Roy N. Wetterstad (Frp): Jeg har stilt følgende spørsmål til helseministeren:

I et innslag i Dagsrevyen er det kommet frem at kreftdiagnoser blir stilt senere i Norge enn i andre vestlige land på grunn av mangel på undersøkelseskapasitet og teknisk utstyr.

Vil helseministeren ta initiativ for å få gjort noe med denne situasjonen, blant annet at flere sykehus utstyres med magnettomografer?

Statsråd Werner Christie: Magnetisk resonanstomografi, som også kalles MR, er en billeddannende teknikk som er av stor verdi i påvisning av mange kreftformer. MR kan gi detaljert informasjon om en svulsts spredning til naboorganer på et tidlig tidspunkt. MR kan også således bidra med gode forutsetninger for å avgjøre hvilken behandlingsmetode som er best, for eksempel operasjon eller strålebehandling.

Vi mangler ferske tall for dekning av MR-maskiner i andre land, men tall fra årsskiftet 1989-90 viste at antall MR maskiner i europeiske land var svært varierende. Med unntak av Sveits, som hadde flere maskiner i forhold til antall innbyggere enn de fleste land, varierte antall maskiner fra én pr. 500000 innbyggere til én pr. 3,5 millioner innbyggere. I Norge hadde vi i 1990 en lavere dekning enn Sverige og Finland, men en bedre dekning enn Danmark. I Norge er det i dag ni maskiner, dvs. en dekning på én maskin pr. ca. 460000 innbyggere.

Det må imidlertid presiseres at også en annen billeddannende teknikk, computertomografi, også kalt CT, er av meget stor nytte i påvisning av kreft. CT er en viktigere undersøkelse i diagnostikk av mange kreftsykdommer enn MR. Ofte kan CT også alene gi tilstrekkelig informasjon til klinikerne for at de kan gi korrekt behandling. CT-utstyr er i dag tilgjengelig ved de aller fleste norske sykehus.

MR-undersøkelser har hittil vært forbeholdt regionsykehusene. Sosialdepartementet har imidlertid bedt om en ny vurdering av dette spørsmålet. Departementets rådgivende utvalg for statlig styring av sykehusvirksomheten, det såkalte Heløe-utvalget, har anbefalt at MR-undersøkelser nå også bør være tilgjengelig ved sentralsykehus.

Heløe-utvalget har tilrådd at det de nærmeste årene bare gis anledning til utbygging av inntil to maskiner pr. år. En anbefaler en utbygging slik at dekningen i gjennomsnitt blir én maskin pr. 200000 innbyggere, med en noe større dekning i regionsykehusfylkene. Opplysninger fra fylkeskommunene tyder på et behov for 30 - 32 maskiner i Norge totalt sett. Betydningen av antall maskiner vil derfor avhenge av utnyttelsen av den enkelte maskin. For å sikre nødvendig personell er det anbefalt å følge en utbyggingsplan over en tiårsperiode. I tillegg til de ni maskiner som allerede finnes i dag, vil vi da få totalt sett ca. 32 maskiner.

Begrunnelsen for at man opprinnelig ønsket å begrense MR-utstyr til regionsykehus, var dels økonomisk, dels faglig. Utstyret er meget kostbart, men i løpet av noen år er MR-maskinen blitt vesentlig billigere. For fire - fem år siden kostet en maskin 20 millioner kr. I dag kan man få enklere modeller for 7 - 10 millioner kr. Tidspunktet for anskaffelse av slikt teknisk utstyr er således i dag økonomisk sett langt gunstigere enn bare for få år siden. Også faglige hensyn tilsier at teknologien bør spres, idet en økt erfaring med MR nå gir godt grunnlag for optimal utnyttelse av undersøkelsesmetoden i motsetning til tidligere.

Utbygging av maskinparken må ses i sammenheng med legebemanningen ved røntgenavdelingene. MR er en personalkrevende teknologi, og bemanningssituasjonen for røntgenleger er svært anstrengt over hele landet, idet det er mangel på utdannede spesialister i dette faget.

