Lars Gunnar Lie (KrF): Eg vil stilla fylgjande spørsmål til fungerande utanriksminister:

Hovudforsamlinga i FN gjorde 15. november 1993 vedtak om å oppmoda Russland om å trekkja ut dei russiske soldatane frå Estland og Latvia.

Kva vil Regjeringa gjera for å medverka til at denne oppmodinga vert teke til fylgje?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Regjeringens holdning, slik den blant annet kommer til uttrykk i uttalelsen fra de nordiske statsministre på møtet i Mariehamn 8. november i år, og i det fellesnordiske innlegg i FNs generalforsamling 15. november d.å. i tilknytning til den nevnte resolusjon, er at stasjonering av fremmede styrker på selvstendige staters territorium uten disse staters samtykke, er uakseptabelt. Tilbaketrekningen av russiske styrker fra de baltiske land har stor betydning for sikkerheten og stabiliteten i Nord-Europa og Østersjøregionen. Den vil være et viktig bidrag til et godt forhold mellom Russland og de baltiske land og til samarbeidsklimaet i hele regionen.

Uavklarte spørsmål i tilknytning til tilbaketrekningen kan best løses i direkte kontakt og forhandlinger mellom partene. Regjeringen har derfor sett det som en viktig oppgave å befordre dialogen mellom partene blant annet i forbindelse med behandlingen av resolusjonsutkastet om spørsmålet i FN. En legger i denne forbindelse vekt på at de baltiske land og Russland også i år, på samme måte som under fjorårets generalforsamling, kom overens om den aktuelle resolusjonsteksten.

For å påskynde uttrekningen har Regjeringen stilt 40 millioner kr til rådighet over handlingsprogrammet for Øst-Europa for bygging av boliger for russiske offiserer som trekkes ut av de baltiske land. I sin rapport av 15. oktober d.å. til FNs generalforsamling om tilbaketrekkingen, berømmer FNs generalsekretær Norges og andre lands innsats på nettopp dette området. Forslag til rammeavtale vedrørende boligbyggingen er oversendt russiske myndigheter. Det tas sikte på byggestart i mars/april neste år.

Når det gjelder dagens situasjon, er uttrekningen fra Litauen som kjent allerede fullført, mens styrkene i Estland og Latvia er betraktelig redusert. Det har i den senere tid vært bevegelse i forhandlingene mellom Latvia og Russland som anses for å være de vanskeligste. Det synes å være relativt gode utsikter for å oppnå enighet om en sluttdato for uttrekningen både for Estlands og Latvias vedkommende. Regjeringen vil for sin del fortsatt følge nøye med i spørsmålet i nær kontakt med blant annet de øvrige nordiske land.

Lars Gunnar Lie (KrF): Eg takkar statsråden for eit positivt og klårt svar der han tek avstand frå det uhaldbare i at framande styrkar står i desse landa.

Men framleis står det att 5000 russiske soldatar i Estland, 18000 i Latvia, og eg må då berre konstatera at desse to landa de facto er okkuperte. Derfor er det svært viktig at det kjem til ei snarleg avklåring på kva tid desse soldatane vert trekte attende. Eg meiner det er vilje hjå styresmaktene i desse landa til å sjå til at dei russarane som er att, ikkje skal lida overlast.

Eg vil be fungerande utanriksminister gjera det som er mogleg for å leggja press på Russland for å dra attende desse soldatane. Kan til dømes KSSE vera ein organisasjon som ein kan nytta for oppfølging av FN-vedtaket?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Vi vil selvsagt vurdere løpende hvorvidt ulike organisasjonsledd som KSSE kan spille en rolle i denne forbindelse, men jeg finner likevel grunn til å understreke at det jo ikke er noen tvil om retningen på utviklingen når det gjelder de russiske troppers nærvær både i Latvia og i Estland. I henhold til russiske opplysninger er de russiske styrkene i Latvia i perioden fra november 1992 til november 1993 redusert fra 57000 til ca. 17000. I Estland er de russiske styrker i perioden november 1992 til november 1993 redusert fra ca. 25000 til 4000.

Jeg sier ikke det for å si at vi ikke har et gjenstående stort problem, men det er altså redusert tallmessig i betydelig størrelsesorden, og jeg er for min del ikke i særlig tvil om hvilken vei det bærer med resten. Men vi skal følge saken nøye både i nordisk sammenheng og eventuelt også i andre sammenhenger.