Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

Den voldsomme skyteaktiviteten i Forsvarets skytefelt på Hjerkinn for kort tid siden har rystet lokalbefolkningen. En av granatene skal ha landet i nærheten av et hyttefelt. Det ble også avfyrt over 1700 granater som inneholder fosfor.

Vil forsvarsministeren medvirke til at forbudet mot sprenging av fosforholdig ammunisjon blir overholdt, og at Forsvarets virksomhet på Hjerkinn tar nødvendig hensyn til miljøet og dem som bor i området?

Statsråd Jørgen Kosmo: En lett feltartilleribataljon avsluttet sin skarpskytingsperiode på Hjerkinn i tiden 26.-30. oktober 1993. Dette var den avsluttende del av bataljonens repetisjonsøvelse. Bataljonen består av fire batterier med til sammen 24 skyts av typen 105 mm felthaubits. Dette skytset har en maksimal rekkevidde på 10 km. På grunn av god tilgang på ammunisjon som nærmer seg slutten på sin holdbarhetstid, ble bataljonen tildelt en vesentlig større ammunisjonsmengde enn vanlig. Dette gav meget god øvingsgevinst for avdelingen og viktig erfaringsgrunnlag for Skyteskolen for artilleriet, som utarbeider direktiver og reglementer for artilleriavdelinger.

Til sammen ble det skutt 10000 granater. Av disse var 1784 fosforgranater. All ammunisjon var av godkjent type, og all skyting ble utført i henhold til de prosedyrer som reglementet foreskriver. Spørsmålet fra representanten tar opp to forhold: uhellet med granaten som landet utenfor skytefeltet, og skyting med fosforgranater. Jeg tror det er viktig å skille disse to forholdene.

Feilskyting er alvorlig, uansett hvor det skjer, og med hvilken type granater. En spesielt nedsatt granskningsgruppe fra Forsvaret har avgitt en rapport om uhellet, som konkluderer med at fastsatte kontrollrutiner ved klargjøring av ammunisjon ikke er blitt fulgt, med det til følge at en granat landet 300 m utenfor skytefeltets grense. Avstanden til nærmeste hyttebebyggelse er målt til ca. 800 m. Rapporten er nå til behandling, blant annet for å få vurdert nødvendige tiltak for å hindre at lignende feil oppstår. Jeg finner grunn til å presisere at det i Forsvaret ses meget alvorlig på slik feilskyting som her har skjedd.

I tillegg til skyting foregår det i Hjerkinn skytefelt destruksjon av gammel og ukurant ammunisjon. På anmodning fra Forsvaret vurderte Statens forurensningstilsyn i 1991 forurensningsvirkningene av destruksjonsaktiviteten. Statens forurensningstilsyns generelle vurdering var at mengdene var så små at det ikke var nødvendig med utslippstillatelse for denne virksomheten. Hvitt fosfor i røykgranater reagerer med oksygen i luft til fosforpentoksid. Dette er et plantenæringsmiddel. Statens forurensningstilsyn vurderte dette til ikke å ha noen ugunstig virkning så lenge det ikke faller ned over vann eller spesielt verneverdige områder. På grunn av naboskapet til nasjonalparken har Forsvaret stoppet destruksjon av fosforholdige granater på Hjerkinn.

Det foreligger imidlertid intet forbud mot skyting med fosforgranater i skytefeltet. I instruks for Hjerkinn skytefelt er det imidlertid forbudt med skyting med fosforholdige granater om vinteren, fordi uforbrent fosfor kan være en mulig forurensningsfare for moskus og rein, og på grunn av faren for antenning i tørt gress og annen vegetasjon under snøsmeltingen. Etter avtale med skytefeltadministrasjonen kan det likevel skytes med fosforgranater dersom det er et tynt, jevnt snødekke på 3-4 cm.

Jeg skal avslutte med å si at på bakgrunn av de erfaringene vi nå har gjort, vil Forsvaret også vurdere å forby skyting med fosforgranater på vinterstid.

I tillegg er det på Forsvarets initiativ beklaget at man med så stor skytevirksomhet som det her var snakk om, ikke gav lokalbefolkningen nødvendig varsel på forhånd.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker forsvarsministeren for svaret. Jeg syns det er positivt at man nå vil vurdere å forby skyting med fosforholdig ammunisjon også på vinterstid. Det er blant annet kjent at syv moskusokser er døde som følge av den forgiftning de har pådratt seg gjennom fosforholdig ammunisjon.

Det ble skutt 200 granater i timen en hel uke igjennom på Hjerkinn. Befolkningen har allerede døpt denne uken til « helvetesuken ». Når forsvarsministeren sier at all skyting foregikk i henhold til de prosedyrer som foreskrives, vil jeg spørre om hvordan det er med mengden av den skyting som foregår. Slik det foregikk der oppe, ble både befolkningen og dyrene skremt, fordi det var et enormt batteri med ammunisjon som ble avfyrt.

Statsråd Jørgen Kosmo: Forsvaret øver på Hjerkinn hele året, og det er derfor ikke vanlig at enkelte øvelser varsles separat. I dette tilfelle finner jeg det imidlertid meget betenkelig at lokalbefolkningen ikke ble informert om at Forsvaret skulle gjennomføre skyteaktivitet av det omfang det her var snakk om.

Jeg tar selvkritikk i denne saken, og vil sørge for at lokalbefolkningen for fremtiden skal være godt orientert om den virksomhet som drives i våre skytefelt.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker forsvarsministeren for svaret.

Det hjelper ikke om befolkningen er godt orientert når det skytes med slike mengder, for ubehaget er like stort. Jeg vil be forsvarsministeren også se på mengden av det som skytes.

Så har jeg et annet spørsmål. Det går på forbudet mot bruk og demolering av fosforholdig ammunisjon. Man får inntrykk av at Forsvaret nå omgår forbudet gjennom å skyte granatene ut med kanoner. Jeg håper at det også nå vil bli forbudt, for uansett mengde er det uheldig.

Presidenten: Taletida er ute.

Anneliese Dørum (A): Så vil jeg i tillegg til slutt få spørre om statsråden vil påse at de aktiviteter som Forsvaret har på Hjerkinn, tar mest mulig vare på og hensyn til miljøet.

Presidenten: Presidenten vil minna om at taletida er eitt minutt.

Statsråd Jørgen Kosmo: Forsvaret har på eget initiativ laget en handlingsplan for å ta vare på miljøet både i skytefeltene og i andre deler av Forsvarets virksomhet. I tillegg lages det nå en flerbruksplan for Hjerkinn-området og også for Hjerkinn skytefelt, som vi har hatt ute på høring.

Selvsagt skal vi ta rimelig hensyn også til miljøet. Men Forsvaret må på den andre siden sørge for at våre soldater får opptrening i det utstyr som de skal betjene i krigs- og krisesituasjon. Derfor er det umulig fullstendig å forby bruk av fosforgranater i fredstid, men selvsagt går det an å lage et regelverk som gjør at man ikke påfører miljøet unødig skade.