Jorunn Hageler (SV): Jeg vil stille administrasjonsministeren følgende spørsmål:

Signaler den siste tida kan tyde på at matvarekjedene RIMI og REMA 1000 ønsker å samarbeide på innkjøpssiden gjennom et nytt selskap. Det vil gi dem en tilnærmet monopolstilling på lavprismarkedet.

Vil statsråden be Prisdirektoratet eller det nye Konkurransetilsynet vurdere å hindre et slikt innkjøpssamarbeid, slik prisloven, og særlig den nye konkurranseloven, åpner for?

Statsråd Nils Olav Totland: Innkjøpssamarbeid vil normalt ikke ha virkninger som er i strid med pris- og konkurranselovgivningen. Slikt samarbeid bidrar normalt til mer effektive innkjøp til lavere priser for forbrukerne. Derfor har pris- og konkurransemyndighetene sett positivt på de ulike innkjøpsgrupperingene som er dannet i dagligvaremarkedet i den senere tid.

Etter at RIMI og REMA 1000 bebudet at de ønsket å opprette et felles innkjøpsselskap, har Prisdirektoratet vært i kontakt med representanter fra begge parter. Disse hevder at offentliggjøringen av planene om å danne en felles innkjøpsgruppe kun var et forsøk på å rette oppmerksomhet mot at andre innkjøpsgrupper oppnår rabatter som ikke gjenspeiler kostnadsbesparelser i industrien. Denne hensikten er nå oppnådd, og planene om innkjøpssamarbeid er derfor lagt på is.

Selv om planene om et innkjøpssamarbeid mellom RIMI og REMA 1000 foreløpig er lagt på is, ser jeg det som viktig at pris- og konkurransemyndighetene følger utviklingen på området nøye. Pris- og konkurransemyndighetene har fullmakt til å gripe inn mot konkurranseskadelig atferd både etter den någjeldende prisloven § 42 og etter den nye konkurranseloven § 3-10. Det er viktig at virkningene av samarbeid mellom de store aktører i markedet vurderes i forhold til disse inngrepsfullmaktene.

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at statsråden i dag kan bekrefte at det ikke blir noe av et slikt samarbeid. Jeg finner likevel grunn til å vise til det fremlagte nasjonalbudsjett for 1994. Der omtaler Regjeringen blant annet de store butikkjedene i kapitelet som heter Gjennomføringen av en mer aktiv konkurransepolitikk. Regjeringen sier at forbrukerne kan komme til å tjene på fremveksten av større og færre butikkjeder, men omtaler selv flere uheldige forhold ved utviklingen. Regjeringen omtaler også det økte samarbeidet mellom detaljist og grossist. Denne type samarbeid kan lede til økt kontroll med produksjonsprosessen og lavere kostnader. Markedsmakt kan utnyttes med uheldige effekter for pris og kvalitet. Mange mennesker er også etter hvert bekymret over den utviklingen vi har sett de siste årene med stadig sterkere lavpriskjeder. Nærbutikker er i stort antall blitt nødt til å stenge. Deler statsråden denne bekymringen, og hva gjør Regjeringen for aktivt å motvirke en slik utvikling?

Statsråd Nils Olav Totland: Det henger vel litt sammen med at man ser fordeler i hva forbrukerne - og jeg vil igjen gjenta at vi setter forbrukerne i sentrum - søker å få ut av det. Med de erfaringene vi har, er det også grunn til å ta med seg at det er et tilpasningsdyktig folk vi har. I nærbutikksammenheng innser gjerne statsråden at det er et problem, og at vi skal være årvåkne på det. Men vi ser også at nærbutikkene finner grupperinger og muligheter å samarbeide på. I en del av pressekommentarene som har omhandlet disse sakene, og jeg trekker da en tråd tilbake til forrige spørsmål, er det litt ulike synspunkter fra Distrikts-Norge også på slike spørsmål.

Jorunn Hageler (SV): Ja, det er et tilpasningsdyktig folk - av nødvendighet også. Vi har sett en stadig sterkere sentralisering de siste årene. Ute i distriktene er det særlig eldre mennesker som av forskjellige årsaker - ikke minst transport og helse - har fått en vanskeligere hverdag. Man kan påstå at forbrukerne, særlig de mest mobile, får ta på seg det meste av skylda for utviklingen. Ut fra en rent markedsliberalistisk tenkning er det riktig, men her er det jeg mener vi politikere har et overordnet samfunnsøkonomisk ansvar både for bosetting og miljø. Vi har ennå lover for å regulere dette, i hvert fall når det gjelder samarbeid som har skadelige virkninger for konkurransen. Slike lover må etter min vurdering nå tas i bruk for å gripe inn overfor sammenslåinger av det slaget som det var snakk om mellom REMA 1000 og RIMI, og jeg forstår statsråden slik at det har han tenkt å gjøre hvis dette skulle komme på tale igjen. Jeg er også glad for at statsråden vil følge utviklingen nøye.

Statsråd Nils Olav Totland: Må det være meg tillatt å si at representanten nå kanskje trakk spørsmålet litt bredt? Det gir meg anledning til også å vise til blant annet Gul bok, hvor Regjeringen har klare målsettinger om en enhetlig regionalpolitikk og strategier for en helhetlig regionalpolitikk. Det vil bli litt langt å sitere det, men alle vet at det er tilgjengelig for de fleste nå.