Terje Sandkjær (Sp): Jeg vil få stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

NSB ønsker å modernisere togframføringen på Sørlandsbanen. Det planlagte stoppmønsteret innebærer at Aust-Agder fra våren 1994 kun får en stasjon med ekspresstogstopp, nemlig på Nelaug.

Mener samferdselsministeren at en slik tilbudssanering er framtidsrettet politikk og i tråd med Stortingets vilje, uttrykt blant annet i Innst.S.nr.212 (1992-1993)?

Statsråd Kjell Opseth: Også dette spørsmålet gjeld NSB sitt framlegg til ruteendringar for NSB frå slutten av mai 1994.

Som opplyst i mitt svar på spørsmål 17, vil NSB sine forslag til ruteendringar for hovudtoga i første omgang bli handsama av Ruteplanutvalet, som gir si tilråding til Samferdselsdepartementet. Eg kan difor heller ikkje i dette spørsmålet ta stilling til forslaget.

Generelt vil eg få peike på at NSB er pålagt å drive ekspresstogtrafikken lønsamt. Dette medfører eit tydeleg skilje mellom ekspresstog og andre tog. Ekspresstoga skal raskt og effektivt tene dei store marknadene for reiser over lange avstandar, til dømes trafikk mellom delar av landet, mellom sentrum av delar av landet og byar med ein viss storleik.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg har forståelse for det svaret at ministeren er avventende så lenge vurderingen pågår, men jeg vil gjerne benytte anledningen til følgende kommentarer:

Samferdselskomiteens flertall uttrykker i sin merknad i Innst.S.nr.212 (1992-1993) enighet om målsettingen om økonomisk balanse, men man

forutsetter at de forskjellige tilbud ikke svekkes, men må styrkes i den kommende planperioden.

For det andre: Det synes som om planene beskjærer Aust-Agder spesielt hardt. Det har ikke troverdighet å hevde at tilbudene opprettholdes når somletog erstatter ekspresstog, blant annet på grunn av lavere kvalitet og ikke minst manglende korrespondanse med videregående tog.

For det tredje: Tilfredsstillende togtilbud er avgjørende for næringsutviklingen i regionen. Og jeg vil si til samferdselsministeren at jeg tross alt gjerne vil følge opp: Med bakgrunn i komiteens klare forutsetning om at tilbudene heller skal styrkes enn svekkes og med det som her er sagt om behovet i vedkommende fylke, vil samferdselsministeren gi en liten antydning om mulighetene for å opprettholde ekspresstogtilbud i Aust-Agder utover Nelaug?

Statsråd Kjell Opseth: Eg vil ikkje uttale meg om denne saka konkret. Men til spørsmålet om tilbodet skal bli betre, kan eg gje klart uttrykk for at dette er ei målsetjing når det gjeld den store delen av dei reisande. Men det er eingong slik at dersom ein ynskjer større fart, som dei reisande ynskjer, må det skje på kostnad av mellom anna ein del stopp. Det er nemleg stort sett talet på stopp ved sidan av kvaliteten på skjenegangen som avgjer kor fort toga kjem fram. Her er det altså motstridande interesser som kolliderer. Då må ein velje kva ein skal prioritere. Ekspresstog skal gå fort. Dermed må nokre togstopp sløyfast i forhold til den vanlege togframføringa som vi elles kjenner.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg har forståelse for at det vi snakker om, er en avveining mellom antall stopp og rask framføring. Det er greit. Men så spørs det hvilke føringer man legger inn, og hva man forholder seg til. Og det er klart det har ingen troverdighet å hevde at tilbudene opprettholdes, som jeg nevnte, når somletog erstatter ekspresstog. Derfor er det svært viktig å opprettholde ekspresstog-stopp i lokalsamfunn.

I denne forbindelse er man lokalt mildt sagt overrasket over at man foreslår å legge ned det mest lønnsomme stoppet på Vegårshei stasjon. Omsetningen er nå innpå 1 million kr etter en økning på 35 pst. siste år. 70 pst. av de reisende benytter østgående ekspresstog kl. 11.38, og dette stoppet foreslår man altså fjernet.

Med dette som bakgrunn har jeg lyst til å stille samferdselsministeren et generelt tilleggsspørsmål: Skal ekspresstog spille noen rolle i distriktspolitisk samferdsel?

Statsråd Kjell Opseth: Med det eg definerer som distriktspolitikk, er svaret ja, men det er selvfølgelig helt avhengig av kor langt ein strekkjer omgrepet at ekspresstog skal vere ein del av distriktspolitikken. Dersom ein strekkjer det til sin yttarste konsekvens, blir det ikkje ekspresstog. Det er dette Sandkjær og vi andre må vege mot einannan heile tida. Dette spørsmålet vil vi nok kome innom ved fleire høve i tida som kjem.