Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

Spørsmålet om mineralleiting i Finnmark er blitt aktualisert den siste tida etter at Rio Holding Norway A/S har søkt om eksklusive rettigheter i forbindelse med leiting etter og eventuell utnytting av slike mineraler. Blant annet er verken Finnmark fylkesting eller Sametinget forespurt.

Vil departementet ta et initiativ for at Sametinget og fylkestinget skal bli hørt i denne forbindelse?

Statsråd Gunhild Øyangen: Statskog forvalter statens grunn i Finnmark. Forvaltningen av grunnarealene skjer i samsvar med det generelle lovverk som gjelder for all grunn i landet, samt lov av 12. mars 1965 om statens umatrikulerte grunn i Finnmark og forskrifter gitt ved kgl. resolusjon.

Bestemmelser om høringsinstanser ved salg og bortleie av grunn og rettigheter er gitt i forskriftene. Fylkestinget og Sametinget er ikke høringsinstanser ifølge gjeldende forskrifter.

Den 14. juli 1993 søkte Rio Holding Norway A/S, datterselskap av det britiske selskapet Rio Tinto Zink Mining & Exploration Ltd., om en tre års eksklusiv leterett etter ikke mutbare mineraler, blant annet diamanter, i et område som omfatter det vesentligste av Finnmarks areal. Siden søknaden gjaldt en leterett og ikke salg eller bortleie av grunn eller rettigheter, ble søknaden ikke sendt på høring. Denne behandlingsmåten er i samsvar med den praksis som er etablert for behandling av slike søknader.

Den 23. august 1993 gav Statskog selskapet en erklæring om rett til leting og prøvetaking med hensyn til ikke mutbare mineraler. Erklæringen gir ikke selskapet enerett og ingen rett til kjøp eller leie av arealer eller rettigheter. Videre inneholder den bestemmelser om at selskapet er forpliktet til å forholde seg til bestemmelser i norsk lov og å søke nødvendige tillatelser i henhold til blant annet plan- og bygningslov, motorferdsellov og kulturminnelov. Reindriftsinteresser skal respekteres, og ved interessekonflikter i et område kan leteretten trekkes tilbake. Leteretten opphører ved utgangen av 1996.

Selskapet har på nytt søkt om enerett til leting og eventuell framtidig utvinning.

Etter henvendelser fra Sametinget ble alle relevante saksdokumenter oversendt dit samtidig som det ble gjort oppmerksom på at en eventuell uttalelse fra Sametinget ville bli tatt med i vurderingen av om selskapet burde få enerett til leting og utvinning.

Saken er ikke sendt fylkestinget for høring fordi fylkestinget etter gjeldende forskrift ikke er høringsinstans. Dersom fylkestinget likevel ønsker å uttale seg, vil det bli tatt hensyn til det.

Regjeringen er for øvrig av den oppfatning at Sametinget bør høres i saker som gjelder større inngrep i naturområder hvor de samiske interesser er tungtveiende. Sametinget vil for framtiden bli hørt i tilsvarende saker, og forskriften vil bli endret i tråd med dette.

Reidar Johansen (SV): Jeg vil takke statsråden for et meget fyllestgjørende og til dels meget positivt svar. Men det er ennå en del problemer å rydde av veien i forbindelse med den aktuelle saken, fordi det er et multinasjonalt selskap som faktisk har søkt om eksklusive rettigheter til å leite etter, eventuelt å drive ut, både mutbare og ikke mutbare mineraler i over halve Finnmark.

Slik leiting og/eller drift er også hjemlet både i lov av 1952 om mineralleiting og i lov av 1972 om bergverk. I begge disse lovene stilles det etter § 5 krav om forhåndsvarsel, rett nok ikke definert til offentlig organ som har vært inne i debatten til nå. Det som gjør det ekstra alvorlig, er at i det brev som er sendt de respektive kommunene, krever RHN - Rio Holding Norway - faktisk en forkjøpsrett dersom man ønsker å drive gruvevirksomhet.

Vel nok har statsråden vist positiv holdning overfor sameting og fylkesting i den aktuelle sak, men saken er av en slik karakter at det er mulig man nå også bør gi Sametinget mulighet til å uttale seg før man fatter en endelig avgjørelse i saken.

Statsråd Gunhild Øyangen: Sametinget vil bli tatt med på råd i denne saken.