Erik Solheim (SV): Jeg skal få spørre utenriksministeren:

Vinneren av årets Rafto-pris José Ramos-Horta har kritisert Norge for feighet i forbindelse med Indonesias folkemord på Øst-Timor.

Hvordan vil Norge framover bidra til økt press på Indonesia for å respektere menneskerettene og gi opp den ulovlige okkupasjonen?

Utenriksminister Johan Jørgen Holst: Rafto-prisen oppfattes som et viktig håndslag til menneskerettighetsarbeidet flere steder i verden. Rafto-prisen ble i år tildelt befolkningen i Øst-Timor. Ramos-Horta mottok prisen på denne befolknings vegne.

Ramos-Horta sammen med en representant for Rafto-stiftelsen ble mottatt for samtaler i Utenriksdepartementet den 5. november. Det ble under samtalene redegjort for de norske holdninger og uttalelser når det gjelder situasjonen på Øst-Timor. La meg få nevne følgende:

• Utenriksminister Stoltenberg tok opp menneskerettighetssituasjonen i Øst-Timor da Indonesias utenriksminister Ali Alatas besøkte Norge i april 1991.
• I en offisiell uttalelse den 15. november 1991 tok utenriksminister Stoltenberg avstand fra de alvorlige menneskerettighetsbrudd begått av indonesiske sikkerhetsstyrker i Dili den 12. november s.å. og oppfordret Indonesias regjering til å ta de nødvendige skritt for å hindre gjentakelser.
• Norge deltok i en felles nordisk henvendelse til Indonesia i Jakarta den 25. november 1991, der voldsbruken mot sivile demonstranter i Øst-Timor ble fordømt og indonesiske myndigheter oppfordret til å gjøre sitt ytterste for å hindre nye krenkelser av menneskerettighetene.
• Menneskerettighetssituasjonen i Øst-Timor ble tatt opp fra norsk side under utenriksminister Stoltenbergs møter i Norge med henholdsvis samordningsminister Prawiro i mai 1992 og utenriksminister Alatas i juli 1992. Det er min forståelse at situasjonen på Øst-Timor også ble tatt opp under utenrikskomiteens besøk i Indonesia i Januar 1992.
• Norge var medforslagsstiller til et resolusjonsforslag i FNs menneskerettskommisjon i februar 1992 og menneskerettighetssituasjonen i Øst-Timor. I det norske hovedinnlegget ble det gitt uttrykk for at sikkerhetsstyrkenes overgrep mot sivile i Dili den 12. november 1991 hadde rystet verdenssamfunnet og den indonesiske regjering ble oppfordret til å iverksette alle nødvendige tiltak for å hindre slike tragedier i framtida.
• Norge var medforslagsstiller til en omfattende og kritisk resolusjon om menneskerettighetssituasjonen i Øst-Timor også under Menneskerettighetskommisjonens siste sesjon, i februar/mars 1993. I resolusjonen gis det blant annet uttrykk for sterk uro over de fortsatte krenkelser av menneskerettighetene i Øst-Timor og over mangelfull oppfølging fra indonesiske myndigheter når det gjelder informasjon, oppklaring og straffeforfølging av skyldige i forbindelse med Dili-tragedien.

For fullstendighetens skyld vil jeg gjerne nevne at Ramos-Horta under samtalen i Utenriksdepartementet gjorde det klart at han var tilfreds med og takknemlig for Norges holdning når det gjaldt menneskerettighetssituasjonen i Øst-Timor. Det han hadde ment å kritisere, var Norges holdning til den indonesiske okkupasjon av Øst-Timor., dvs til spørsmålet om selvbestemmelse. Til dette vil jeg si at Norge har tatt avstand fra den væpnede indonesiske okkupasjon av Øst-Timor. Samtidig er vi av den oppfatning at spørsmålet om Øst-Timors framtidige status best kan løses ved det mandat som er gitt FNs generalsekretær og Generalforsamlingen, og som åpner for en løsning basert på hans mellomkomst. Vi håper fortsatt at det ved Generalsekretærens mellomkomst vil være mulig å finne en rimelig og rettferdig løsning.

