Ellen Chr. Christiansen (Frp):

Studentene ved Økonomisk College i Oslo står i fare for å bli nektet eksamen fordi de mener de som studenter ved en offentlig høyskole ikke kan pålegges å betale skolepenger og derfor nekter dette. Problemet skyldes at Oslo kommune og staten ikke har blitt enige om vilkårene for en statlig overtakelse av høyskolen.

Vil kirke-, utdannings- og forskningsministeren sørge for at studentene får ta eksamen?

Statsråd Gudmund Hernes: Høgskolen Økonomisk College i Oslo drives som en avdeling av Oslo Handelsgymnasium, med et særskilt driftstilskott fra staten. I budsjettforslaget for 1994 er det foreslåtte tilskottet 6841000 kr, jfr. kap. 274, post 60. Det er regnet med et studenttall på 300. Utdanningstilbudene ved høgskolen er vurdert av Nasjonalt koordinerende utvalg for godkjenning av eksamener. Studentene får gjennom denne godkjenningen anledning til å bygge videre på sine studier innenfor høgskole- og universitetssystemet.

Det er noen år siden de siste fylkeskommunale høgskolene ble overtatt av staten. Det var de maritime høgskolene og musikkonservatoriene. Det har fra departement og storting vært skissert som forutsetning for overføring av fylkeskommunale høgskoler til staten at staten skulle få rammeoverføring av den delen av utgiftene som staten ikke dekker, dvs. en del av driftsutgiftene og husleie. Der høgskolene har hatt egne bygninger, er disse blitt overført vederlagsfritt.

Departementet har lagt disse prinsippene til grunn i sine drøftinger med Oslo kommune. Vi har hittil ikke fått gehør i kommunen for disse prinsippene, som altså bygger på prinsipp for tidligere statsovertakelser og stadfesting av Stortinget. Vi har ikke kunnet se at det er rimelig at noen får unndra seg slike forpliktelser - som altså ellers er akseptert. Dersom staten skulle overta kommunens utgifter, ville disse måtte dekkes ved en reduksjon av driftsutgiftene ved de øvrige høgskolene.

Oslo kommune har opplyst at den fra høsten 1989 tok ut et tilskott til Økonomisk College fra sitt driftsbudsjett og forutsatte en utgiftsandel på ca. 2 millioner kr dekket delvis av studentene og delvis gjennom omorganisering av studiet. Denne løsningen ble valgt istedenfor å redusere virksomheten.

Det er ikke tillatt å kreve skolepenger av elever i videregående skoler som drives av fylkeskommunene. Ved statsinstitusjoner er det heller ikke anledning til å ta egenandeler fra studentene når utdanningens omfang overstiger et halvt år. Økonomisk College må formelt sett antas å ligge utenfor begge disse systemene. Formelt sett går høgskolen heller ikke inn under lov om private høgskoler, der det ville vært anledning til å kreve inn skolepenger.

Oslo kommune opplyser at høgskolen har gitt informasjon i studieplan og opptaksbrev om at det er en egenandel som skal betales. Studentene forutsettes så å ha akseptert kravet om egenandel når de tar imot studieplass. Kommunen opplyser videre at studentene har igangsatt betalingsnektelse når det gjelder egenandelen. Men det er verken fra høgskolens eller fra skolesjefens side gitt uttrykk for at studentene av den grunn ikke skal få gå opp til eksamen. Det opplyses at eventuelle konsekvenser av betalingsnektelsen ikke er vurdert.

Det er min oppfatning at det formelle forholdet når det gjelder betaling av skolepenger ved denne høgskolen, er uklart. Det er ikke departementets oppgave å avklare dette, ei heller har vi myndighet til det. Det er opp til Oslo kommune som skoleeier å avklare det spørsmålet som er reist. Det er imidlertid sterkt ønskelig sett fra departementets side at en når det gjelder høgskolens framtidige driftsforhold, nå kan finne en løsning. Enten må høgskolen føres inn i den nye høgskolen i Oslo på de vanlige vilkår for statsovertakelse som jeg har nevnt, eller så må kommunen sørge for at den eventuelt blir forsøkt etablert som en privat høgskole og drives i samsvar med det lov- og regelverk som da vil gjelde.

