Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Norges vassdrags- og energiverk har i et høringsutkast foreslått å pålegge kraftselskapene en innmatingsavgift som kan innebære at mindre kraftselskaper i distriktene vil gå med tap.

Mener statsråden at Norges vassdrags- og energiverks forslag til retningslinjer er i samsvar med energilovens målsettinger om blant annet å sikre kraftforsyningen og strømproduksjonen i hele landet?

Statsråd Jens Stoltenberg: Nærings- og energidepartementet har ansvaret for å utarbeide forskrifter til energiloven. Norges vassdrags- og energiverk utarbeider nærmere retningslinjer. Det foreliggende utkast til « Retningslinjer for beregning av overføringstariffer i sentral-, regional- og distribusjonsnett » har vært på høring i bransjen. De nye retningslinjer vil tidligst tre i kraft den 1. januar 1994.

Energiloven legger til rette for et kraftmarked der alle har adgang til nettet til regulerte og kostnadsbaserte tariffer. Forbrukerne er ikke lenger bundet til å kjøpe kraft fra det lokale e-verk, men kan forhandle om kraftprisen med ulike leverandører. Norsk næringsliv har utnyttet denne muligheten og redusert sine kraftkostnader etter at energiloven trådte i kraft.

Kraftprodusentene på sin side kan selge sin produksjon i de deler av markedet som betaler høyest pris. Også småkraftverk som er plassert langt ute i de lokale nettene, drar nytte av dette.

Fri adgang til nettet for kjøpere og selgere er nødvendig for å få til et effektivt kraftmarked. Den lovfestede adgangen til nettet er imidlertid lite verdt dersom den ikke kombineres med et enkelt og oversiktlig tariffsystem for nettjenester. De siste årene har det gradvis blitt gjennomført et system med såkalte punkttariffer på alle nettnivåene. Dette kan best sammenlignes med et frimerkesystem for transport av kraft. Det er nok for en kraftprodusent eller en kraftkjøper å betale punkttariff til den netteieren han fysisk er tilknyttet. Punkttariffen dekker kostnadene også i overliggende nettnivåer og sikrer nettkunden tilgang til hele landets kraftnett.

Punkttariffen er oppbygd av flere ledd. Disse leddene skal reflektere både faste og variable kostnader. I nettdrift vil størstedelen av kostnadene være faste. Både produsenter og forbrukere skal være med på å dekke kostnadene i nettet.

Jeg skal ikke her gå inn på en diskusjon om detaljer i e-verkenes nettariffer. Dette er et svært komplisert område. Representanten Hilde Frafjord Johnsons spørsmål dreier seg om de faste leddene i punkttariffen og hvordan de faste kostnadene i nettet skal fordeles mellom produsentene, innmating i nettet, og kraftkjøperne, uttak i nettet.

NVE har vært tilbakeholden med å lage regler for å fordele nettkostnader mellom produsenter og forbrukere lokalt. Det har imidlertid vært et ønske både fra nettbrukere og netteiere om klarere regler for å beregne produsentenes punkttariff, innmatingstariffen. Forslaget er i de omtalte retningslinjer utformet slik at man får en maksimalsats for produsentenes innmating. Reglene åpner for at innmatingstariffen kan bli lavere under spesielle lokale forhold. Det er dessuten spesielle regler for kraftverk med lav brukstid, dvs. kraftverk som bare produserer i kortere perioder i løpet av året. Dette kan være gunstig for småkraftverk. Det kan i særlige tilfeller også avtales at kraftprodusenter som ved sin innmating reduserer de samlede tapskostnadene i nettet, kan bli godskrevet denne gevinsten gjennom nettariffen. Dette tilgodeser særlig små kraftverk som er plassert langt ute i lokale nett der tapene er store. Disse forholdene bidrar til å redusere det økonomiske tapet representanten Hilde Frafjord Johnson antyder i sitt spørsmål.

Virkningene av NVEs nye retningslinjer vil variere fra kraftselskap til kraftselskap. Innmatingstariffen har variert betydelig i ulike områder. Mange e-verk har imidlertid for lengst tatt i bruk tariffer som ligger innenfor de rammer som NVE nå foreslår som et generelt prinsipp. Bestemmelsene bidrar til å klargjøre forhold som tidligere har ført til uenighet mellom produsenter og netteiere. Forslaget trekker i retning av mer like vilkår for kraftprodusenter.

NVE vurderer nå høringsuttalelsene. Jeg forutsetter at de retningslinjene NVE endelig vedtar, er i samsvar med forskriftene til energiloven.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Hvis forslaget til innmatingsavgifter blir vedtatt, vil det kunne føre til at modernisering av eldre kraftverk kan bli gjort ulønnsomt, og at mindre kraftselskaper i distriktene går med tap. Dette kan sies å stride mot energilovens målsettinger om å utnytte tilgjengelig kraft.

Jeg la imidlertid merke til at statsråden understreket i sitt innlegg at reglene åpner for at innmatingsavgiften kan bli lavere under spesielle lokale forhold, og at en kan få til særskilte avtaler med kraftprodusenter i så henseende. Derfor vil jeg gjerne spørre statsråden om slike spesielle lokale forhold kan være kraftprodusenter som selv bidrar til å redusere kostnadene i nettet, og kraftprodusenter som bidrar til å øke leveringssikkerheten.

Dette har også med distriktspolitikk å gjøre, og det er et politisk spørsmål. Derfor vil jeg gjerne også høre statsrådens vurdering av forvaltningspraksis på dette området. Synes ikke statsråden det er naturlig at avgjørelser av denne typen tas i departementet?

Statsråd Jens Stoltenberg: Vi er opptatt av å ha et ryddig forvaltningsapparat. Vi har tillit til at NVE er i stand til å forvalte det lov- og regelverk de er satt til å forvalte. NVEs oppgave er å gjøre det innenfor det lovverk Stortinget vedtar, og de forskrifter departementet fastsetter. Det er på den måten storting og regjering kan legge opp retningslinjene for NVE, og det syns jeg er en betryggende måte å håndtere disse spørsmålene på. Ønsker vi nærmere retningslinjer, kan vi gjøre det gjennom forskriftene.

For øvrig er det slik at blant de lokale forhold som kan tillegges vekt, er det forhold at dersom innmating reduserer de samlede tapskostnadene, kan denne gevinsten godskrives gjennom den lokale nettariffen. Så det er, slik representanten Frafjord Johnson var inne på, mulig å ta hensyn til lokale forhold ved fastsettelsen av innmatingstariffen. Hovedpoenget er at de nye retningslinjer vil gi mer forutsigbarhet og mer like forhold i ulike deler av landet.

Presidenten: Sak nr. 1, Spørretime, er dermed ferdigbehandlet.