Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

Ved behandlinga av St.meld.nr.43 (1992-1993) bad Stortinget departementet om å vurdere konsesjonsreglene i forhold til kjøp av fritidseiendommer for utlendinger. Norge står overfor et sterkt press særskilt i forhold til EF/EØS i denne sammenhengen.

Når vil departementet imøtekomme Stortingets krav om ei slik vurdering?

Statsråd Gunhild Øyangen: EØS-avtalen medfører at industrikonsesjonslovens særregler om konsesjonsplikt for utenlandske statsborgere må oppheves. Nåværende regler kan opprettholdes inntil 1. januar 1995. Departementet vurderer for tiden hvilke endringer som det kan være hensiktsmessig å gjøre i konsesjonsloven av 1974 som en følge av EØS-avtalen. En tar sikte på å fremlegge en proposisjon for Stortinget til våren med forslag til lovendring.

Vi har i EF-forhandlingene reservert oss i forhold til EFs gjeldende regelverk med sikte på å finne en hensiktsmessig form for konsesjonsregulering av fritidseiendommer.

Reidar Johansen (SV): Jeg takker for svaret.

Landbrukskomiteen bad i Innst.S.nr.194 (1992-1993) om ei vurdering av konsesjonsreglene i forhold til kjøp av fritidseiendommer for utlendinger. I Dagbladet 16. oktober blir det slått fast at EF vil nekte Norge å kreve konsesjon for at EF-borgere skal kunne kjøpe slik eiendom.

Statsråden signaliserte at man skulle legge fram forslag til ny jord- og konsesjonslov. Da vil Stortinget få mulighet til å foreta ei brei vurdering av behandlinga av denne type saker.

Mens vi venter, blir i praksis jord- og konsesjonsloven praktisert meget liberalt. Stort sett får utenlandske søkere det de søker om, og det strider mot bo- og driveplikta, som i dag er et gjeldende prinsipp. Denne praksisen skaper presedens. Eksemplet Hamarøy, som vil bli tatt opp seinere i dag, kan bli et vendepunkt for denne praksis dersom en sier nei til salg.

Kan vi forvente at statsråden og departementet tar et initiativ for å stoppe den liberale praksis Norge har ført til nå, i hvert fall til Stortinget har behandlet den nye jord- og konsesjonsloven?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det har vært en stabil utvikling på det området som her blir tatt opp. Det blir gitt om lag 250 konsesjoner årlig, og det er en stabil utvikling.

Det som er på det rene, er at så godt som samtlige søknader fra utenlandske statsborgere om erverv av fritidseiendom blir imøtekommet. Vi har registrert svært få negative signaler fra lokalt hold på departementets praksis. Faktum er at lokale myndigheter generelt er meget velvillig innstilt til konsesjonssøknader fra utenlandske borgere.

Reidar Johansen (SV): Jeg takker for svaret. Det var for så vidt ikke overraskende.

Jeg skal ikke gå i dybden når det gjelder eksemplet Hamarøy, men den saken vil representere et lærestykke i hvordan oppkjøpspresset vil arte seg. Departementets håndtering av denne saken vil kunne skape en presedens.

Statsrådens svar var i og for seg ikke uventet. Det viser bare at departementets praksis undergraver gjeldende lovverk når Regjeringa kommer med et lovforslag hvor begrunnelsen er at den nye loven ikke vil bli noen realitetsendring i praksis. Utviklinga foregriper altså lovgivernes behandling av den enkelte lovsak. Det er effektiv EF-tilpasning, men også upassende og en beklagelig praksis.

Til slutt: Kan vi forvente at departementet ved det forslaget det vil komme med, vil stramme inn den liberale praksis og kanskje til og med fremme forslag om reell innstramming i den jord- og konsesjonslov som skal komme?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg kan ikke se at departementets praksis undergraver lovverket. Jeg vil også minne om at vi har omtrent samme praksis i dag som før EØS-avtalen og før EF-medlemskap kom på tale.

La meg også nevne at jeg har møtt folk som faktisk er sterke tilhengere av at nordmenn skal få kjøpe hus i Spania og Frankrike, men er sterkt avvisende til at utlendinger skal få kjøpe fritidseiendom i Norge. Jeg tror at vi må tenke gjennom våre holdninger akkurat på dette punktet.