Ellen Chr. Christiansen (Frp): Jeg takker statsråden for å ha klargjort at studentene vil få anledning til å ta eksamen, og at det sannsynligvis ikke ligger noen hindringer i veien for det. Men jeg syns det er litt for enkelt kun å vise til at dette formelt sett ikke er noen statsinstitusjon og formelt sett heller ikke noen privat institusjon. Derfor er dette et sånt mellomtilfelle hvor man ikke ønsker å ta stilling til om man bør ta skolepenger eller ikke.

Prinsippet om at det ikke skal innkreves skolepenger er et ganske fundamentalt prinsipp. Man har tidligere alltid avvist skolepenger for høyere utdanning som er statlig. Og spørsmålet er om det er særlig akseptabelt at man har en offentlig høyskole som tar skolepenger og på en måte gjemmer seg bak det faktum at staten og kommunen ikke blir enige. Jeg vil derfor få stille følgende tilleggsspørsmål: Syns ikke statsråden det er et problem rent prinsipielt at vi her står overfor en offentlig høyskole som faktisk krever inn skolepenger?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg kan være enig i at dette er et problem, men det er altså ikke mitt problem, det er Oslo kommunes problem, og kommunen må avklare om den ønsker å drive denne skolen videre. Vi mener det ville være riktig at staten overtok skolen, men hvis staten skal overta den, må det skje på de samme vilkår som ellers følges, og etter de retningslinjer som Stortinget har gitt.

At studentene i dette tilfellet har kommet i en vanskelig situasjon, er et problem de må ta opp med skolens eier.

Ellen Chr. Christiansen (Frp): Jeg ville trodd at statsråden, som den som har det øverste ansvar for høyere utdanning her i landet, ville gjøre noe annet enn bare å vaske sine hender når det dreier seg om et prinsipielt spørsmål av denne karakter.

Det er studentene som er de store taperne ved at staten og Oslo kommune ikke greier å bli enige. Forhandlinger mellom staten og kommunen har jo pågått med ulike mellomrom i mange år, og samtidig har studentene vært de som har måttet bidra ved å betale det mellomlegget som kommunen mener den ikke har økonomisk mulighet til å dekke og staten mener det ikke er statens ansvar å dekke. Er ikke statsråden også av den oppfatning at denne konflikten kunne vært løst dersom man hadde valgt å vise litt mer romslighet fra statens side i forhandlingene med Oslo kommune, og særlig hvis man samtidig tar med det faktum at Oslo er det fylket som desidert kommer dårligst ut når det gjelder overføring av midler fra staten til fylkene?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er litt forundret over det prinsipielle grunnlag for denne argumentasjonen. Jeg ville trodd at man særlig i Fremskrittspartiet ville verdsette at en statsråds myndighet ikke er ubegrenset. Det er altså ikke slik at jeg uten videre kan beslaglegge, nasjonalisere eller sosialisere denne skolen og legge den inn under mine vinger. Det trodde jeg Fremskrittspartiet ellers fant som en fornuftig del av vår samfunnsorden.

Det andre jeg syns er problematisk på et prinsipielt grunnlag, er hvis den statlige myndighetsutøvelse skulle være vilkårlig i den forstand at man ikke fulgte de samme regler og prinsipper for alle kommuner. Det jeg har gjort gjeldende, er at vi gjerne kan overta denne skolen, vi kan gjerne legge den inn under høgskolen i Oslo, men da må vi følge de samme prinsipper som gjelder for andre kommuner. Jeg kan ikke etter eget forgodtbefinnende lage spesialregler for Oslo, selv om de som er representanter fra Oslo, i en del sammenhenger ville syns det var gunstig.