Eva R. Finstad (H): Jeg stilte spørsmålet til miljøvernministeren fordi det er et viktig aspekt av miljøvern i spørsmålet. Men jeg registrerer at det rent budsjettmessig ligger under nærings- og energiministeren, så jeg stiller da spørsmålet videre til nærings- og energiministeren:

Mener nærings- og energiministeren Norge bør ha en strategi for utvikling av bioenergi?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det har hersket litt usikkerhet om hvem som skal svare, men nærings- og energiministeren og miljøvernministeren sitter i den samme Regjeringen, så vi har det samme synet på miljøvern og på bioenergi. Jeg framfører nå et svar på vegne av både nærings- og energi- og miljøvernministeren, men det står for hele Regjeringens synspunkter på dette.

Bioenergiens andel av det samlede energiforbruket i Norge var i 1992 på 5,2 pst. Vedfyring er viktigst, men også bark, flis og avlut bidrar. I 1976 var andelen om lag 3 pst. De viktigste faktorene som er knyttet til økt bruk av bioenergi, er prisene på konkurrerende energikilder, investeringskostnadene ved overgang til biobrensel samt prisen på biobrensel. Bioenergi kan også bidra til større energisikkerhet og fleksibilitet dersom bioenergien kan utnyttes i samspill med andre energibærere som for eksempel elektrisitet og olje. Bruk av bioenergi gir ikke netto utslipp av karbondioksid, og følgelig er det heller ikke CO2-avgift på denne type energi. CO2-avgiften på fyringsolje gjør dermed at bioenergi har blitt mer konkurransedyktig relativt sett enn de energibærerne som er ilagt CO2-avgift. Avhengig av forbrennings- og renseteknologi gir imidlertid bruk av bioenergi utslipp av NOx, CO, flyktige organiske forbindelser og partikler.

På grunn av avsetningsvansker i skogbruket og i skogindustrien er det registrert en økt interesse for mer bruk av bioenergi i det norske energisystemet.

Energiloven legger opp til en markedsbasert omsetning av kraft der produsenter og brukere av energi velger de alternativene som er mest lønnsomme. Det er full adgang til å satse på bioenergi innenfor de rammene som energiloven setter. For tiden er det rikelig tilgang på elektrisk energi i Norge og i de landene vi har overføringsforbindelser med. Dette gir konkurranseforhold som er til ulempe for alternative energiteknologier til elektrisk kraft.

I behandlingen av bioenergi i Regjeringens handlingsplan mot klimaendringer vil det blant annet bli fokusert på tiltak for å redusere utslipp av metangass fra avfallsdeponier. Slike gassutslipp har i hovedsak biologisk opprinnelse, men er en viktig bidragsyter til drivhuseffekten. Uttak av deponigass reduserer luktproblemer og gir en raskere nedbryting av avfallet og dermed en hurtigere stabilisering av fyllplassen. Det er allerede anlegg i drift der deponigassen anvendes til blant annet oppvarming og generering av elektrisitet. I 1992 ble det fra miljøvernmyndighetene bevilget 2,5 millioner kr til støtte for uttak av deponigass.

På lengre sikt vil fortsatt støtte til forskning og utvikling av nye fornybare energikilder, deriblant bioenergi, bidra til å styrke disse energiformenes posisjon på energimarkedet. Det er dette med å styrke deres posisjon, bedre deres tilgjengelighet, styrke teknologien og redusere barrierene for å erstatte bioenergi med andre energiformer som er vårt viktigste bidrag til å fremme bruk av bioenergi i Norge.

Eva R. Finstad (H): Jeg takker nærings- og energiministeren for svaret.

Han nevnte momentet med å styrke bioenergiens posisjon i forhold til annen energi. Det er riktig at i den situasjonen man er nå med lav pris på vannkraft, er det vanskeligere å få utviklet bioenergiprosjekter enn tidligere. Ikke desto mindre er det nødvendig dersom vi skal ha en utvikling der man ikke bare har forskning, for forskning er det ganske mye av, og det forskes i mange andre land som vi også kan benytte oss av, men det som er viktig, er å få til prosjekter som er en blanding av forsøk, introduksjon av forskjellige bioenergier og videre bearbeidelse til det produktet som kan være konkurransedyktig og interessant for den enkelte forbruker, og som da er - som næringsministeren viste til - svært miljømessig riktig.

Da kommer jeg til det viktigste. Det er 10-12 prosjekter som fikk støtte i fjor, men de har ikke fått noen ting i år. Da spør jeg næringsministeren: Hvordan mener han egentlig at man følger opp det å utvikle bioenergi?

Statsråd Jens Stoltenberg: Først en liten presisering med hensyn til miljøeffekten av bioenergi. Bioenergi er miljøvennlig når vi ser på drivhuseffekten og utslipp av karbondioksid, CO2. Derfor er bioenergi fritatt for CO2-avgift. Det er et uttrykk for at man ønsker å stimulere denne type energi framfor annen type energi som bidrar til CO2-utslipp.

Men bioenergi bidrar til utslipp av nitrogenoksider, NOx, som forårsaker og er en vesentlig bidragsyter til sur nedbør. Det bidrar til utslipp av CO og flyktige organiske forbindelser og partikler, som også er alvorlige miljøproblemer. Så vi må passe oss for å framstille bioenergi som en uproblematisk energiform sett i forhold til miljø. Men den er bedre enn olje og fossile brensler i forhold til ett miljøproblem, nemlig spørsmålet om drivhuseffekt og oppvarming av jordkloden.

Det er riktig at tilskuddene til markedsføring og lansering av alternative energikilder er foreslått fjernet i statsbudsjettet for 1994, men det er avsatt midler til fortsatt forskning på denne type energikilder.

Eva R. Finstad (H): Jeg er selvfølgelig ikke uenig i næringsministerens vurdering - det er alltid fordeler og ulemper. Men det bør være en bred vurdering av dette, og da kommer i tillegg den nytte bioenergi har ved at det er interessant for både jordbruk og skogbruk i den situasjon som landbruket er i nå. Dessuten gir det distriktsarbeidsplasser. Så det er en god del fordeler som bør tas med i bildet for å få en riktig vurdering.

Jeg syns egentlig det er litt begrenset bare å fortsette med forskning, for man vet ganske mye om dette. Det som er viktig, er å få det ut i praksis og se hvordan det fungerer, og hvilken nytte og interesse forbrukerne kan ha av det.

Jeg nevnte prosjekter som har fått støtte tidligere, men som plutselig står uten støtte. Da blir det et slags hakk i den plata som burde føre frem til noe. Det er der det problemet ligger som jeg vil be næringsministeren om å vurdere.

Statsråd Jens Stoltenberg: Nå ligger budsjettet til behandling i Stortinget, og det er Stortinget som skal avgjøre om Stortinget skal følge opp det forslaget Regjeringen har lagt fram, der tilskuddene til markedsføring og introduksjon av alternative energiformer er strøket, men der vi viderefører innsatsen på forskning på alternative energikilder.

Jeg vil også understreke på nytt at vi i tillegg til forskningen har et avgiftssystem for energi som stimulerer bruk av bioenergi framfor andre energiformer når det gjelder utslipp av CO2. Men det vil være uriktig å stimulere bruk av bioenergi på andre områder, fordi den der ikke har noen større miljøgevinster enn andre typer energiformer.