Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:

Bosniske flyktningbarn i Norge har behov for skolebøker på sitt eget morsmål.

Vil statsråden ta initiativ til å skaffe skolebøker på bosnisk til flyktningbarna?

Statsråd Gudmund Hernes: Da de første gruppene av bosniere fikk midlertidig opphold her i landet, tok Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kontakt med Nasjonalt læremiddelsenter og med Utenriksdepartementet med sikte på å skaffe elevene lærebøker fra hjemlandet. Gjennom den norske ambassaden i Zagreb har det vært arbeidet for å skaffe slike bøker. I et land hvor krigshandlinger hemmer store deler av samfunnslivet, viser det seg imidlertid - ikke uventet - at det også er mangel på lærebøker der. Det har derfor tatt tid å skaffe slike bøker.

De siste meldinger vi har fått, tyder imidlertid på at det omsider vil komme en større sending bøker med det første. Ellers har vi i departementet fått informasjon om at en i mange kommuner har klart å avhjelpe situasjonen ved å benytte bøker elevene har brakt med seg, og ved utveksling av bøker mellom kommunene.

Grethe G. Fossum (A): Bakgrunnen for spørsmålet er den situasjonen de bosniske flyktningene har i nødmottakene rundt i landet. Og med den midlertidige oppholdstillatelsen de har, er det klart at fremtiden er noe uviss for dem. Nødmottaket leier veldig ofte ut bare rommet til flyktningene, og de rundtliggende fasilitetene er ofte svært mangelfulle - det kan være godt med natur, men lite med skrevne ord. De har da liten mulighet til å følge opp i aviser, i nyheter, fordi de ikke behersker annet enn sitt eget morsmål. Mange har flyktet i hui og hast, og bøker var vel ikke akkurat det de tenkte på å få med seg i bagasjen. Det er derfor viktig at vi ikke utdanner de flyktningene vi har i nødmottakene, til passive mottakere - de må aktivisere seg selv. Jeg syns det er positivt at det nå er bøker på tur til Norge, men jeg vil vite når og hvordan de vil bli fordelt.

Statsråd Gudmund Hernes: Det er svært viktige hensyn representanten her listet opp, både når det gjelder behovet for læring og behovet for aktivitet i mottakene.

Når det har vært vanskelig å få tak i læremidler fra hjemlandet, skyldes det - som jeg nevnte i det første svaret - i første rekke at det er mangel på læremidler i hjemlandet. Nå ser det ut til at vi kan regne med å få tak i en del lærebøker. Det er litt vanskelig for meg på grunn av usikkerheten i hele situasjonen å si akkurat når de vil komme. Vi har også brukt en del penger til innkjøp av disse bøkene, og vi vil fortsette arbeidet med å skaffe enda flere bøker.

Når det gjelder fordelingen, vil hovedkriteriet være behov. Vi vil forsøke å sørge for at alle får tilgang til noe, og eventuelt også se om vi kan kopiere opp der det ikke er tilstrekkelig materiale til alle. Men noe tid må en nok regne med at dette arbeidet vil ta.

Grethe G. Fossum (A): Jeg takker for de positive signalene som er gitt. Det er viktig at vi ikke utdanner til passivt å ta imot ting, men også til å gjøre noe aktivt selv - og det gjelder kanskje også staten? Kanskje vi skulle prøve å trykke bosniske lærebøker i Norge hvis det er vanskelig å få tak i det fra Bosnia? Man kunne kanskje her også bruke bosniske flyktninger, for det er høyt kvalifiserte fagfolk som også er i Norge, og de kunne aktiviseres med det. Har statsråden tenkt over den problemstillingen?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg synes det er en interessant problemstilling som her luftes. Det vi imidlertid også må ta hensyn til, er to andre faktorer. Det ene er om det vil gi rimeligere løsninger at vi får flere bøker til flere elever hvis vi bruker det vi kan skaffe fra området selv. Og det andre som vi også møter, er slike trivielle ting som copyright-bestemmelser. Men at vi skal få en god løsning på dette på sikt, det føler jeg meg trygg på.