Situasjonen i Øst-Timor ventes å komme opp igjen på Menneskerettighetskommisjonens 50. sesjon i februar/mars 1994. Norge er for tiden ikke medlem av kommisjonen, men vi deltar aktivt som observatør. Vi vil føre videre vår linje i forhold til menneskerettighetssituasjonen i Øst-Timor.

Erik Solheim (SV): Indonesia er et av verdens åpenbart viktigste land med verdens fjerde største befolkning og en enorm økonomisk vekst. Samtidig er folkemordet på Øst-Timor muligens, ingen vet det, men muligens det største folkemord i nyere tid hvis man ser det i forhold til folketallet på øya. Det er med andre ord grunn til en meget tøff og pågående norsk linje, og jeg er glad for mye av det utenriksministeren nevnte, som har vært gjort.

Jeg vil få spørre om hva mer som kan gjøres i framtida. Kan det være aktuelt for Norge å endre stemmegivning i FN slik at det blir sterkere press på Indonesia for å gi opp okkupasjonen? Kan det være aktuelt for Norge å forsøke å få sendt observatører fra Regjeringen eller å oppmuntre frivillige organisasjoner til å forsøke å sende observatører til Øst-Timor for å undersøke forholdene der, og for muligens også på den måten å gi beskyttelse til mennesker som kan være truet av framtidige overgrep?

Utenriksminister Johan Jørgen Holst: Når det gjelder stemmegivning i FN, vil vi selvfølgelig til enhver tid vurdere konkret det som måtte være situasjonen og stemmegrunnlaget. Men ellers legger vi, som jeg sa i mitt svar, stor vekt på det mandat Generalsekretæren har fått for å finne en fredelig løsning.

I september 1992 ble det oppnådd enighet om substansielle drøftelser mellom Indonesias og Portugals utenriksministre, ledet av Generalsekretæren. Hittil har man hatt tre runder med slike drøftelser, senest den 17. september i år. Den fjerde runde skal finne sted i Genève til våren. Generalsekretæren har gitt uttrykk for at han for sin del har forhåpninger til den dialogen som nå foregår. Det er selvsagt vanskelig for oss å kunne forutsi nøyaktig hva som vil skje, men det er i hvert fall en gunstig utvikling på gang. På norsk side støtter vi som sagt Generalsekretærens anstrengelser og avventer resultatene av disse, men vi vil selvfølgelig til enhver tid også vurdere hvilke øvrige tiltak som måtte bli aktuelle for å påvirke situasjonen i den retning som både Solheim og jeg ønsker.

Erik Solheim (SV): Det er ikke noen tvil om at det er en nærmest unison holdning i Norge og samsvar mellom regjering og storting i denne saken. Det dreier seg da også som sagt om trolig det største folkemord i moderne tid sett i forhold til folketallet. Indonesia er riktignok et land hvor det ellers har skjedd stor framgang, blant annet en meget betydelig økonomisk vekst, som tross alt kommer store grupper av befolkningen til gode, men det må være mulig med en noe tøffere moralsk tone for å fordømme det folkemord som er blitt begått på Øst-Timor, og som muligens bare kan sammenlignes med det som er skjedd i Kambodsja, hvis man ser det over de siste 20-30 år. Det er grusomme overgrep. Det er kanskje det største folkemord vi har vært vitne til, og det har vært svært lite omtalt i Vesten, både i presse og i politikk.

Derfor spør jeg igjen: Kan det være aktuelt for Regjeringen å bidra til å få sendt norske observatører til området, fra ambassaden i Jakarta eller på annen måte, slik at man kan få nærmere informasjon om tilstandene på Øst-Timor?

Utenriksminister Johan Jørgen Holst: Jeg vil ta opp med vår ambassade i Jakarta hvilke muligheter vi måtte ha for å kunne skaffe oss den nødvendige oversikt. Jeg er sikker på at Solheim er enig med meg i at vi trenger oversikt over situasjonen før vi kan vurdere hva som vil være hensiktsmessige tiltak.