Gunnar Breimo (A): Jeg vil rette følgende spørsmål til landbruksministeren:

Hva akter landbruksministeren å gjøre slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter mellom utmarkskommisjonen og samiske interesser, og vil for eksempel landbruksministeren ta initiativ til at arbeidet i Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms ses i forhold til Samerettsutvalgets arbeid?

Statsråd Gunhild Øyangen: Landbruksdepartementets befatning med saker for Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms knytter seg til statens grunneierinteresser, som forvaltes gjennom Statskog SF. Statskog SF er part i alle saker som fremmes for kommisjonen, og har et særlig ansvar for at staten fremlegger de historiske, rettslige og faktiske forhold i hver enkelt sak på en korrekt måte, som grunnlag for kommisjonens avgjørelser.

Administrative spørsmål, som oppnevnelse av medlemmer til kommisjonen, budsjett, spørsmål om saksomkostninger og kommisjonens arbeidsforhold og fremdrift, er justisministerens ansvar på linje med domstolene for øvrig. Videre er det kommunal- og arbeidsministeren som har det overordnede ansvar for Regjeringens samepolitikk.

På bakgrunn av innsigelser fra samisk hold i sommer har vi vurdert situasjonen fremover. I samråd med kommunal- og arbeidsministeren og justisministeren har jeg gitt beskjed til regjeringsadvokaten og Statskog SF om at staten inntil videre, så langt det er mulig, skal prioritere saker for kommisjonen med minst konfliktpotensial i forhold til samiske interesser. Kommunal- og arbeidsministeren har i brev av 8. juli 1993 meddelt dette til Sametingets president, og Regjeringen har også gitt uttrykk for dette overfor Stortinget i St.meld.nr.52 (1992-1993) Om norsk samepolitikk, inntatt på side 36.

Jeg skal imidlertid bemerke at utvelgelsen av felter som fremmes for kommisjonen, må skje i et langsiktig perspektiv. Hver enkelt sak krever et omfattende forarbeid før stevning tas ut. Statskog SF arbeider således nå med utvelgelsen av felter som forutsettes behandlet av kommisjonen i 1995 og 1996.

I denne forbindelse er det selvfølgelig umulig å unngå alle felt med samiske interesser i de to fylkene, men Regjeringen vil altså heretter legge vekt på å utsette de felt som er særlig konfliktfylte i forhold til samiske interesser. Jeg skal imidlertid minne om at staten ikke kan forhindre at private parter fremmer slike saker for kommisjonen.

Når det gjelder forholdet til Samerettsutvalget, skal jeg bemerke at Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms er en dømmende kommisjon med samme status som en lagmannsrett, opprettet av Stortinget ved lov av 7. juni 1985 nr. 51. I denne forbindelse uttalte justiskomiteen i Innst.O.nr.64 (1984-1985) følgende om forholdet til Samerettsutvalget: « Utmarkskommisjonen skal bare ta stilling til konkrete rettsspørsmål etter gjeldende rett i de saker som kommisjonen får til behandling. I denne sammenheng vil komiteen understreke at Utmarkskommisjonens avgjørelser selvsagt ikke er til hinder for at Samerettsutvalget kan foreslå endringer i den rettstilstand som kommisjonen legger til grunn. Etter dette kan komiteen vanskelig se at det er avgjørende grunner for å utsette oppnevningen av Utmarkskommisjonen til Samerettsutvalget har avsluttet sitt arbeid når det gjelder Nordland og Troms fylker. »

Stortinget slutter seg til dette, og departementet arbeider derfor i tråd med Stortingets forutsetninger. Hvis Stortinget nå er av en annen oppfatning, antar jeg at det blir gitt uttrykk for dette i forbindelse med behandlingen av St.meld.nr.52 Om norsk samepolitikk.

Gunnar Breimo (A): Bakgrunnen for spørsmålet var den overlappingen av arbeidsoppgaver som er mellom kommisjonen og Samerettsutvalget. Personlig syns jeg landbruksministeren gav et svar på spørsmålet som bør berolige alle parter. Jeg takker for svaret.