Hilde Frafjord Johnsen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om høyere utdanning våren 1991 bad Stortinget om en egen stortingsmelding om studiefinansiering og studentvelferd. I to budsjetter har Regjeringen foreslått endringer i studiefinansieringen uten at en samlet stortingsmelding er blitt lagt fram.

Når kommer stortingsmeldingen?

Statsråd Gudmund Hernes: I forslaget til statsbudsjett heter det om dette spørsmålet:

Departementet vil følgje opp desse forslaga i den meldinga som ein legg fram for Stortinget i haust.

Som representanten er kjent med, er det i forslaget til statsbudsjett foreslått både forbedringer og endringer i studiefinansieringen. Dette er forslag som vil bli mer utførlig presentert i meldingen. Stortinget vil således få anledning til å forholde seg til forslagene i budsjettet sett i lys av den helhetlige vurdering som vil komme i meldingen.

Denne prosessen er nå kommet så langt at jeg kan fastsette framleggelsestidspunktet til den 12. november.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Det er lite gunstig at en nå skal behandle et statsbudsjett med så store konsekvenser for studentenes økonomi uten at en ser de ulike virkemidlene i sammenheng gjennom en stortingsmelding. Da ville en unngå en bit-for-bit-politikk overfor studentene.

Det er nå likevel bra at vi endelig skal få stortingsmeldingen om studiefinansiering på bordet. Jeg regner med at meldingen inneholder følgende tiltak: En opptrappingsplan for økt stipendandel til minimum 30 pst. - fra Kristelig Folkepartis side vil vi helst opp i 40 pst. - en bedring av tilbakebetalingsvilkårene med blant annet lavere rente, en forbedring av ordningene for studenter med barn og en justering av kostnadsnormen. Det ville være gledelig om statsråden kunne bekrefte dette.

Statsråd Gudmund Hernes: Stortinget vil få anledning til å vurdere de ulike forslag samlet når meldingen kommer, og det som er det gunstige, er at de kan vurderes i sammenheng med et budsjett. Det betyr at alle partier, inklusive Kristelig Folkeparti, også er nødt til å se de forslag de kommer med, i sammenheng med de eventuelle kutt de måtte foreta, slik at det ikke bare blir rene ønskeutsagn. Vi har jo sett noen av de forslag til kutt som Kristelig Folkeparti har kommet med for å finansiere den opptrapping de nå har lagt opp til, for eksempel kutt i sykelønnsordningen og innføring av en karensdag.

Når det gjelder meldingens innhold, er det nok ikke rimelig at jeg legger fram det her, gitt at meldingen skal legges fram den 12. november.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg forstår at statsråden ikke vil gå inn på noe av innholdet i den bebudede stortingsmeldingen om studiefinansiering. Statsråden har imidlertid tidligere lovt at han vil gjenreise heltidsstudenten. Jeg vil derfor stille statsråden følgende spørsmål: Kan han bekrefte at han i forbindelse med den stortingsmeldingen han snart skal legge fram, vil la ord følges av handling og i praksis sørge for en gjenreisning av heltidsstudenten - i motsetning til de signaler studentene har fått de siste ukene?

Statsråd Gudmund Hernes: Representanten sier på den ene side at hun aksepterer at jeg ikke legger fram meldingens innhold her, samtidig som hun ber meg bekrefte hva meldingens innhold skal være og også hva de ulike forslag går ut på. Som jeg sa i mitt første tilleggssvar, er det klart at det må ligge i selve meldingen.

Men det er én ting jeg likevel vil nevne her, og det er at de som forutsetter at omfanget av studier - altså graden av heltidsstudium - bare er bestemt av studiefinansiering, tar feil. Det enkle prov på det finner man ved at alle norske studenter er finansiert på samme måte, og likevel varierer antallet timer de bruker i de ulike studier, svært, og det varierer med måten studiene er organisert på. Så de som tror at man bare ved å endre finansieringen kan få en heltidsstudent på plass, tar nok dessverre feil.