Carl I. Hagen (Frp): Jeg har dette spørsmål til barne- og familieministeren:

Flere ansatte i barnevernet har uttalt bekymring for at det er blitt en nedgang i omsorgsovertakelser av barn og dermed også ledige barnehjemsplasser etter at den nye loven trådte i kraft.

Deler statsråden bekymringen til barnevernansatte som setter egne arbeidsplasser foran hensynet til barn og foreldre, eller er hun glad for at den bedrede rettssikkerhet har redusert behovet for omsorgsovertakelser?

Statsråd Grete Berget: Barnevernet skal sikre tiltak til barnets beste. Derfor er lovverket forbedret og ressurser tilført for å øke kvalitet, kompetanse og kunnskap. Fylkesnemndene er en helt ny instans i barnevernsammenheng og skal ifølge intensjonen forbedre rettssikkerheten. Når det gjelder representantens påstand om at barnevernsansatte setter egne arbeidsplasser foran hensynet til barn og foreldre, må jeg ta sterk avstand fra den.

I 1991 og 1992 økte antall barn under barnevernets omsorg med vel 1700. I løpet av 1993 har dette tallet igjen blitt redusert med vel 700 barn. Ved utgangen av tredje kvartal i år er antall barn under omsorg i underkant av 6000.

Antall barn og unge som mottar hjelpetiltak har siden utgangen av 1990 økt med ca. 7000, og er i dag oppe i ca. 15300.

Fylkesnemndene har i gjennomsnitt fått inn rundt 500 saker pr. kvartal hittil i år. Man hadde en viss økning fra første til andre kvartal, mens det for tredje kvartal har vært en viss nedgang.

Tendensen til færre barn under omsorg i 1993 har nok sammenheng med flere forhold. Kapasiteten i det kommunale barnevernet er betydelig styrket, og dermed kan barnevernet komme tidligere inn med hjelpetiltak. Kompetansetilbudene er økt, og ikke minst har det skjedd en vesentlig styrking av tiltaksapparatet i kommunene både hva angår innhold og bredde i tilbudene. Den kraftige veksten i hjelpetiltakene viser med all tydelighet at barnevernet følger intensjonene i den nye loven, nemlig at det satses mer på forebyggende tiltak. Den økte satsingen på forebyggende hjelpetiltak er en gledelig utvikling. Jeg vil også understreke at omsorgsovertakelse ikke er noe mål i seg selv, men la det være helt klart, omsorgsovertakelse vil også i framtida være helt nødvendig i en del saker.

Den nye loven om barneverntjenester har nå virket i litt over ti måneder. Departementet vil fortsatt overvåke utviklingen nøye, og kontinuerlig foreta en evaluering av loven. Ses det tegn til uheldig utvikling, må lovjusteringer også vurderes.

Carl i Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og håper at jeg har oppfattet henne riktig hvis jeg konkluderer med at hun er enig med meg i at det må være et formål at så få barn som mulig skal bli overtatt av barnevernet, at det skal være siste utveg, og at det skal meget alvorlig omsorgssvikt eller andre konkrete alvorlige forhold til for å gå til omsorgsovertakelse mot foreldrenes ønske. Jeg vil gjerne få en bekreftelse på det, samtidig som jeg vil spørre: Hva er statsrådens reaksjon på at det er en voksende frykt for barnevernet i mange vanlige familier som kan ha en vanskelig livssituasjon, som kan ha midlertidige problemer, slik at man kanskje nå ikke tør å henvende seg til barnevernet fordi man er redd for at istedenfor å få hjelp, mister man sine barn?

Statsråd Grete Berget: Barnevernets mål og oppgave er å gi rett hjelp til rett tid til barnets beste. Det er det som er intensjonen med den nye barnevernsloven og det arbeidet som gjøres. Det betyr også at det er viktig å komme inn på et tidlig stadium for å kunne gi barnet hjelp gjennom hjelpetiltak, for eksempel i form av barnehagetilbud, avlastning, weekend-hjem, støttekontakter og den type tiltak. I tillegg er det viktig at en kommer inn på et tidlig stadium, for at foreldre og barn kan være sammen så lenge som mulig.

Når det gjelder påstanden om frykt for barnevernet, får jeg ikke tid til å svare på det. Jeg vil bare si at jeg ikke deler den påstand Hagen her kommer med.

Carl I. Hagen (Frp): Til det siste vil jeg bare si at det har vært flere avismeldinger hvor folk i barnevernet har uttalt bekymring over at de har fått ledig kapasitet etter den nye loven. Det er et faktisk forhold.

Jeg er glad for at statsråden sier at det skal være rette tiltak til rett tid til barnets beste. Men da vil vel statsråden være enig i at det i utgangspunktet er best om barnet er hos sine foreldre, og at det derfor må være en sterk konkretisering av hvilke eventuelle mangler ved en familie som skal til for at man med makt kan fjerne barnet fra foreldrene? Det er en rekke eksempler på at det ikke er noen konkrete, faktiske forhold, men mer psykologisk-teoretiske forhold som er årsaken til at man overtar barna.

Er statsråden villig til å vurdere å ta inn i loven at det skal være alvorlig og konkret omsorgssvikt for at man skal kunne ta barn fra foreldrene?

Statsråd Grete Berget: Bare i forhold til det forrige spørsmålet: Jeg tror på informasjon om barnevernet, om den nye loven og om den nye fylkesnemnda. Jeg har også tro på gjennom blant annet samtaler med noen aleneforeldre som driver et eget prosjekt, at de ser verdien av som ei gruppe å samarbeide med barnevernet gjennom hjelpetiltak og støtte. Så jeg har tro på at vi er på rett vei der.

Når det gjelder det andre tilleggsspørsmålet, var det en rekke påstander der, så det er vanskelig for meg å kunne nå igjennom alle kommentarene.

Når representanten Hagen sier at det er best at barna blir hos sine foreldre, kan en si at ja, som hovedsetning bør det være slik. Men det vil alltid finnes tilfeller hvor det beste for barnet er at det blir tatt fra sine foreldre.

Vi har fått en ny lov. Fremskrittspartiet hadde saksordføreren på den. Den forrige var fra 1952. Vi har en oppdatert, moderne barnevernslov.