Sosialdepartementet støtter de tilrådinger som er gitt i denne saken, og vil følge opp utbyggingsplanen overfor fylkeskommunene.

Roy N. Wetterstad (Frp): Jeg vil takke statsråden for svaret. Det er positivt at man har planer om en utbygging, selv om jeg ikke synes den utbyggingen er offensiv nok.

For da å holde meg til de opplysningene som ble gitt i Dagsrevyen, hadde altså vi i Norge én magnettomograf pr. 500000 innbyggere, mens andre land som det kanskje er naturlig for oss å sammenligne oss med, hadde én pr. 100000 innbyggere. Jeg registrerte at opplysningene fra statsråden var litt annerledes. Han bekrefter imidlertid at MR har positive virkninger. Men jeg synes ikke det er holdbart at man unnskylder seg med at det ikke er personell nok til å betjene disse magnettomografene. Vil man da sørge for at det utdannes flere radiografer og radiologer og eventuelt annet personell som det er behov for, til å betjene disse?

Statsråd Werner Christie: Innføring av ny teknologi avhenger av flere forhold, først og fremst når teknologien kan gi den ønskede gevinst. Det er ikke bare avhengig av utstyret, men ikke minst av tilgjengelig kompetanse i form av utdannet personell, og i tillegg den erfaring de har med bruk av utstyret. Det er derfor ikke alltid gunstig å være først ute med å innføre teknologi, fordi den da som kjent er dyrest, og man kan risikere å skape forventninger som man ikke har kompetanse til å innfri, slik som representanten Wetterstad også var inne på.

Vi arbeider intenst med personellutbyggingsplaner både på legesiden og på radiografsiden. Det er som kjent allerede innført 30 pst. økning av opptaket på medisinstudiet, og vi arbeider nå grundig i samarbeid med de berørte miljøene for å sikre en bedre spesialistutdanning innen mange fag, også laboratoriefagene. I tillegg skal vi se nøye på utdanningen av laboratorie- og røntgenpersonell av teknisk art, som mange ønsker å benytte flere av i tilknytning til computertomografer, magnettomografer, strålebehandling for kreft m.v.

Roy N. Wetterstad (Frp): Jeg har også registrert at en privat klinikk har avertert etter radiograf for etablering og drift av magnettomograf, og vil spørre helseministeren om han synes det vil være et positivt bidrag i arbeidet for kreftbekjempelse å nekte en privat klinikk å bruke magnettomograf. For ytterligere å understreke den motviljen som har vært, må jeg minne om at det satt veldig langt inne i departementet at man ved Buskerud sentralsykehus fikk godkjent den magnettomografen som Kreftforeningen hadde samlet inn midler til.

Statsråd Werner Christie: Departementet er ikke innstilt på å nekte fornuftig utbygging av magnettomografer. Det som er poenget, er at utbyggingen bør skje i samsvar med en samlet plan og en fornuftig fordeling utover landet og med en best mulig utnyttelse av personalet og kompetansen.

Det som har skjedd når det gjelder etablering av et privat magnettomograftilbud i Oslo-området, er at det er startet opp et tilbud uten de godkjenninger som det stilles krav om etter forskrifter og med hjemmel i lover som er vedtatt i denne sal. Vi føler at vi har Stortinget i ryggen når vi går inn for en styring av utbyggingen av denne teknologien. Derfor ønsker vi å ha kontroll med det som skjer. Det er ikke lagt opp til at vi skal nekte dette private tilbudet, men vi har forutsatt at det private tilbudet, i likhet med andre, skal underkastes for det første en teknisk og faglig vurdering og også en fordelingsmessig vurdering. Det er også det spørsmålet det dreier seg om i forhold til Buskerud: Har vi personell til å drive det, og er det riktig lokalisering? Vi har funnet ut at det er det, og bevilgningen er da også gitt.