Bjørg Hope Galtung (Sp):

Frå ulike hald er det kome sterk kritikk av Norges vassdrags- og energiverk si konsesjonshandsaming av større overføringsliner for elektrisk kraft. Dette gjeld særleg handsaminga av dei store overføringslinene fram til Kollsnes i Øygarden og ny kraftline over delar av Askøy.

Kan nærings- og energiministeren medverka til at framtidige konsesjonssøknader om framføring av kraftliner kan handsamast etter plan- og bygningslova?

Statsråd Jens Stoltenberg: For bygging og drift av kraftledninger kreves konsesjon etter bestemmelsene i energiloven. Viktige elementer i denne behandlingen er regional systemplanlegging, forhåndsmelding, søknad om konsesjon, vedtak i Norges vassdrags- og energiverk og eventuell klagebehandling i Nærings- og energidepartementet. De berørte kommuner trekkes inn i alle disse faser av saksbehandlingen, som må regnes som et meget omfattende konsesjonssystem.

I likhet med plan- og bygningsloven regulerer ikke energiloven utelukkende sektorinteresser, men legger opp til en total avveining av ulike hensyn hvor arealbruk står sentralt.

Planlegging og bygging av kraftledninger må også behandles etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det eksisterer derfor et tosporet system for saksbehandlingen av slike tiltak. Bygging av kraftledninger kan ikke settes i verk før bestemmelsene i begge lovene er fulgt.

Jeg ser klart behovet for å få samordnet plan- og bygningsloven og energiloven. Embetsmenn i Nærings- og energidepartementet og Miljøverndepartementet ser derfor nå på mulighetene for å arbeide fram nødvendige samarbeidsrutiner for å få en parallell behandling av kraftledningssaker etter de to lovverk. På denne måten kan vi oppnå at kommunene så tidlig som mulig får anledning til å behandle og innpasse kraftledninger i planer etter plan- og bygningsloven.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, sjølv om det ikkje var heilt i tråd med ynsket i spørsmålet.

Eg er elles svært oppteken av at kommunane i slike saker ikkje skal sitja att med svarteper og vera den instans som må føra bevis for at kraftliner av slike dimensjonar er helsefarlege og miljø- og kulturfiendtlege. Konsesjonssøkjaren må vera den som fører bevis for at kraftlinene ikkje er til skade for noko eller nokon.

Fram til i dag har det nesten vore fritt fram for kraftdistributørane å byggja linene der det er mest rasjonelt. Folk finn seg ikkje i det lenger! Røynslene med konsesjonshandsaminga i NVE er at dette organet ikkje er det rette til å handsama slike saker.

Det rette ville vera at kommunane overtek konsesjonshandsaminga etter plan- og bygningslova. Med det sikrar ein at det vert teke omsyn til lokale tilhøve, samstundes som høgare instansar kan overprøva dette dersom nasjonale interesser skulle tilseia det.

Mitt spørsmål til slutt er: Når kan vi venta resultat av initiativet frå statsråden - eg oppfatta det slik at det alt var tatt - til den samordninga han nemnde mellom energilova og plan- og bygningslova?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg tør ikke si noe nøyaktig om når resultatet av det arbeidet som er satt i gang, vil foreligge. Men vi tar sikte på at det skal kunne skje rimelig raskt, fordi også vi ser behovet for en sterkere grad av samordning av de to lovene, spesielt siden vi står overfor en del konkrete og til dels omstridte prosjekter i nær framtid.

Vi står her overfor to hensyn som iblant kan være motstridende: dels hensynet til framføring av kraft på en økonomisk og teknisk forsvarlig måte og dels hensynet til lokalbefolkningens ønske - noe jeg selvfølgelig forstår - om ikke i for stor grad å ha kraftledninger i sin nærhet. Det å forene disse to hensynene vil være en krevende oppgave, uansett hvilket lovverk vi anvender.