Roy N. Wetterstad (Frp): Jeg har stilt følgende spørsmål til bistandsministeren:

Ifølge oppslag i pressen skal norske bistandsmidler brukes til å sette opp Shakespeare-forestillingen « Hamlet » i Burkina Faso i Afrika.

Mener statsråden dette er riktig bruk av bistandsmidler?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: La meg først si at jeg ser på kultur som et viktig element i enhver nasjons utvikling og nasjonsbygging. Det dreier seg om å synliggjøre og styrke de felles kulturelle røtter og verdier i samfunnet, med andre ord å skaffe seg et fundament for egen utvikling. Jeg vil spesielt nevne at teater og musikk brukes også i folkeopplysningen i utviklingsland, bl. a. i så varierte sammenhenger som i kampen mot korrupsjon, mot kvinnemishandling, mot aids og for demokratiutvikling.

Kultursamarbeid inngår derfor som et tallmessig lite, men likevel viktig supplement til Norges samarbeid med utviklingslandene. I St.meld.nr.51 (1991-1992) heter at Regjeringen ønsker å stimulere til et intensivert arbeid på kulturområdet. I budsjettforslaget for 1994 heter det at formålene med kultursamarbeidet er å bistå utviklingslandene i å styrke sin egen kulturelle identitet. I 1993 utgjorde bevilgningen til kultur 19 millioner kr. I hovedsak går dette til tiltak lokalt i utviklingslandene selv, men en liten del går til utvekslingstiltak mellom Norge og utviklingslandene etter initiativ fra norske kulturmiljøer.

Det eksemplet representanten Wetterstad viser til, er et utvekslingstiltak mellom Norge og Burkina Faso, og det er også det eneste kulturprosjektet Norge har i dette landet. Tiltaket springer ut av en kontakt mellom norske teaterarbeidere og kolleger fra Burkina Faso som begynte i 1989. Kontakten har utviklet seg, og har medført utveksling av personell begge veier - både fra og til Burkina Faso. I disse dager oppholder en skuespiller fra Burkina Faso seg ved Nationaltheatret, og deltar i en av teaterets oppsettinger. Ved Nationaltheatret er det skapt et aktivt engasjement for teateret i Burkina Faso, som også har medført at teateret selv bruker av sine egne ressurser for å utvikle samarbeidet.

Den norske støtten det refereres til i spørsmålet, er en videreføring av samarbeidet mellom de to teatrene. I dette tilfellet har teateret i Burkina Faso valgt « Hamlet » som et utgangspunkt for samarbeidet med Nationaltheatret. Det er imidlertid ikke riktig å si at den norske støtten bare er gitt til en oppsetting av « Hamlet ». Den norske støtten går konkret til en workshop for regissører og teaterfolk, der også teaterarbeidere fra andre afrikanske land vil delta. I tillegg til de 200000 kronene som tas fra bistandsbusjettet, betaler UNESCO et tilsvarende beløp.

Jeg vil på denne bakgrunn svare ja på spørsmålet fra representanten Wetterstad, at dette er riktig bruk av bistandsmidler.

Roy N. Wetterstad (Frp): Jeg vil takke statsråden for et svar som jeg dessverre ikke oppfatter som særlig positivt.

Med jevne mellomrom dukker det opp nye eksempler på at norske bistandsmidler blir brukt på formål som store deler av det norske folk, meg selv inkludert, oppfatter som nokså vanvittig. Teater i Afrika føyer seg godt inn i rekken av slike eksempler. Nå kan vi ikke se bort fra at NORADs støtte til Stein Winge åpner for at vi kan få massevis at norske teateroppsetninger i u-land, og det er vel da også dette som ligger i intensivert arbeid på kulturområdet, som statsråden refererte til fra St.meld.nr.51 (1991-1992).

Jeg har reist dette spørsmålet for å prøve å få belyst om bistandsministeren har gjort seg noen tanker om hvor grensene bør gå for hva norske u-hjelpsmidler skal brukes til.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Utvikling er en kompleks prosess der mange enkelttiltak må samspille. Kulturbevilgningen er liten, den representerer 0,25 pst. av budsjettet. Men jeg vil allikevel si at den er en betydningsfull del av vårt arbeid, og at den samspiller med andre deler av vårt utviklingssamarbeid.

Jeg konstaterer - og uten noe særlig overraskelse - at representanten Wetterstad har et annet syn på kulturbevilgningen på bistandsbudsjettet. Vi får for øvrig en ny anledning til å drøfte kulturens rolle i utviklingsarbeidet i neste uke når budsjettet til Utenriksdepartementet skal debatteres i denne sal.

Ellers viser jeg til redegjørelsen i mitt svar, og har i grunnen ikke mer å tilføye.

Roy N. Wetterstad (Frp): Jeg er langt fra den eneste som er kritisk til norsk bistandspolitikk, og jeg lurer på om den kraftige kritikken mot bistandspolitikken her i landet i det hele tatt gjør noe inntrykk på Regjeringen og den ansvarlige statsråden på dette området. Vier man grunnleggende spørsmål noen oppmerksomhet, og gjøres det vurderinger som kan oppfattes som seriøse om i hvilken grad u-hjelpen bidrar til utvikling som helhet, eller for de fattigste?

Jeg vet at Norman-utvalget - som jeg tror mange statsråder ikke liker å bli påminnet om, fordi det i sin rapport har sagt sannheten om en del viktige forhold her i landet - har gjort en vurdering av norsk utviklingshjelp og konkluderer blant annet med at utviklingshjelpen i dag i det store og hele er bortkastet, i hvert fall som utviklingshjelp betraktet.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Jeg føler behov for å vise til en meningsmåling nylig her i landet om folks holdninger til utviklingshjelp som viste at 84 pst. var positive til utviklingshjelp, og at hele 66 pst. av Fremskrittspartiets velgere også var positive til utviklingshjelp. Når representanten Wetterstad sier at det er en alminnelig økende kritikk av utviklingshjelpen, synes jeg disse tallene sier en god del om det. Jeg vil også nevne at det har vært bred oppslutning om et høyt nivå på utviklingshjelpen i denne salen. Vi vil komme tilbake til en bredere og større debatt om dette som representanten Wetterstad inviterer til i sin kommentar, når vi skal debattere utviklingshjelpen neste uke.