landet til same pris.