Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 3. november 1993

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 29

Syver Berge (Sp): Eg stiller følgjande spørsmål til nærings- og energiministeren:

Tre tyske statsborgarar har kjøpt 300 da jord/landareal med 14 bustadeinheiter og eit service-senter i Hamarøy kommune i Nordland.

Er statsråden innstilt på å gje konsesjon i dette høve?

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten og andre har uttrykt sin bekymring over at vi skal komme i en situasjon der utlendinger, uten kontroll, kjøper opp sommerhus i Norge på bekostning av nordmenn. Det har i den forbindelse vært en del fokusering på danskenes regler om erverv av fritidseiendommer som beskytter mot utenlandske oppkjøp av danske sommerhus. Dette er noe vi også er opptatt av i Norge, og i EF-forhandlingene har vi derfor, som landbruksministeren har vært inne på tidligere i dag, reservert oss i forhold til EFs gjeldende regelverk med sikte på å finne en hensiktsmessig form for konsesjonsregulering av fritidseiendommer.

Disse reglene og spørsmålene omhandler imidlertid fritidseiendommer til privat bruk. Den aktuelle saken gjelder noe annet, nemlig et ønske om å drive næringsvirksomhet i Norge. Det er her også andre hensyn og vurderinger som kommer inn, noe som blant annet avspeiles i at det er Nærings- og energidepartementet som er tillagt avgjørelsesmyndighet i denne type saker.

For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at når ervervet gjelder så store arealer som her, reguleres forholdet av den alminnelige konsesjonsloven av 1974. Denne loven gjelder både utlendinger og nordmenn. Norge vil derfor kunne beholde loven uendret, uavhengig av EØS-avtalen eller for den saks skyld norsk medlemskap i EF.

Det viktigste for meg i denne saken er at det sikres arbeidsplasser og eventuelt skapes nye. Det at det finnes personer som er villig til å satse på virksomheter i Norge er for meg i utgangspunktet viktigere enn hvor disse personene kommer fra.

I denne sammenheng vil jeg framheve at den forrige eier måtte selge. Senteret gikk dårlig og ble solgt på tvangsauksjon til Nordlandsbanken. På det tidspunktet banken ville selge eiendommen videre, var det kun én interessent; de tre tyskerne. At norske kjøpere i den senere tid har vist interesse for å kjøpe feriesenteret, er et moment som kommer inn ved vurderingen av om de tre tyskerne skal gis konsesjon. Vurderingen av de lokale interessentene som alternative eiere av eiendommen vil skje på bakgrunn av deres planer for senteret. Deres forslag vil så bli vurdert opp mot utviklingsplanene fra de tyske kjøperne. Hvilken løsning som til slutt blir valgt, vil bero på en helhetsvurdering av hvem av de to interessenter som vil gi den beste utviklingen av feriesenteret i framtiden.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet om jeg er innstilt på å gi konsesjon i dette tilfellet, er det for tidlig å si noe om det. Som representanten vet, kom saken til departementet for få dager siden, og vi vil ta den tiden vi trenger til å gå gjennom saken før vi tar endelig standpunkt. Jeg kan imidlertid forsikre at dersom det blir gitt konsesjon til de utenlandske søkerne, vil dette skje på vilkår som kan sikre at virksomheten på Sommersel Feriesenter drives på en måte som er forenlig med norske interesser.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret, som eg tolkar slik at næringsministeren treng tid på denne saka, og det kan vere positivt.

Formålet med spørsmålet var å teste kor langt Regjeringa var komen med internasjonaliseringa. For då St.prp.nr.100 (1991-1992), EØS-avtala, vart behandla, vart det som statsråden sa, stilt mange spørsmål ved dette med kjøp av fritidseigedommar i Noreg av utanlandske statsborgarar. Og når det gjeld denne saka, er det ei samansett sak, og det er ikkje så enkelt berre å definere dette som ei bedrift. Men det Regjeringa svarar når det gjeld dette med fritidseigedommar, er at EØS-avtala, Vedlegg XII, har føresegner som inneber at Noreg kan halde ved lag gjeldande nasjonal lovgjeving som stiller krav om at kjøparar av fritidseigedommar skal vere busette i landet. Meiner statsråden at det vil vere rett å selje ein eigedom på 300 daa på Hamarøy til tre tyskarar utan at ein då stiller krav om bu- og driveplikt?

Statsråd Jens Stoltenberg: Spørsmålet om bo- og driveplikt refererer seg til landbrukseiendommer. Dette er en sak som handler om næringseiendommer, og derfor stiller saken seg noe annerledes i forhold til spørsmålet om bo- og driveplikt, som ikke kommer inn i forhold til næringseiendommer på samme måte som det kommer inn i forhold til konsesjoner når det gjelder landbrukseiendommer.

Vi anser dette som en næringseiendom, fordi det er en næringsvirksomhet som foregår der. Riktignok består næringsvirksomheten av flere hytter - ikke boenheter, men vi må heller si feriehytter. Det er fullt mulig for departementet å sikre seg mot at det eventuelt skulle splittes opp i feriehus at man i konsesjonsvilkårene eventuelt stiller krav knyttet til at dette fortsatt drives som en næringsvirksomhet og ikke deles opp i fritidseiendommer. Men det er den type spørsmål departementet vil komme tilbake til når vi har gått gjennom søknaden. Det er god tradisjon i Norge for at vi foretar en forsvarlig saksbehandling før vi tar den endelige beslutningen. Det er den forsvarlige saksbehandlingen departementet nå holder på med.

Syver Berge (Sp): Senterpartiet har eit klart syn i saker som denne, og vi vonar næringsministeren legg seg det på minne i den vidare behandlinga.

I møte med internasjonal kapital er det nødvendig å ha og bruke lovverket for å sikre samfunnsmessige interesser og kontroll. Konsesjonslovene må betrast og brukast meir aktivt - ikkje undergravast, slik Arbeidarpartiet og Høgre gjev uttrykk for at dei vil. Vi har i dette landet brukt lovverket for å styre ut frå samfunnsmessige mål og dermed sikre norske interesser og norske arbeidsplassar.

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg er litt usikker på om det siste innlegget fra representanten var et spørsmål til meg eller mer en appell ut fra Senterpartiets syn på konsesjonslovene.

Arbeiderpartiet vil ikke undergrave konsesjonslovene. Vi er opptatt av å bruke dem som et viktig styringsverktøy, og jeg gjentar det jeg sa i mitt svar: Når det gjelder den alminnelige konsesjonsloven, kan vi beholde den uendret uavhengig av spørsmålet om EØS-avtalen og uavhengig av spørsmålet om et eventuelt norsk medlemskap i EF.

Jeg regner med at når representanten sier at Senterpartiet har et klart og prinsipielt syn når det gjelder spørsmålet om konsesjon på næringseiendommer, går ikke det klare og prinsipielle syn på at man er imot enhver utlendings erverv av næringseiendommer i Norge. Det ville i tilfelle være et dramatisk brudd med den politikken både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har stått for i regjeringsposisjon opp gjennom årene.

Presidenten: Spørsmål 30 er alt besvart.

: